Granitt er et eksklusivt byggemateriale som ikke bør installeres uten detaljerte monteringsanvisninger. Du kan imidlertid gjøre den mest anbef alte åpne leggingen av granittplater selv, selv med en underkonstruksjon:
Trenger belegget av granittplater en underkonstruksjon?
1. Dersom et dekke av granittplater utsettes for store belastninger, f.eks. Hvis det for eksempel skal kjøres kjøretøy på, trenger også dette underlaget en spenstig underkonstruksjon:
- Som et elastisk underlag for kjøretøy må det påføres minst 25 cm grus-sandblanding (kornstørrelse 0/32) under overflaten
- Frigjør området som skal asf alteres fra jord på ønsket dybde
- For underlagssjiktet som kan kjøres på, må du grave 29 til 31 cm avhengig av underlag + tykkelse på platene (minst 3 cm)
- Det må lages en gradient slik at regnvann kan renne bort
- Vanligvis settes en gradient på 2,5 prosent
- Grus-sandblandingen er nå jevnt fordelt på toppen
- Komprimer dette laget med en vibrator
- Sengetøyet, 4 til 6 cm med knust sand eller fint flis, legges på dette underlaget.
- Dette utjevningslaget fordeles horisont alt med en lang aluminiumslekt
- Dette kalles trekking, tidligere lagt trekkjern eller tau på sidene fungerer som et hjelpemiddel
- Dette laget komprimeres også og fylles igjen om nødvendig
- Hold alltid et øye med ønsket gradient
2. Dersom granittplatene kun brukes av fotgjengere, er rundt 15 cm bærelag tilstrekkelig. For eksempel til terrasseplater i granitt, som best legges løst på en seng av grus eller sand. Her sørger den høye vekten av granittplatene for at platene er sikkert plassert, og underlaget av sand eller grus sørger for god vannavløp, noe som er helt nødvendig for at granittplatene ikke skal lide noen skade på sikt. Slik går du frem:
- Jordundergrunnen er gravd ut til en dybde på rundt tjue centimeter
- Også her er det innført en liten skråning for vannavløpet
- Dekk området med en fleece hvis bunnen av den utgravde gropen er fuktig eller løs
- Fyll området med det første laget med 5 cm grus
- Komprimer dette laget, du trenger en vibrator for å gjøre dette
- Fyll det andre og siste laget med finflis
- Dette laget er komprimert igjen
- Hvis høyden på sengen er riktig (mål med veiledning og vater), foretas følgende fradrag:
- Mal det ferdige laget rett med nalen (ta hensyn til helningen)
- Alternativet er å legge på platestøtter, som er basert på den respektive produsentens anvisninger
3. Hvis du ønsker å legge granittplater på betong, kan du komme over tanken om at det ikke er mulig. Det er ikke helt sant, men forutsetningen er at betongoverflaten er intakt og har den nødvendige gradienten. Skråningen er imidlertid vanligvis tilstede utendørs, så du kan enkelt legge granittplatene på betongen. Det skal først males med en spesiell limgrunning, deretter spikret en minst 10 cm høy forskalingsramme rundt betongoverflaten, deretter kan sengetøyet monteres. Hvis rammen senere skal erstattes av en kant, må den være vanngjennomtrengelig.
Legge granittfliser
Nå kan du begynne å legge granittplatene, om nødvendig etter produsentens anvisninger for en bestemt forening. Følgende punkter gjelder for så å si hver installasjon:
- Begynn å legge på flater i et hjørne
- Skal det være en sti, legges som regel kantsteinene først
- Plasser panelene og juster først hvert enkelt panel horisont alt på tvers av skråningen
- For neste panel jevnes overflaten med en gummihammer til kantene er jevne
- Fugebredden bør være nøyaktig den samme for hvert panel; avstandsstykker eller hyppig sjekk med fugesparkel kan hjelpe med dette
- I mellomtiden bør du alltid sjekke om hele overflaten er lagt jevnt og horisont alt
Fuging av granittplater
Det var tidligere delte meninger om fuging av granittplater:
- “Stenenes herrer” i granittfabrikken anbef alte åpne eller sandfylte fuger på minst 0,5 cm bredde, som permanent beskytter steinen mot avskallede kanter
- Hagtverksselskapene anbef alte sømløs fugelegging, som ville hindre ugrasvekst
- Produsentene av fugemasse frarådet alltid åpne fuger (da det var stor risiko for utvasking av fuger) for å selge fugemasse.
I dag, selv i offentlige områder, er det lagt vekt på å lage så mange grønne fuger som mulig. Alle som noen gang har vært på fjellet vet at å legge dem på en felles måte definitivt ikke vil hindre noen plante i å vokse. Og de utvaskede leddene, de oppstår under stormflo, sikkert under orkaner, men med gjennomsnittlig tysk regn.
Åpne skjøter i grussandbedet tillater siver, og alle har hørt at utsivning er en god ting. Alternativet ville ikke bare innebære fuging, kun granittplater lagt på et mørtelbed ville fuges med fugemasse, noe som resulterer i en lukket overflate hvorfra regn renner ut i avløpssystemet. Det er mange argumenter mot en slik lukket overflate og til fordel for nedsivning, se neste avsnitt. Man kan si at tvisten nå er klart avgjort: Utendørs granittplater legges i en seng av grus eller sand og utstyrt med uforseglede fuger. Disse skjøtene bør fylles med sand eller finflis, Dette støtter jevn drenering av vann fordi fyllingens lett kapillære effekt bremser vannet som siver gjennom skjøtene og dermed hindrer at det blir utvasket eller utvasket. Fugene er fylt med sand eller finkorn; Finsand 0 – 2 mm, diabasknust sand, bas altmel, kvartssand eller knust kalksand. Du vet fargene på vanlig sand, bas altsand gir mørke fuger, kvarts og kalksand gir lyse til hvite fuger.
Hvordan fuge:
- Bas altmel er et spesielt tilfelle, det feies tørt inn i leddene og pensles inn
- Ellers: Fordel fyllmassen i et jevnt lag på ca 5 mm på granittplatene og slør inn
- Slam: Fukt grundig med en fin stråle fra hageslangen.
- Fei det våte fyllet inn i skjøtene med en kost
- Bruk en børste for å spore alle leddlinjer uten å bruke press
- Fei inn fyllet sakte og forsiktig igjen opp til tallerkenens høyde
- Området får nå tørke, overflødig fugesand fjernes med en kost (og samles opp)
- De ferdige granittplatene ristes jevnt over hele overflaten
- Så kan du rense området:
- Paneloverflatene sprayes med en sterk vannstråle
- I en vinkel og aldri slik at du treffer en fuge på langs før alle sandrester er helt fjernet
- Etter to til fire uker utføres fuging, dvs. våt fyllmasse tilsettes igjen
- Nå kan kantene festes til sidene
- Dette vil f.eks. B. laget med mørtel, som påføres diagon alt på kanten av belegningen med sparkel (såk alt ryggstøtte)
- Du kan deretter dekke skråningen med kantstein, noe som skaper en veldig pen kant
Hvis du f.eks. Hvis du for eksempel legger et terrasseområde med granittplater, må du da vurdere om du skal tette eller impregnere overflatene, men det er et annet eget tema som ikke er helt enkelt.
Vil du heller ha et mørtelbed og mørtelfuger?
Installasjonen vist ovenfor er en klassisk måte å legge granittplater på. Fortsatt eller stadig mer standard i dag; Granittplater i et løst lag reagerer elastisk på statiske og dynamiske belastninger, slik at temperaturpåkjenninger lett kan reduseres. Overflaten forblir også gjennomtrengelig for vann, en stor fordel fremfor en ikke-gjennomtrengelig installasjon, selv om litt av fugemassen vil "forsvinne" over tid og selv om grønt kan sette seg i fugene (dette sås ofte bevisst i dag). Denne "ubundne leggingen" står i kontrast til "bundet legging", der platebedet og fugene består av sementmørtel med tilsetningsstoffer. En slik limt installasjon vurderes ofte fordi den virker så pen, men den er ganske komplisert: du må påføre et spesielt deformasjonsstabilt underlag som fortsatt har svært liten ekspansjon ellertåler spenning, dette anbefales kun i unntakstilfeller.
Det er også mange gode argumenter for ubundet installasjon:
- Vi bygger hele tiden, naturområder tettes hele tiden for å lage vanntette overflater
- Når det regner ned på disse områdene, siler ikke lenger dette regnvannet gjennom jordlag og kommer renset i grunnvannet
- Men ledes direkte ut i avløpssystemet uten naturlig grunnvannsfylling
- For mye regnvann ledes fra kloakksystemet til nærmeste vannmasse, som er betydelig forurenset av urenset regnvann
- Dette regnvannet mangler også i grunnvannet; grunnvannsnivået faller allerede i mange regioner
- Bare 0,3 % av de tot alt rundt 1,5 milliarder kubikkmeter vann på planeten vår er brukbart drikkevann
- Selv i vannrike Tyskland er rent drikkevann ikke ubegrenset tilgjengelig
- Gode grunner til å gjøre alle områder egnet for infiltrasjon der dette er mulig; dette forbedrer også byklimaet
- Infiltrasjon sparer deg også penger fordi du betaler for vannet som renner fra eiendommen din til kloakksystemet
- Også for rent regnvann, i Berlin f.eks. B. en regnvannsavgift på €1 804 per m² drenert område
Fordeler med utendørs granittplater
Nøler du fortsatt, granittplater er så dyre? Her er noen argumenter for den vakre overflaten:
- Naturstein er en veldig gammel og veldig slitesterk overflate som viser samme farge i flere tiår
- Granitt er tilgjengelig i mange forskjellige farger som kan legges i en rekke kombinasjoner
- Avhengig av overflaten kan granittplater fremstå som lekne og livlige, rolige og greie, veldig moderne - alt er mulig
- Den estetiske verdien av et granittdekke er absolutt høyere enn for et betongfortau, og det er også lettere å vedlikeholde:
- Granitt er motstandsdyktig mot slitasje, lett å rengjøre, motstandsdyktig mot flekker, glør, sigaretter
- Aldrende granittplater utviklet etter hvert sin egen sjarm
- Granittplater tilbys i overflater som alltid forblir sklisikre og lette å gripe, børstet, flammet eller buskhamret, for eksempel
- Mens betongblokker uunngåelig blir glatte når det er dugg eller grønn vekst
Natursteinen, når den kjøpes ny, er dyrere enn betongstein, du må forvente minst €50 per kvadratmeter for den mest vanlige minimumstykkelsen på 3 cm. Du trenger imidlertid ikke nødvendigvis å kjøpe granittplatene nye, granittplater finnes også i butikker som selger historiske byggematerialer, ofte til samme kvadratmeterpris som betongbelegg eller enda billigere.
Granittplater i kombinasjon med granittbelegningsstein
Hvis du fortsatt tenker på hvilken belegning det skal være - her er en klassifisering av granittplater og granittbelegg. Granitt er en naturstein, granittplater er en av de mange formene som natursteinsbelegg lages i. Natursteinsbelegningen har visse klassifiseringsnavn avhengig av størrelsen på steinene:
Granittbelegg
Granitt for asf altering er tilgjengelig i mange varianter, her er de vanlige og ofte brukte belegningene som tilbys i tillegg til granittplatene laget av granitt:
- Mosaikkpuss: Minste gipsstørrelse, er nå maskinlaget, vanlige størrelser 4 cm (3/5), 5 cm (4/6), 6 cm (5/7) og 7 cm (6/8))
- Små belegningsstein: Firkantede steiner med unntak av dimensjonstoleranser, vanlige størrelser 8 cm (7/9), 8,5 cm (7/10), 9 cm (8/10), 9,5 cm (8/11) og 10 cm (9/11)
- Stor steinbelegg (i daglig tale brostein): Natursteinterninger i storformat med kantlengder på 14 cm (13/15), 16 cm (15/17) og 18 cm (17/19)
- Tallene i parentes angir dimensjonene som kantlengdene kan variere med; naturstein kan ikke brytes nøyaktig
Granittplater
Med granittplatene har du allerede valgt en helt spesiell natursteinsbelegg, som også har helt spesielle forskrifter. Her er en oversikt, inkludert hvordan skille mellom granittplater og granittbelegg:
- " Dekker laget av naturstein for utearealer - krav og testmetoder" er regulert i DIN EN 1341:2013-03 (belegningsstein, naturstein, utearealer: DIN EN 1342)
- Granittplater er derfor natursteinsheller «hvor den nominelle bredden overstiger 2 ganger tykkelsen»
- Hvis dette forholdet ikke oppnås, kalles hellene "belegningsplater"
- Belegningssteinen er en "naturstein for belegning, hvis lengde eller bredde ikke overstiger det dobbelte av tykkelsen og lengden ikke overstiger det dobbelte av bredden"
- Standardstørrelser for granittplater: 30 x 30, 30 x 40, 40 x 40, 40 x 60 og 60 x 60 cm, jo større, jo raskere å legge
Viktig shoppinginformasjon
Det er noen andre ting du bør vurdere når du kjøper granittplater:
- Hvis du kjøper granitten ny, bør du be om stein som har garanti for at den er laget uten barnearbeid
- De frivillige forpliktelsene/sertifikatene til asiatiske natursteinseksportører bør ses mer kritisk
- Internasjon alt anerkjente sertifikater som Xertifix eller Fair Stone gir mer sikkerhet
- Sertifikater fra UNICEF eller UNESCO er falske, begge organisasjonene tildeler ikke natursteinsegl
- Følgende informasjon bør inkluderes ved kjøp:
- Betegnelse: handelsnavn, petrografisk navn, typisk farge, opprinnelsessted (kan spesifiseres ved hjelp av GPS-koordinater)
- Det petrografiske navnet er det vitenskapelige navnet på bergarten
- I tillegg krever DIN EN 1341 testing av vannabsorpsjon, bulkdensitet og åpen porøsitet; ved kjemisk behandling må typen spesifiseres
- Dimensjonstoleranser i flere retninger skal vises: Tillatte avvik i paneldimensjoner, diagonaler og tykkelse, tillatte planhetsavvik i synlige flater og kanter
- Ytterligere informasjon gjelder testing av fryse-tine-syklusen, bøyestyrke, slitestyrke og muligens grep
- Et datablad med toleranser i henhold til DIN EN 1341 finnes på granitpflasternaturstein.de/wp-content/uploads/2013/04/Granit Platten-Masstoleren.pdf
- Natursteinsplater tilbys med ulike, nøyaktig definerte overflater i henhold til DIN EN 1341:
- Fint bearbeidet: overflate bearbeidet med steinteknologi der det er maksim alt 1 mm avstand mellom spissen og det laveste punktet (f.eks. saget, slipt).
- Grovbearbeidet: Overflate behandlet med steinteknologi der det er en avstand på mer enn 1 mm mellom spissen og det laveste punktet (f.eks. buskhamret, flammet, sprengt)
Konklusjon
Granittplater når de legges ubundet resulterer i slitesterke og samtidig formvariable belegg. Produksjonen av de vakre og langvarige paneloverflatene er enkel for gjør-det-selv-entusiaster, den relativt høye prisen ved kjøp av nytt amortiseres over tid.
