Isfjellsalat er en videre oppdrett av salat og er nå veldig populær. Det er ikke mye å ta hensyn til fra såing til høsting. Salaten kan dyrkes i potter fra mars eller april eller sås rett i utebedet. Det er fornuftig å så denne salaten i etapper slik at den kan høstes til høsten. Siste mulige dato for såing er derfor juli.
Trinn å følge:
- Jorden skal være løs og næringsrik
- Såing fra mars til høyst juli
- Fjern ugress og løsne jorda med jevne mellomrom
- Gjødsle med kompost om nødvendig
- Sørg alltid for at det er nok vann
- Beskytt mot skadedyr med kulturnett
Solrik beliggenhet er viktig
Frøene trenger ikke gå veldig dypt ned i jorden fordi isfjellsalat trenger solen for å spire. For å gjøre dette må en temperatur på 10 til 15 grader nås slik at frøene kan spire tilstrekkelig. Vann godt etter såing og hold alltid fuktig. Som alle salater trenger også denne mye vann. For at isbergsalaten skal kunne utvikle seg godt, bør de enkelte hodene være 30 centimeter fra hverandre. Hvis plantene er for nærme, fjerner du bare de svakeste. Dette skaper plass og lar de sterke plantene utvikle seg bedre.
Løsne jorda regelmessig og gjødsle
Slik at isbergsalaten får alt den trenger, bør jorda løsnes jevnlig med en rive. Det er også viktig at det tilsettes gjødsel regelmessig slik at salaten får alle næringsstoffene sine. Enkel kompost egner seg til dette og kan blandes inn ved raking. Dette fjerner også ugresset samtidig, da dette må gjøres regelmessig. Dette var alle kravene til isbergsalat. Du kan høste etter ca 2 eller 3 måneder. Som alle grønnsaker er det best å høste dem tidlig om morgenen.
skadedyr liker også salat
Skadedyr inkluderer også snegler. Disse kan ganske enkelt samles eller en passende felle kan settes opp. Det som hjelper uten å ty til kjemikalier er sneglehetter. Disse legges ganske enkelt over ungsalaten slik at sneglene ikke lenger kan komme til den. Men også gamle blomsterpotter hvor bunnen enkelt fjernes og enkelt legges over salaten. Dette gjør at sneglene ikke lenger kan komme til de deilige unge bladene. For når isfjellsalaten er større, liker ikke sneglene lenger de mørkere bladene. Men hvis hagen har et sunt miljø, så gir den også snegledrepere som finnes i naturen. Dette inkluderer fugler og pinnsvin, fordi de elsker snegler og spesielt de glupske sneglene. Naturen kan også hjelpe seg selv.
Cutter spiser salaten
For å unngå disse ekle skadedyrene i hagen bør du legge et kulturvernnett over salaten. Dette hindrer nattsommerfuglen i å legge eggene sine og hagen forblir fri for disse skadedyrene. Siden de lever under jorden og spiser røttene, er det ingen annen måte å bekjempe dem på. Disse kulturnettene beskytter også andre grønnsaksplanter som ellers kan bli infisert. Disse skadedyrene kan identifiseres ved å søke i jorda. Hvis noen finner en slik larve, vil den krølle seg sammen ved berøring. Å plukke opp hjelper, men er ikke effektivt. Derfor er mottoet her at forebygging er bedre enn ingen salat. Disse kulturnettene hjelper også mot bladlus samtidig.
Høste isbergsalat riktig
For å høste den modne salaten, bør hodet kuttes av like over bakken. Som regel er det en salat som er naturlig ren. I egentlig forstand trenger det ikke å vaskes. Men siden vi er så vant til det, kan det vaskes i stillestående vann. Så er det bare å sentrifugere i salatsnurren. Hvis fluer angriper deg, kan du ganske enkelt tilsette s alt i vannet. Så disse fluene faller rett og slett av og salaten må da bare vaskes igjen i klart vann. Det gjelder også bladlus, som liker å spise salat like mye som vi mennesker gjør. Fremfor alt kan denne salaten enkelt oppbevares i grønnsaksrommet. Spesielt den lange holdbarheten gjør dette enda mer populært. Hvis salaten allerede er kuttet, er det bare å legge den i en plastpose og deretter sette den i kjøleskapet.
Lett å ta vare på med gode resultater
Enten den dyrkes i potter eller sås direkte i bedet, er isbergsalat ikke særlig krevende. Derfor, som salat, kan den enkelt plantes av nybegynnere. Med denne salaten er det nesten garantert innhøsting så lenge du ikke glemmer å vanne. Det som gjør denne salaten så populær er variasjonen i hvordan den kan kles. Dette er også fordi isbergsalat forblir sprø og frisk selv etter å ha vært kledd i lang tid. Spesielt hvis det er grillfest må salaten vente litt til. Hvis det er nok næring i jorden og hvis ugresset fjernes regelmessig, blir det rikelig høsting. Den bør imidlertid beskyttes mot en plutselig kulde. Isfjellsalat liker ikke noe under 10 grader. I motsetning til navnet tåler den ikke is og snø. Så du har garantert alltid frisk salat fra hagen.
Dyrking og stell av isfjellsalat
Isbergsalat kan sås i potter eller direkte utendørs fra mars eller april. Det er fornuftig å så i flere stadier slik at du kontinuerlig kan høste fersk salat. Siste mulige dato for dette er juli. Det tar to til tre måneder fra såing til høsting, så du kan høste på denne måten til høsten.
Isbergsalatfrøene er bare lett dekket med jord fordi de trenger nok lys for å spire. Etter såing blir jorda vannet og holdt jevnt fuktig i den påfølgende perioden. Ved en temperatur på 10° til 15°C skjer spiring innen en til to uker. Ved utplanting i hagen står plantene med ca. 30 centimeters mellomrom slik at hver enkelt kan utvikle et tilstrekkelig stort hode. Hvis de sås direkte i et bed, bør de svakeste plantene fjernes.
Isfjellsalat foretrekker et solrikt til delvis skyggefullt sted i hagen og veldrenert og næringsrik jord. I perioden når hodene utvikler seg, trenger den nok vann. Regelmessig hakking holder bedene fri for ugress, ellers krever ikke isfjellsalaten noen spesiell stell. Ytterligere gjødsling er ikke nødvendig hvis jorda jevnlig tilføres litt kompost. Den beste måten å høste isfjellsalat på er å kutte av hele hodet rett over bakken. Som med mange andre grønnsaker, er den beste tiden å høste tidlig på morgenen.
Plante- og stelltipsene oppsummert:
- Såing: fra mars
- Plassering: sol til delvis skygge
- Jord: løs og næringsrik
- Planteavstand: 30 centimeter
- Sørg for tilstrekkelig vanning
- Befruktning: ikke nødvendig
Bruke isbergsalat
Fordi bladene har en fast struktur, passer isbergsalat ikke bare til å servere forretter på bladene, men også til burgere eller som en frisk salatskål. Bladene kan brukes til å servere en sidesalat veldig godt, selvfølgelig på en liten tallerken eller i en liten bolle. Isfjellsalat elsker et mildt klima, og det er grunnen til at dyrkingen ikke alltid er vellykket på våre breddegrader. Voksende områder har en tendens til å være Spania, Frankrike, Italia og Sør-Tyskland. Den trenger varme fra bakken og oppover, så å dyrke den er litt vanskelig. Isbergsalat er tilgjengelig i supermarkeder og grønnsakshandlere hele året, selv om importerte salathoder er tilgjengelige her.
Isbergsalaten har ikke bare lang holdbarhet (opptil 2 uker i grønnsaksrommet), den beholder også friskheten selv etter at den allerede er kuttet. Bare pakk det kuttede salathodet inn i matfilm, så holder det seg i kjøleskapet en uke til. Isbergsalat er også naturlig ren. Dette betyr at det ikke er behov for å vaske de enkelte arkene. De ytre, løse bladene fjernes før tilberedning og salaten kan enkelt kuttes i fine strimler. Hvis du fortsatt vil vaske det, er det bedre å gjøre det svømmende. Etter vask, sentrifuger du og tilbereder, for eksempel salat. Siden salater for det meste består av vann, er de trygge å spise, de gjør deg ikke feit og har også lite kalorier.
