Å kjenne til kravene og fordelene med lavspisende kan hjelpe i hagen til å oppnå høyere avling, sunnere planter og mer effektiv bruk av tilgjengelige dyrkingsarealer. Spesielt i små grøntarealer er det avgjørende å ordne dem riktig i vekstskiftet for å kunne utnytte alle fordelene. Interesserte hobbygartnere kan finne ut hvilke planter og grønnsaker som spiser svakt og hvordan de bør tas vare på og brukes i følgende lister og tips.
Betydningen og bruken
Planter er i utgangspunktet delt inn i svake, middels og tunge matere. Noen ganger er det kun svake og tunge fôrer som er differensierte, og det er derfor ikke alltid et skille mellom planter med middels og svakt næringsbehov er klart. Det tas i hovedsak hensyn til nitrogenbehovet til den respektive avlingen. Dette avgjør først og fremst hvor mye de utvasker jorda. Etter å ha dyrket tunge fôrer som rosenkål eller poteter, blir store mengder av næringsstoffene som finnes i jorda brukt opp. Uten anrikning er jorda da uegnet for dyrking av tunge fôrer igjen året etter. Bedre enn konstant gjødsling med store mengder kompost og gjødsel eller kunstige produkter er en koordinert vekstskifte. Hvis plantene med høye næringsbehov blir middels og deretter svake matere, gjenvinnes og forbedres substratet naturlig. I løpet av denne tiden kan også nye avlinger høstes.
Tips:
Denne velprøvde tilnærmingen, i likhet med blandet kultur, krever ikke bare mindre arbeid, men er også enklere for lommeboken og miljøet.
Krav og fordeler
Svake matere trives spesielt godt på dårlig jord, men for mange næringsstoffer skader dem. Det er derfor ugunstig å plante dem på et nygjødslet bed. Hvis dyrking foregår her, er veksten vanligvis svært svak. I tillegg er plantene da svært utsatt for angrep av skadedyr og sykdommer. Det er derfor optim alt å gjødsle først og deretter dyrke tungfôr. Året etter kommer middels matere på sengen og svake matere kommer opp bak. Jorda er da allerede anriket med nitrogen og andre viktige stoffer, men er ennå ikke helt egnet for storspisere. Befruktning er fortsatt nødvendig etter omtrent tre år.
Urter
Urter er nesten utelukkende lavfôrende og egner seg derfor godt til blandingsvekster og som vekstskifte etter tungfôring. Nesten alle sorter som må sås på nytt hvert år har lavt næringsbehov. Disse inkluderer:
- karse
- persille
- Dill
- Basilikum
- Borage
- Savory
- Liebstöckl
- Timian
- Rosmarin
Gløk på den annen side, som hvitløk, purre og løk, er mer sannsynlig å bli klassifisert som middels mat.
Grønnsaker og salat
Svake spisere av grønnsaker og salat inkluderer:
- Radish
- Beets
- Lammesalat og rakett
- Erter
- Bush bønner, bondebønner og runner beans
- Purslane
Hvis du vil glede kaniner og lignende, kan du også dyrke rødkløver, lupin og alfalfa. I likhet med bønner og erter tilhører disse de såk alte belgfruktene og er utmerkede jordforbedringsmidler. Mellomspisere er også ganske lite krevende, for eksempel:
- Pastinakk og gulrøtter
- Black Roots
- Spinat
- Chard
- Radicchio
- fennikel
- Kålrabi, sikori og kinakål
- Rediser
- Auberginer
- Endives
- Beetroot
Fruit
Siden frukttrær og -busker - med unntak av jordbær - forblir på samme voksested, spiller de ingen rolle i bedet som svake matere. Men jordbær spiser lite og kan definitivt dyrkes etter planter med høyt næringsbehov.
Svake konsumerende planter
Noen lavenergiplanter er ikke egnet for konsum, men i likhet med belgfrukter kan de forbedre jorda eller ha gunstige effekter på en blandet avling. De kan holde skadedyr unna eller tiltrekke seg nyttige insekter og til og med redusere risikoen for sykdom. Disse inkluderer:
- Tagetes eller studentblomster
- Brienesler
- Lavendel
- Marigold
- Eberraute
- Tulipaner
- Lilies
Det er også noen urter og spiselige planter som også har en positiv innvirkning på de nærmeste naboene i dyrkingen. Disse inkluderer:
- Sage
- Rosmarin
- Peppermynte
- Wormwood
- Kjørvel
- Havre
- Dill
- Basilikum
- hvitløk
- Nasturtium
- Buckwheat
- Borage
- Savory
- pepperrot
- Løk
Gunstige plantenaboer og kombinasjoner
Med blandede avlinger og det treårige vekstskiftet som allerede er beskrevet, er det ikke bare nivået på næringsbehovet som er avgjørende. Plantenes nærhet og deres kompatibilitet med hverandre er også viktige faktorer for sunne planter og rike avlinger. Som en tommelfingerregel skal ikke planter i samme familie stå i samme bed ved siden av hverandre og ikke dyrkes på samme sted året etter. På den ene siden kan plantene bli konkurranse om hverandre. Ellers øker risikoen for sykdomsutbrudd og skadedyrangrep.
Gode naboer for blandingskultur er:
- Aubergine: bønne, salat og reddik samt reddik
- Bønner: aubergine, kål og salat, tomater, jordbær, agurker, selleri, s alte og rødbeter
- Endives: bønner, purre og løk, kål, fennikel
- Erter: urter, gulrøtter, kål og kålrabi, reddiker og reddiker samt zucchini
- fennikel: salat, agurk, erter, endive, urter
- Grønne agurker: bønner og erter, dill, fennikel, kål og kålrabi, løk og purre, salat, rødbeter og selleri
- Gulrøtter: løk og purre, erter og bønner, reddiker og reddiker, tomater
- Poteter: bønner, spinat, kål og kålrabi
- Hvitløk, purre og løk: gulrøtter, pastinakk, jordbær, agurker, rødbeter
- Kål og kålrabi: erter og bønner, tomater, reddiker og reddiker, løk og purre, spinat, salat, selleri
- Redik og reddik: erter og bønner, gulrøtter og pastinakk, salat, kål og kålrabi
- Salat: erter og bønner, løk og purre, gulrøtter, pastinakk, tomater, kål og kålrabi
- Selleri: bønner og erter, spinat, tomater, kål og kålrabi
- Tomater: erter og bønner, løk og purre, selleri, salat
- Zucchini: s alte, persille og andre urter, salat, løk og purre, gulrøtter, reddiker og reddiker, rødbeter, erter og bønner, selleri
Optimal avlingsrotasjon
I en klassisk tre- eller fireårig vekstskifte dyrkes tunge fôrer først på det spesialgjødslede eller grønngjødselbedet. I de påfølgende årene skal middels og til slutt lave matere til bedet må gjødsles igjen. Også her må det i tillegg til kravene til næringsinnholdet i substratet også tas hensyn til plantenes toleranse.
Bedre sekvenser er for eksempel:
- Kål og tomater – agurker, selleri, løk og purre – s alte, erter, bønner og jordbær
- Poteter – salat, reddik, spinat – erter og bønner
- Courgette og selleri eller kål -: gulrøtter, løk og purre, rødbeter - velsmakende, persille og andre urter, erter og bønner
Det er imidlertid ugunstig å la planter av samme familie følge hverandre. For eksempel artisjokker, radicchio og salsify. Men kål, kålrabi, reddiker og reddiker samt karse skal ikke følge hverandre direkte. Det er verdt å lage en hagekalender med oversikt. På den ene siden kan hva som plantes og når og hvor planlegges bedre, og på den andre siden kan ugunstige vekstskifter lettere unngås.
Tips for små hager
Kunnskap om dårlige fôrer og riktig vekstskifte gir høye avlinger og reduserer mengden pleie som kreves betydelig. I tillegg spares penger og miljøet ivaretas, da verken hyppig gjødsling eller sykdommer og skadedyr må bekjempes – eller i det minste holdes dette på et minimum. Denne formen for dyrking kan imidlertid fort bli kjedelig i hager med lite areal. Følgende tips vil hjelpe her:
- Del opp det dyrkede arealet i tre til fire seksjoner og bruk disse til grønngjødsel eller brakkmark, tunge fôrer, middels fôrer og svake fôrer. Årlig rotasjon sikrer maksimal bruk av jorda, men overbelaster den ikke.
- Lag blandede kulturer, kombiner planter med lange og flate røtter, samt høye og korte planter.
- Bruk høybed og planteposer for planter som er uforenlige med mange andre eller seg selv. Denne varianten er også gunstig hvis du rett og slett ikke klarer deg uten noen planter, men de passer ikke inn i dagens vekstskifte eller blandingskultur.
- Avbryt dyrkingsområder med bærbusker, urtestikk og plenkanter. Dette sikrer klare grenser og sunne blandinger – men beskytter røttene mot konkurranse med hverandre.
Konklusjon
Hvis du tar litt hensyn til lavspisende og egnede plantenaboer, kan du oppnå betydelig høyere avlinger med liten innsats – selv på små dyrkingsarealer. I tillegg reduseres den praktiske innsatsen betraktelig dersom du har rett kunnskap.
