Så snart de første varme solstrålene endelig dukker opp igjen etter en lang, kald vinter, klør det selvsagt i fingrene til hobbygartneren. Det er på tide å forberede hagen og så de første plantene. Tradisjonelt begynner hageåret med de såk alte vårgrønnsakene. Som regel, avhengig av værforholdene, kan den settes i bakken fra mars og utover. Typiske varianter inkluderer isbergsalat, spinat og reddiker. Ikke bare kan de sås tidlig på året, men de kan også høstes tidlig.
Hva er vårgrønnsaker?
Det finnes ingen eksakt definisjon av hva som menes med vårgrønnsaker. Det er heller ikke et botanisk begrep. I utgangspunktet kan man si at alle grønnsaker som blir sådd eller plantet tidlig på våren regnes som vårgrønnsaker. I snevrere forstand dreier det seg imidlertid om sorter som godt kan takle en eller to nattefrost som fortsatt er å frykte. Man snakker forøvrig også om tidlige varianter. Vær og temperaturer spiller naturligvis en avgjørende rolle når man sår vårgrønnsaker. Under normale omstendigheter vil ikke været være slik at dyrking er mulig uten forstyrrelser før i mars. Måneden er imidlertid bare en omtrentlig retningslinje. Grunnutsagnet om at du kan så vårgrønnsaker fra mars er ikke sant. Den avgjørende faktoren er været.
Tips:
Snø er en god indikator. Så lenge det fortsatt er snø eller store mengder snø i hagen, er det ikke mulig å så vårgrønnsaker. Jorden vil da vanligvis fortsatt være for kald for frøene.
Sortene
Vårgrønnsaker kan i utgangspunktet deles inn i tre kategorier. Den første kategorien inkluderer alle de variantene som relativt enkelt kan takle nattefrost. Disse inkluderer isbergsalat, salat, reddiker, kålrabi og spinat. Den andre kategorien inkluderer grønnsaker som også er relativt ufølsomme for kulde, men som fortsatt må beskyttes mot frost. Typiske representanter er mangold, eikebladsalat og lollo. Til slutt, i den tredje kategorien er det bare asparges. Det er også en klassisk vårgrønnsak, men representerer et spesielt tilfelle ved at dyrkingen krever helt spesiell kunnskap og er relativt kompleks. Den er derfor kun veldig egnet for hobbygartnere og selvbetjente entusiaster.
Grunnleggende informasjon om dyrking og stell
Vårgrønnsaker blir vanligvis sådd og ikke plantet. For at dette skal fungere problemfritt, må jorda i bedet først løsnes grundig med rive etter vinterperioden. Du bør også legge inn litt kompost i jorden. Dette gjelder spesielt hvis det ikke ble utført gjødsling om høsten. For at frøene skal spire og vokse til planter, trenger de absolutt vann. Det er alltid viktig å sørge for at jorda er relativt fuktig. Hvis det er lite regn, må vanning utføres på dette tidlige tidspunktet i hageåret. Visse varianter som mangold eller eikebladsalat må også beskyttes mot nattefrost. Her er det lurt å dekke sengen med en film. Det relativt kalde været om våren har også en fordel: du trenger vanligvis ikke bekymre deg for å bekjempe skadedyr med vårgrønnsaker fordi de rett og slett fortsatt er for ferske for dyrene.
De mest populære variantene
Listen over grønnsaker som regnes som vårgrønnsaker er relativt omfattende. Det er imidlertid fem varianter som ligner på klassikerne. De er derfor også de mest populære variantene blant gartnere og blir typisk sådd i begynnelsen av sesongen:
Kålrabi
Kålrabi er relativt ufølsom for kulde. Dens frø og unge planter takler temperaturer mellom tolv og 15 grader Celsius godt. Under normale omstendigheter kan den derfor påføres sengen uten problemer fra midten til slutten av mars. Fra april og utover bør du uansett være på den sikre siden når det gjelder temperaturer. Grunnregelen for kålrabi er at temperaturen ikke skal falle under ti grader i flere dager. En delvis skyggefull eller solrik beliggenhet er ideell. Kålrabi kommer ikke overens med andre typer kål. Derfor skal ingen andre sorter tidligere ha vært plantet i bedet. For å få velutviklede knoller som verken er treaktige eller kløyvde, er to avgjørende faktorer viktige – nemlig jevn vanning og mest mulig næringsrik jord. Det er tilrådelig å dekke jorden for å lage et slags vannreservoar. Konstant vanning er fortsatt nødvendig. Kålrabi krever en periode på rundt åtte til ti uker fra frø til høsting. Den er lettstelt og derfor en veldig ukomplisert, men produktiv vårgrønnsak som kan brukes på en rekke måter på kjøkkenet. Etter første høsting kan du vokse igjen til første frost.
Isbergsalat
Isbergsalaten har heller ikke så mange problemer med kalde temperaturer. Den kan derfor sås i kaldrammen fra mars eller april. Alternativt kan unge planter i utgangspunktet dyrkes separat i potter. Planting utendørs foregår rundt midten av april. Ved såing sår man alltid på rader. Frøene må ikke presses for dypt ned i jorden. For at de skal spire trenger de varmen fra solen – og dette kan ikke oppnås hvis de står for dypt i bakken. Når de unge plantene har nådd en høyde på rundt ti centimeter, må de prikkes ut. Dette betyr å skille plantene. Du stikker dem ut av bakken og planter dem igjen på større avstand slik at de kan utvikle seg fullt ut senere. Når det gjelder isbergsalat anbefaler vi en avstand på rundt 30 centimeter mellom de enkelte plantene. Plasseringen skal alltid være solrik og jorden skal være ekstremt løs. Det er nødvendig å vanne regelmessig så snart frøene er sådd. For å trives trenger isbergsalat mye vann.
Tips:
Beskyttelse mot skadedyr. Plantene tiltrekker seg på magisk vis uønskede gjester. Det beste er å strekke et såk alt kulturnett over hele bedet og dermed blokkere skadedyr fra å komme til salaten.
Salat
Det som gjelder isbergsalat gjelder i hovedsak også salat. Den kan også sås utendørs fra midten til slutten av mars. Som med alle typer salat, blir salat vanligvis plantet og høstet flere ganger i året. Det er alltid viktig å ha en solrik beliggenhet, løs jord, regelmessig vanning og beskyttelse mot skadedyr.
Radish
Under normale omstendigheter kan reddiker sås utendørs fra midten av mars. Frøene settes inn eller presses ned i jorden med omtrent en centimeter. Avstanden mellom de enkelte kornene skal være rundt fire til fem centimeter. Å så i rader er gitt. Hvis det plantes flere rader, bør det være en avstand på rundt 15 centimeter mellom radene slik at plantene virkelig kan utvikle seg godt. Prikking er ikke nødvendig for reddiker. Plasseringen skal være solrik, jorda løs og næringsrik. Under ingen omstendigheter bør agurker dyrkes i nærheten av reddikene, da de trekker mye vann fra jorden. Fuktig jord er viktig for de små røde knollene. Vannlogging bør imidlertid unngås. Reddiker tar omtrent seks til åtte uker fra såing til høsting. De kan dyrkes til høsten. Viktig: Så aldri reddikfrø der reddik allerede har vokst. Det er også viktig å unngå selskap med kål eller reddiker.
Spinat
Spinat er en typisk vårgrønnsak som trives mye dårligere om sommeren og spesielt midt på sommeren. Den kan sås utendørs fra midten av mars. Delvis skyggefulle og solrike steder egner seg best for dette. Det er viktig å ha tilstrekkelig tilførsel av vann. Hvis det ikke er nok nedbør, er vanning viktig. Spinatbladene kan vanligvis høstes rundt åtte uker etter såing. Du bør ikke høste spinathjertene selv. Hvis de forblir på plass, vil bladene vokse ut igjen og ingenting vil stå i veien for minst en ny høsting. En ny såing kan forresten skje på sensommeren.
