Pastinakk, også kjent som fårekjøttgulrot eller germansk rot, er en eldgammel rotgrønnsak. Helt til langt ut på 1700-tallet var den et vintergrunnlag for det meste av befolkningen, men ble deretter erstattet av poteter og gulrøtter. For omtrent tjue år siden opplevde pastinakk en gjenopplivning takket være økologisk landbruk og er nå tilgjengelig nesten over alt på ukentlige markeder og dagligvarebutikker. Å dyrke den i hagen krever lite stell og er derfor verdt for pastinakkelskere. Det finnes nå utallige oppskrifter på disse deilige vintergrønnsakene.
Generell informasjon om pastinakk
Pastinakk er en rotgrønnsak som er i slekt med gulrøtter og tilhører, i likhet med gulrøtter, den skjermede familien. To typer er kjent: Vegetabilsk pastinakk, Pastinaca sativa, den er en ettårig og har en tykk, lang rot, dyrkes kommersielt og av hobbygartnere
Engpastinakk, Pastinaca sativa pratensis, den vokser vilt på enger, på åkerkanter og i tørre skråninger, er vanligvis toårig og røttene er tynnere. Tidligere ble engpastinakken også brukt på kjøkkenet. Den hvit-gulaktige roten av pastinakk er lett å forveksle med persilleroten. I motsetning til dette har den imidlertid en søt, aromatisk og krydret smak. Dens høye innhold av eteriske oljer, mineraler og vitaminer gjør den til en verdifull grønnsak som også inneholder svært lite nitrater. Roten brukes til kremete supper, puréer, dampet eller bakt som tilbehør, revet rå som salat og spesielt verdsatt av kjennere som pastinakkchips, og stekt i tynne skiver i olje. Hvis dyrkingsperioden er lang nok, kan pastinakkroten bli opptil 20 cm lang og rundt 7 cm tykk med vekter på 100 til 1200 gram.
Plassering og jordkrav
På et overveiende solrikt sted klarer pastinakken seg veldig bra med humusrik, tung til leirholdig jord. Myrjord er også gunstig. pH-verdien bør være mellom 5,5 og 7,0. Det er viktig at jorda løsnes godt og dypt slik at røttene kan vokse rett og ikke forgrener seg. Som med gulrøtter, ikke inkorporer fersk gjødsel eller umoden kompost i jorda, da dette vil tiltrekke seg skadedyr. Moden kompost eller naturgjødsel egner seg godt som første gjødselpåføring ved såing.
Såing og stell
Vær oppmerksom på vekstskifte når du sår pastinakk. De må ikke følge andre skjermplanter som gulrøtter, persille, løvstikk, fennikel, anis, dill eller karve i bedet. Det er sådd tidlig. Avhengig av været, fra midten til slutten av mars. Såing er imidlertid mulig frem til juni. Men jo senere frøene blir sådd, jo mindre blir røttene igjen. En sådybde på 2 cm i en avstand på rundt 10 cm er ideell, radavstanden bør være minst 35 cm. Frøene trenger 15-20 dager for å spire med jevn fuktighet. I områder med risiko for frost kan bedet dekkes med fleece eller folie, da skuddene har en tendens til å skyte når de utsettes for kulde. Selv om våren har mye regn, anbefales et dekke, da for mye fuktighet gjør at veksten stagnerer. Når plantene er rundt 10-15 cm høye får de nok en moderat dose gjødsel. Regelmessig vanning er viktig fra juni til september. Dette fremmer vekst, hindrer røttene fra å sprekke og jordskorpe. Vannfylling bør imidlertid unngås! I vekstsesongen er det i tillegg til vanning og engangsgjødsling bare nødvendig med forsiktig hakking og luking nå og da for stell. Med 30 planter per kvadratmeter er innhøstingsutbyttet ca. 6-8 kg.
Høsting og lagring
Fra oktober, etter en dyrkingsperiode på 180-200 dager, kan røttene høstes. For å gjøre dette, løsne jorden med en gravegaffel og trekk forsiktig ut pastinakkene. Bladene kuttes så ned til én centimeter og røttene lagres i sand ved rundt 0 grader og høy luftfuktighet. Oppbevares for lenge blir smaken noe bitter. Bladene kan brukes ferske eller tørkede for å smaksette suppekraft. Avhengig av bruk kan pastinakk også kuttes i strimler eller terninger, blancheres og fryses etter høsting. Siden røttene er helt hardføre, kan du la dem ligge i bedet og høste dem på frostfrie dager om nødvendig. De er imidlertid en godbit for mus og voles, så det er lurt å fjerne dem fra bakken på senhøsten.
skadedyr og sykdommer
Når det gjelder skadedyr, kan pastinakk bli angrepet av gulrotfluer og bladlus. Derfor bør du verken bruke fersk gjødsel eller umoden kompost når du skal preparere jorda. For å forebygge sykdommer som gulrotsvarthet, meldugg og rotskorper må vekstskifte observeres. Ideelt sett sås pastinakk på et bed der det tidligere vokste løkplanter, grønngjødsel eller mynteplanter. Hvis sykdommer og skadedyr går ut av hånden eller hvis du ønsker å forebygge dem spesifikt, kan biologiske eller kjemiske midler brukes for å bekjempe dem, avhengig av hva du foretrekker.
Konklusjon
- Pastinakk er en fin vintergrønnsak som er lett å dyrke i hagen
- Omsorg krever ikke mye innsats
- Rotgrønnsakene kan lagres godt etter høsting
- Smaken av pastinakk er søt og aromatisk og roten kan brukes på mange måter på kjøkkenet
- På grunn av det høye innholdet av eteriske oljer, vitaminer og mineraler er det en sunn vintergrønnsak
Dyrking i nøkkelpunkter
- Pastinakk er en toårig plante.
- Den vokser godt i leirholdig jord. Myrjord er også godt egnet.
- Et høyt humusinnhold er viktig for at pastinakken skal smake aromatisk.
- Sur jord må kalkes!
- En pH-verdi på 5,5 til 7 er ideell.
- Jorden må løsnes dypt!
- I lett jord, inkorporer moden kompost før såing!
- Vannlogging bør unngås!
- Pastinakk kan sås direkte utendørs fra mars. Frostsåing er mulig.
- Planteavstanden skal være 6 til 12 cm, radavstanden 30 til 50 cm.
- Gode vekstforhold har 25 til 30 planter per m².
- Sådybden er en til to centimeter.
- Pastinakk bør ikke dyrkes etter dill, gulrøtter, persille eller andre skjermplanter!
- Frøene spirer etter 15 til 20 dager.
- Jorden må holdes jevnt fuktig!
- Du kan også så i juni, men da blir høstingen først på våren.
- Spiringstiden er kort, så bruk kun frø fra i fjor!
Omsorg
- I hovedvekstsesongen (juni til september) bør du vanne tilstrekkelig!
- Tørking av jorda kan føre til at røttene sprekker.
- Pastinakk er tunge matere. Likevel, gjødsle bare litt i vekstsesongen. Forbered jorden deretter før såing!
- Bortsett fra luking, hakking og vanning, trenger du ikke gjøre mye for at røttene skal trives.
- Høsting kan gjøres etter 160 til 210 dager, fra oktober, til frost.
- Hvis den høstes etter den første frosten, er roten søtere.
- Llus og gulrotfluer er skadedyr.
- Svartende gulrot, dunmugg, meldugg og Cercospora-bladflekker kan også forårsake skade.
Bruk
- Smaken er et sted mellom gulrøtter og selleri, veldig mild, litt søt og krydret, noen ganger også bitter.
- Pastinakk er ideelt for supper og puréer. Du kan bake og koke dem.
- Roten skrelles før den videre bearbeides.
- Siden nitratinnholdet er veldig lavt, kan røttene også brukes til barnemat.
- Pastinakk kan også brukes rå i salater. Roten er revet.
- Forsiktig! Oppbevares lenge og stekes for lenge, kan grønnsakene bli bitre!
- Pastinakk har en vanndrivende effekt og stimulerer appetitten.
- En te laget av blomster og blader sies å hjelpe mot søvnløshet.
Konklusjon
Pastinakk er en typisk vintergrønnsak. Roten er sjelden kommersielt tilgjengelig. Hvis du vil ta med noe annerledes til bordet, bør du prøve pastinakk. De smaker ikke dårlig, men de er ikke veldig smakfulle. Dyrkingen er ikke vanskelig og stell er ikke særlig intensiv.
