Penutleggere av betong er nå tilgjengelig i mange design og, mer enn noen gang, en av de mest smarte måtene å designe gulvplass på i overgangsområdet mellom huset og hagen: økologisk eksemplarisk, lett å legge og lett å vedlikeholde, og hele området rundt huset forblir fantastisk grønt. Belegningssteinene i betongplen kan enkelt legges som et DIY-prosjekt; bortsett fra instruksjoner, er alt du trenger mye muskelkraft:
Fordeler med plenutleggere i betong
Betong har hatt en ganske negativ klang en stund, helt tilbake til betongkonstruksjonsboomen på 1970-tallet, da landet vårt var dekket av fæle vidder av betong, uendelig grått i stedet for grønt. Også på gulvet, selvfølgelig med gulvtetting. Inntil geologer advarte om at grunnvannet vårt snart ville bli knapt hvis tettingen fortsatte med denne hastigheten. Av denne grunn (og fordi naturen rundt oss uansett blir mindre og mindre), blir områder ikke lenger «betonget over» om mulig, men heller f.eks. B. holdt grønt av gressbelegningsstein eller til og med gjort grønt igjen ved å bryte opp betongoverflater som deretter dekkes med gressbelegningsstein.
Belegningsstein av betonggress brukes ofte til dette formålet, et materiale med mye bedre økologisk balanse enn det som ofte antas:
- Ren betong uten tilsetningsstoffer består også av rene naturlige materialer
- Nemlig sement, som bare kalles det i konstruksjonsmessige termer, fra latin «caementum», bruddstein eller bygningsstein
- Geologisk sett består sement av kalkstein, leire, mergel (en sedimentær bergart)
- Kvartssand og stoffer som inneholder jernoksid kan tilsettes som korrigeringsmaterialer for bedre sintring (produksjonsprosess ved oppvarming)
- Alt males til råmel og brennes, avkjøles og males til sement med masovnssand, flyveaske, kalkstein og gips
- Denne sementen er nå blandet med sand eller grus og vann, og det er det, det er betong
- Dette betyr at betong kun består av råvarer som finnes i naturen og er tilgjengelig i nesten ubegrensede mengder
- Alle råvarer til betong kan fås ved hjelp av miljøvennlige prosesser
- Svært lite energi må brukes for å produsere betong
- Betongproduksjon forårsaker rundt 80 % mindre CO2-utslipp enn plastproduksjon
- Betong er slitesterk og gir mye motstand mot værpåvirkninger (=ser bra ut i lang tid)
- Betong produseres over alt, det er ingen lange transportveier
- Ny betong resirkuleres fra gammel betong
- Så det er veldig gode grunner til at betong fortsatt er et av våre viktigste byggematerialer
Mulige bruken av betongplenutleggere
Penutleggere av betong legges på arealer som skal forbli grønne og gjennomtrengelige, men som fortsatt bør gås eller kjøres på jevnlig i samme rute, uten at det dannes stygge "baner" eller kjørefelt. Det er noen områder rundt hus og hage hvor det kan tenkes å legge plennett i betong uten underkonstruksjon: hageganger, sitteøyer m.m. Dersom det skal legges betonggressutleggere i områder som jevnlig brukes av biler og kanskje til og med av og til av lastebiler, vil grøntområdet kun forbli et vakkert flatt grøntområde lenger med et profesjonelt utført underbygg:
Holdbare og kjørbare grøntområder med gressutleggere – hva er viktig?
Leggingsretningslinjene for gressutleggere på offentlige trafikkarealer inneholder ulike minimumskrav, som du også kan bruke i private områder for å sikre at plenutleggerne forblir en visuelt attraktiv overflate i lengre tid:
Filterstabilitet for å forhindre erosjon
Et vanngjennomtrengelig trafikkområde kan bare sikres sikkert dersom lagene i underkonstruksjonen er tilstrekkelig filterstabile seg imellom. Kan bli kritisk dersom gressdekker legges på vanngjennomtrengelige veidekker fordi det oppstår erosjon dersom underlaget er f.eks. B. er mer permeabel enn mineralblandingen som plenutleggerne er plassert i. Da må geotekstiler i mellom. I privat sektor er det viktig at grus, grus og sand velges i passende kornstørrelser slik at det ikke skjer noen omfordeling av fine mineraler.
Undergrunnskrav
Er regulert for offentlige områder av ZTVE-StB 94 (Ytterligere tekniske kontraktsmessige betingelser og retningslinjer for grunnarbeid i veibygging, se d-nb.info/981204384/04). I private områder kan det vanligvis antas tilstrekkelig vanngjennomtrengelighet, en lagtykkelse på permeabel undergrunn på minst en meter og en avstand til høyeste frie grunnvannstand på minst 2 meter.
Krav til underbygningen
For offentlige områder igjen i henhold til ZTVE-StB 94, i private områder oppnås vanligvis den nødvendige permeabilitetskoeffisienten ukritisk ved bruk av vanlig hagejord. Denne permeabilitetskoeffisienten (Kf-verdi, bestemmes etter DIN 18130-1), som beskriver permeabiliteten, kan gi problemer i tung jord som nesten utelukkende består av leire eller leirjord. Hvis du sliter med slik jord på eiendommen din, har du som regel allerede visst om det (fordi du måtte legge drenering da du bygde huset ditt - hvis ikke, ville ditt første kontaktpunkt være ditt lokale miljøbyrå). Da må underkonstruksjonen din til plenbelegningssteinene eventuelt gjøres tilsvarende tykkere slik at vannet alltid renner av uten problemer. Du kan kanskje finne ut hvor sterkt det er fra en venn (som kan sette deg i kontakt med formannen i et veianleggsfirma) eller fra en ekspert på vei- og stibygging (som ikke kan ta en formue hvis han bruker en halv time med det du trenger Skiftkonstruksjon opptatt).
Krav til grunnkurset
I offentlige arealer skal bærelag og frostsikringssjikt utformes på en slik måte at hver byggevareblanding tilpasses kravene til vanngjennomtrengelighet og bæreevne. For underlag uten bindemiddel er det her foreskrevet grovkornede mineralblandinger med maksimal kornstørrelse på 32 mm, 45 mm eller 56 mm, graderingskurver i grovkornet graderingsområde (for graderingsområder for kornblandinger se https:// www.hlug.de/fileadmin/documents/geologie/rohstoffe/Fachbericht %20Sand%20%26%20Kies%2015%2011%2006.pdf) og en viss bæreevne (deformasjonsmodul Ev2=120 MN/m², på den øvre kanten av grunnlaget). Alt dette i henhold til ZTVT-StB 95/2002 (Ytterligere tekniske kontraktsbetingelser og retningslinjer for bærelag i veibygging, se www.ulb.tu-darmstadt.de/tocs/111384192.pdf) og TL SoB-StB 04 (Teknisk leveringsbetingelser for byggevareblandinger og jordsmonn for produksjon av lag uten bindemiddel i veibygging, se www.lbm.rlp.de/icc/Internet/nav/459/broker.jsp?uMen=45940232-4d31-1c31-01ce-18c40a7fd727&_ic_print=true), omfattende avhandlinger om bygging av bærebaner, som kan være nødvendig ved anskaffelse kritiske saker, også verdt i privat sektor. I ikke-kritiske tilfeller, bruk ganske enkelt grus, grus, sand av den ovennevnte kornstørrelsen fra et ganske grovkornet sorteringsområde, og ved kjøp, la forhandleren forsikre deg om at gressbelegningssteinene med den tiltenkte underkonstruksjonen vil støtte din kjøretøy og også lastebilen som kan levere olje (Du installerer ikke på offentlige områder der selv den tyngste brannbil etc. ikke bør bryte seg inn).
Bordering
I offentlige områder er det alltid gitt en kantlinje rundt hele området som skal dekkes med gressbelegg. I privat sektor er det også grunner til å legge til kantkanter på alle sider, dette skal og kan hindre at steinene i kantområdet forskyver seg under bruk og absorberer de horisontale kreftene som virker på overflaten.
Gradient
er beregnet for offentlige områder og skal også installeres i private områder slik at regnvann kan renne bort. Normal er 2 til 2,5 %, men andre forhold kan gjelde i enkelttilfeller.
Sengekrav
Plengitterstein legges i offentlige områder på et lag av natursteinflis med en kornstørrelse på 2/5 mm som er minst 4 cm tykt, hvorved bedets filterstabilitet i forhold til underlaget og tilstrekkelig vanngjennomtrengelighet må garanteres. Gjelder også i private områder, hvor plenutleggere med liten belastning kan legges inn i sand.
Leder og siveåpninger
For begge arealer: Gressbelegningsstein skal legges med fugebredder mellom 3 og 5 mm Dette anbefales på grunn av steinenes tillatte dimensjonstoleranser, utvidelse og sammentrykking av betongen og for å unngå kantflis. Siveåpninger (midten av plenbelegningssteinene) og fuger skal fylles med natursteinflis med kornstørrelse 2/5 mm før avristing. Hvis plenutleggerne skal dekkes med grønt, bør en blanding av 40 % matjord, 20 % grus 2/5 mm, 20 % lava 0/5 mm og 20 % kompostjord fylles på offentlige arealer, som en mineralgjødsel. har blitt lagt til. En kortvoksende, tørkebestandig standard frøblanding (RSM) er foreskrevet for såing. Du bør holde deg til dette i ditt privatliv også, en testet standard frøblanding gir rett og slett mer enn en pakke med et fint navn.
Shake off
“Offentlige” gressutleggere skal alltid komprimeres (uavhengig av steintykkelsen) med vibrasjonsplater med en driftsvekt på maksim alt 130 kg og en sentrifugalkraft på ca 20 kN. Bruk av plateskyveanordning (hardgummiforkle) er nødvendig for å unngå skader på overflaten og kantene. Bare i mindre områder med plenbelegningsstein antas det at legging med hammer kan sikre tilstrekkelig posisjonsstabilitet (men denne bankingen med en gummihammer er virkelig irriterende)." Å riste eller ikke riste" er en debatt som alltid dukker opp når man legger gressdekker. Det er snakk om betong som smuldrer opp etter risting, sprukne steiner, flisete kanter – alt som kan skje hvis man rister av seg gressbelegningsstein på et underlag som er for dårlig komprimert med en vibrerende plate som er for tung (for egen styrke og evne) men ikke dempet av et gummiforkle. Her bør du unngå enhver diskusjon og holde deg bedre til reglene for fagfolk. Tvert imot, jo bedre og mer fast du komprimerer hvert av underkonstruksjonslagene, desto mindre er risikoen for å skade gressbelegningssteinene når du rister dem, og jo mer slitesterkt og (holdbart) blir til og med det totale arealet. Hvis du ikke rister av deg områder som det kjøres på, eller hvis du ikke rister dem forsiktig og hardt nok, vil du senere "riste av" området med bil, og det vil fort lage kjørefelt som aldri blir borte, og kanskje til og med knuste steiner når du manøvrerer eller kjører Hvis du ikke treffer samme spor neste gang du kjører, skapes et kreativt kupert landskap, men det ser ikke så flott ut.
Legging av betonggressutleggere
Når det gjelder de offisielle forskriftene som spesifiserer "optimal teori", nå en oversikt over implementeringen i praksis:
(Nesten) lå uten understruktur
Hvis betongplenbelegningssteinene dine kan legges uten underkonstruksjon på grunn av lav belastning, er det ganske enkelt: Steinene er gravd ned så dypt at de danner en flat overflate med bakken rundt. Fyll den så med jord, gylle den inn, vent 2 uker, fyll på om nødvendig og så plen eller plant med gangbart bunndekke. Hvis du ønsker å lage et lite bed for plenbelegningsstein i løs jord, fjern et lag på ca. 5 cm, fyll dette laget med sand og legg steinene i det som beskrevet ovenfor. Du kan blande inn matjord til fylling, plenblandingene nevnt ovenfor og solide bunndekkeplanter som tåler mager jord er egnet for planting.
Stabil underbygning
For å lage en spenstig underkonstruksjon for trafikkområder, fjern rundt 50 cm jord. Utjevner bakken Tidligere ble det noen ganger lagt ut vanngjennomtrengelig ugressfleece. Siden dette går imot formålet (grønning, infiltrasjon) anbefales ikke dette lenger i dag. Nå er grunnlaget på 35 cm grov grus jevnt fordelt og godt komprimert med vibrasjonsplaten beskrevet ovenfor (fra anleggsutstyrsutleiefirmaet). Når det grove gruslaget er fast, legges et andre lag med ca 5 cm tykt grus på toppen. Det skal bestå av fint fint flis. Dette fjernes jevnt og rent og komprimeres deretter godt. Mål med hensyn til lagtykkelse: Etter risting bør laget med finflis være 1 cm høyere enn den ferdige overflaten, fordi gressutleggerne synker ca. 1 cm ved risting.
Legging av plenutleggere på en stabil underkonstruksjon
Plenbelegningssteinene kan deretter legges sammen på overflaten:
- Honeycomb plennettsteinene må bare plasseres, de er designet for å passe sammen automatisk
- Design plenutleggere plasseres med de intervallene som er spesifisert i produsentens instruksjoner
- Når gressutleggerne er på plass, kan fyllet legges til plantingen
- Den er slurried inn og deretter drysset med sand etter at det stående vannet har sivet bort
- Så igjen er den godt komprimert
- Hvis tilgjengelig kan du legge en stålplate eller forskalingsplater på overflaten slik at du kan komprimere overflaten med jevnt trykk over et stort område, og vibratoren bør absolutt utstyres med en gummiplate
- Ikke bruk en såk alt "frosk" til å riste, kontaktflaten er for liten og har en tendens til å ødelegge enhver kant den lander på ubeskyttet
- Under komprimering setter fyllet seg, vanligvis må noe etterfylles
- For de fleste steiner bør fyllingen ende litt under overkanten av steinen av statiske årsaker, så 3 til 5 mm
- Nå kan en ryggstøtte (skråstøtte laget av mørtel) festes, om nødvendig kan den også fungere som en seng for kantsteinene
- Nå kan plenen sås, tenk på å spre en vanlig frøblanding for robust plen
- Unggresset bør klippes for første gang når det er 6 til 8 cm høyt
- Jo oftere du klipper (tuppene), jo bedre kraftig undergress og tett rotet torv vil utvikle seg
Konklusjon
Penutleggere av betong er ganske enkle å legge for ethvert påfølgende belastningsnivå. Men jo bedre (og oftere) de utlagte overflatene komprimeres under installasjonen, desto mer holdbare vil de være - du må sannsynligvis være forberedt på mye ømme muskler når du legger ditt DIY plennett.
