Betontypene er like allsidige som bruken som et moderne byggemateriale. Inndelt i klasser finnes det riktig betong til ethvert bruk. Vi forklarer hvilke arter og klasser som finnes.
Typer betong
Der betong i sine tidlige dager for over to tusen år siden «bare» var en homogen erstatning for stein som var lett å produsere på stedet, imponerer byggematerialet i dag med sin enorme spesialisering for en lang rekke bruksområder. Avhengig av kravene kan sammensetningen og egenskapene variere mye.
Isolerende betong
Klassisk sett genererer betong sine enorme belastningskapasiteter via en høy tetthet på rundt 2,0 til 2,5 kg/dm3. Dette er ledsaget av ekstremt dårlige isolasjonsegenskaper. For å gjøre behovet for ytterligere isolasjonsmaterialer utdatert, har isolasjonsbetong også akseptable isolasjonsverdier.
- Oppgave: Produksjon av bærende komponenter med isolerende effekt
- Spesialfunksjon: Tilsetningsstoffer som naturlig pimpstein, ekspandert leire eller skumglass som luftinndragende midler
- Eksempler på bruk: Komponenter eller bygninger med betongutseende med krav til varmeisolasjon
Fiberbetong
Som et alternativ til det velkjente armeringsstålet, introduseres ulike fibre i fiberbetong for å øke bæreevnen.
- Oppgave: Høy lastekapasitet med små komponentdimensjoner
- Spesi altrekk: Glassfibre, tekstilfibre eller sjelden metallfibre som erstatning for armeringsstål
- Eksempler på bruksområder: slanke komponenter, for eksempel vendte skjell, møbler eller hagegjenstander, osv.
MERK:
Vanligvis, avhengig av tiltenkt bruk, må betong ha et visst betongdekke over installert stål som korrosjonsbeskyttelse. Med ikke-metalliske fibre kan dekningen være betydelig lavere og komponentdimensjonene kan derfor reduseres betydelig.
Lettbearbeidende betong (LVB)
LVB er designet for å bli behandlet så jevnt som mulig og uten skader når det gjelder kornstørrelse og tilsetningsstoffer som brukes. Den oppfyller høye tekniske og visuelle krav med enkel installasjon
- Oppgave: Enkel montering i smal, komplisert forskaling med tett armering uten feil, gruslommer osv.
- Spesialfunksjon: Maksimal kornstørrelse vanligvis 8 til 16 millimeter, ofte tilsetning av superplastiserende midler og stivningshemmere
- Eksempler på bruk: Eksponerte betongkomponenter, slanke søyler eller bjelker
gjennomsiktig betong
Selv om det ikke er noen ekte "gjennomsiktig" betong. Det er imidlertid mulig å gjøre den gjennomsiktig for spesialeffekter.
- Oppgave: Transport av lys gjennom betongkomponenten som effekt eller for grunnleggende lysstyrke
- Spesialfunksjon: Glassfibermatter eller bunter innebygd i lag som lyskanaler
- Eksempler på bruk: Kunstinstallasjoner, offentlige bygninger, museum og religiøse bygninger
OBS:
Inklusjon av glassfiber i betongen begrenser bruken av armeringsstål. Jo mer lysoverføring som ønskes, jo mer begrenses bæreevnen til komponenten.
Normal betong
Den mest brukte betongtypen er vanlig betong. Vi snakker alltid om normal betong når grunnblandingen ikke modifiseres til en spesiell type betong ved tillegg, installasjoner osv.
- Oppgave: Produksjon av norm alt elastiske betongkomponenter uten spesielle krav
- Spesi altrekk: Masse vanligvis mellom 2,0 og 2,5 kg/dm3, trykkstyrke 5,0 til 55,0 N//mm2, herding opp til standardstyrke i henhold til DIN skjer etter 28 dager
- Eksempler på bruk: Vegger, tak, fundamenter osv.
Resirkulert betong
Resirkulert betong tar opp trenden mot mer bærekraft og erstatter, avhengig av ønskede egenskaper, deler av miner altilslagene med resirkulert byggestein. Aggregategenskaper som kornstørrelse, graderingskurve, bæreevne etc. beholdes uendret og det tas hensyn til.
- Oppgave: Redusere forbruk av begrensede ressurser
- Spesi altrekk: bearbeidet byggestein som erstatning for miner altilslag (sand, grus, grus)
- Eksempler på bruk: avhengig av betongklassen, for eksempel betongtyper uten resirkulerte byggematerialer
Spincrete
Spincrete beskriver produksjonen av aksi alt symmetriske lineære komponenter, som stolper, master, rør osv. i roterende hule former.
- Oppgave: Svært komprimerte, tynnveggede komponenter med høy belastningskapasitet gjennom bruk av sentrifugalkraft
- Spesialfunksjon: Sterk lagdelt struktur på grunn av ingredienser med forskjellig vekt i sentrifugen
- Eksempler på bruk: Elektrisitetsmaster, betongrør osv.
Selvkomprimerende betong (SCC)
Utilstrekkelig komprimering fører ofte til visuelle og tekniske feil i betongkomponenten på grunn av vanskelig tilgang til forskalingen eller ekstremt tett armering. Selvkomprimerende betong krever derimot ikke mekanisk komprimering gjennom risting eller stamping.
- Oppgave: Unngå defekter, grusreir osv. i smal forskaling
- Spesialfunksjon: Høy jevnhet uten mekaniske komprimeringsmetoder på grunn av kraftig tilsetning av myknere og stivningshemmere
- Eksempler på bruk: Utsatte betongkomponenter, ømfintlige komponenter som søyler og bjelker, broer osv.
Flottbetong
I en tid nå har mange designere bevisst brukt betong som en synlig overflate. For et utseende av høy kvalitet er det viktig å ha en overflate uten luftbobler eller gruslommer.
- Oppgave: optisk overflate av høy kvalitet
- Spesialfunksjon: Tung bruk av myknere, noen ganger fargede tilsetningsstoffer for å endre utseendet
- Eksempler på bruk: Bygninger med synlig betongutseende, tekniske konstruksjoner som broer, støttemurer, underganger osv.
Forspent betong
Bæreevnen til normal armert betong kan økes ytterligere dersom hele komponenten settes under strekk fra starten i motsatt retning av den påfølgende belastningsretningen. Vi snakker da om såk alt spennbetong eller spennbetong
- Oppgave: Øke motstandskraft
- Spesi altrekk: Installasjon av spenntråder, spennkabler eller strekkstenger, som strammes teknisk etter at betongen er herdet (først og fremst ved skruing)
- Eksempler på bruk: Industristrukturer, trafikkstrukturer (broer!)
Stemplet betong
Uten armering og kun komprimert ved mekanisk påvirkning, er stemplet betong den eldste betongtypen noensinne. Det er spesielt vanlig i eksisterende bygninger, for eksempel på fundamenter eller massive brostolper.
- Oppgave: Absorbere trykkbelastninger, ofte i fundamentkomponenter
- Spesialfunksjon: ingen forsterkning, montering i lag og komprimering ved å tampe
- Anvendelseseksempler: Tidligere for alle betongkomponenter, i dag fortsatt av og til i hagebruk som fundament og for andre underordnede komponenter
Betongtimer
I dag finnes det en hel rekke forskjellige klassifiseringer for å oppnå nøyaktig den betongen som ønskes eller kreves for en oppgave. Hver klassifisering vurderer en annen egenskap. Som et resultat kan tekniske navn for en bestemt betong nå inkludere en hel rekke forskjellige definisjoner. Den typiske klassifiseringen er:
Kompressiv styrkeklasse
Den avgjørende faktoren for motstandskraften til en betong er trykket den tåler når den har herdet. Typiske betegnelser er en "C" for "betong" og to tall atskilt med en skråstrek. Det første (mindre) angir belastningen i N/mm2 for en sylindrisk prøve, det andre tallet for en kubeformet prøve. Vanlige trykkstyrkeklasser er:
- C8/10 (f.eks. for mager betong for mindre jordforbedringer, i hagebruk osv.)
- C12/15
- C16/20
- C20/25
- C25/30 (vanlig for mange typer vanlig betong, f.eks. i klassisk huskonstruksjon)
- C30/37 (fra denne klassen og utover kan den vanligvis bare produseres med spesi alteknisk utstyr)
- C35/45
- C40/50
- C50/60
-
C55/67
osv.
- C90/105 (herfra er det ikke lenger noen generell godkjenning, derfor kreves godkjenning i hvert enkelt tilfelle, produksjon er teknisk kun mulig som spunnet betong)
- C100/115
Eksponeringsklasse
Avhengig av hvor sterkt en betongkomponent er utsatt for miljøpåvirkninger, må den kunne yte langsiktig motstand mot disse påvirkningene. Til dette formål er betong delt inn i ulike eksponeringsklasser:
- X0: Uarmert betong og fundament uten frost, ingen fare for angrep for betong og/eller armering
- XC (1-4): Interiør- eller fundamentkomponenter med høy luftfuktighet (svømmebasseng, staller, vaskerier osv.), åpne strukturer
- XD (1-4): Komponenter i sprøytetåkeområdet i trafikkområder, veier, s altvannsbassenger
- XS (1-3): Utvendige komponenter nær kysten, samt havneanlegg, kaivegger osv.
- XF (1-4): Trafikkområder behandlet med avisingsmidler, sjøvannskomponenter, skrapespor
- XA (1-3): Komponenter utsatt for kjemisk angrep, som for eksempel renseanleggstanker, flytende gjødseltanker, gjæringsfôrsiloer
- XM (1-3): Slitasjebelastning, f.eks.: på industrigulv
I tillegg beskriver fire kvalitetsklasser W0, FW, FA og WS betongkvaliteten for komponenter utsatt for fuktighet.
Konsistensklasse
Avhengig av tiltenkt bruk, kan betong med visse flyt- eller stabilitetsegenskaper være nødvendig:
- C0: Veldig stiv, ikke DIN EN206
- F1: stiv
- F2: plast
- F3: myk
- F4: veldig myk
- F5: flytende
- F6: veldig flytende
- F6: SCC (selvkomprimerende)
Aggregert
Avhengig av kravene kan ulike tilslagsstørrelser brukes til betongen. Det skilles mellom sandbetong, grusbetong eller flisbetong. Kornstørrelsen som brukes er angitt med maksimal diameter (Dmax).
Grafisk tetthet
Avhengig av betongens tetthet er den delt inn i tre kategorier.
- Lettbetong
- Normal betong
- Tungbetong
Hver av disse kategoriene er videre delt inn i råtetthetsklasser av DDIN EN206, hvorfra råtettheten bestemmes. For lettbetong er det for eksempel 6 bulkdensitetsklasser D1, 0 til D2, 0, hvor D2, 0 betyr en bulkdensitet mellom 1 800 og 2 000 kilo per kubikkmeter betong. Bulkdensiteten til en betong er viktig for egenvekten til en komponent, men også for definisjonen av en last av en betongkomponent.
Typiske navn
En bestemt betongblanding trenger ikke alltid klassifiseres i alle tilgjengelige klasser. Noen ganger er det tilstrekkelig å bestemme for eksempel belastning og eksponeringsklasse, mens tetthet og kornstørrelse er irrelevant for tiltenkt bruk. En typisk betong for fundamentkomponenter, som fundamenter, gulvplater osv. er omtrent:
C25/30 XC1
Dette er en typisk normal betong med middels bæreevne med lav motstand mot fuktighet, slik som kan brukes i normale komponenter i kontakt med bakken uten å presse grunnvann osv.
