Liljer har noe majestetisk over seg og de kommer i så mange forskjellige former at det er vanskelig å forstå dem alle. De er veldig populære på grunn av sin kunstneriske skjønnhet og kvalitet som snittblomster.
Mottoet gjelder for alle liljer: "Hold føttene kjølige, hodet i solen." Dette betyr at blomstene deres liker en solrik plass i hagen, men de nederste bladene bør skygges litt (f.eks. av andre) planter).
Plassering og jordkrav
Løkene til de ekstraordinære skjønnhetene plantes i september og de fleste varianter blomstrer i juni/juli. De er lite krevende når det gjelder jord, selv om den skal være gjennomtrengelig og litt rik på humus. De tåler ikke vannlogging.
Noen arter som Lilium testaceum eller den rene hvite Madonna-liljen elsker kalkrik jord, mens den japanske gullbåndliljen Lilium auratum, som også tåler delvis skygge, ville dø i samme jord. Når du kjøper løk er det derfor viktig å lese pakken eller spørre hvilken type jord den respektive sorten foretrekker. Liljer elsker å bo på samme sted i flere år. Først da vil de vise hva slags blomstrende kraft de har. Det burde ikke være noe problem siden løken er tilstrekkelig hardfør.
Liljer for grenser
Høyvoksende liljer som den gulblomstrende Lilium regale, som blir opptil 100 cm høy, plasseres best bakerst på en kant slik at de kan støttes av høyere stauder. Et absolutt blikkfang i ethvert staudebed er Lilium Oriental Dizzy, som også er 100 cm høy og blomstrer vedvarende fra juni til august. De rene hvite kronbladene har en rød linje som går gjennom midten og er dekket av små svarte prikker. Den rødblomstrende Lilium Amabile, med en høyde på 80 cm, kan også trenge støtte.
Lavtvoksende liljevarianter som den knallhvite liljen Siberia, som blomstrer veldig mye fra juni til juli, holder seg under 60 cm. Noen varianter, som den oransjerøde, mørkebrune flekktigerliljen Lilium tigerium, som blir opptil 150 cm høy, danner røtter ikke bare på selve løken, men også over knollen, og derfor kalles de også stilk- rotede liljer og må plantes ca 15 cm dype. De andre sortene plantes 8-12cm dypt avhengig av veksthøyde. Cardiocrinum giganteum, den hvitblomstrende kjempeliljen, er 250 cm høy og kan klassifiseres som en solitær plante. Lave bunndekkeplanter passer perfekt her.
Liljer til blomsterkasser
Små liljearter som Lilium punilum med oransjerøde blomster og sterkt buede kronblader eller Lilium canadens med hengende gule blomster kan perfekt plasseres i en blomsterkasse med f.eks. B. Kombiner fioler. For en boks på 21 cm er seks løk nok, plassert rundt kanten. Fra juni og utover skaper de et bilde som ikke bare er fargerikt, men rett og slett pent, fordi fiolene blomstrer utrettelig og liljene, som har falmet etter en stund, ruver stolt over dem. Liker du velduftende blomster, kan fargemiraklet Black Beauty med rosa og hvitt er for deg flekkete kronblader. Minst like uvanlig og slående vakker er den oransje elektriske delen, som har et fargespill av hvitt og oransje. Begge, som sjeldenheten Lollypop, med store, feilfrie hvite kronblader, som blir mørkerosa fra midten til kanten, er edle liljer som annonserer sin nydelige duft fra juni til august i en høyde på 60-80 cm.
“False” liljer
Men vær forsiktig når du kjøper: Noen tyske navn på blomster er misvisende. Noen andre blomstrer kalles også liljer, selv om de på ingen måte er en av dem. For eksempel er iris også kjent som iris og dagliljer er Hemerocallis-hybrider som ligner veldig på liljer, men som ikke tilhører slekten. Den velkjente gul-oransje-røde blomstrende fakkelliljen er en sommerblomstrende staude og tilhører ikke Lilium-slekten mer enn den ikke mindre kjente og populære hvite eller blå afrikanske liljen.
Bortsett fra roser er liljer en av de mest storslåtte og majestetiske blomstene en hage har, og de finnes i en slik variant at det garantert finnes en passende variant for alle.
Innstilling av konvensjonelle liljetyper
Liljer foretrekker et lyst, men ikke for solrikt sted i hagen. Det er best å holde dem litt beskyttet slik at blomstene ikke faller av i vind eller kraftig regn. Det er viktig å sørge for at jorda er godt drenert slik at det ikke kan oppstå vannlogging, noe som kan skade disse blomstene. For å oppnå dette kan en veldig tett jord forbedres med litt grus eller sand.
Liljer liker solen, men foretrekker at rotområdet deres er skyggelagt. Derfor kan de enkelt plantes med lavt bunndekkeplanter som puteflox eller timian, andre stauder eller sommerblomster. Alternativt kan grunnområdet også dekkes med et lag barkdekke.
Avhengig av størrelsen på liljeløkene som skal plantes, bør plantehull graves til en dybde på 15 til 25 centimeter. Grunnregelen her er at plantehullet skal være to til tre ganger størrelsen på løken. Liljer ser spesielt vakre ut i grupper, så flere liljeløker kan plantes tett sammen. Som regel er en avstand på 10 til 15 centimeter tilstrekkelig, men det bør tas litt hensyn til høyden og bredden på den valgte sorten, slik at hver plante vises best mulig. I hager med voles er det best å plante liljeløk kun i trådkurver, siden voles elsker å spise disse løkene.
Om vinteren kan liljeløkene holde seg i hagen fordi de er hardføre. Men hvis de er plantet på et sted der bakken blir veldig våt om vinteren, kan de for å være på den sikre siden fjernes fra bakken og oppbevares på et tørt og kjølig sted, helst i kjelleren, til neste vår. Når bakken er frostfri igjen om våren, kan du gå tilbake til hagen.
Sette Madonna-liljen
Madonneliljen plantes i august eller september. I motsetning til andre liljeløker er den bare dekket med jord med rundt to til tre centimeter. Madonnaliljen ser også vakrest ut når flere pærer er plassert ved siden av hverandre, avstanden skal være rundt 10 til 15 centimeter. For denne liljetypen kan jorda være litt kalkholdig og fuktig, men madonnaliljen tåler heller ikke vannfylling, så i dette tilfellet bør jorda også være godt drenert. Den beste plasseringen er et solrikt til delvis skyggefullt sted hvor blomstene er beskyttet.
Madonneliljen spirer samme år, men den blomstrer ikke før tidligst året etter. Den danner da en lang stilk som kan bli mer enn en meter høy og som det henger store klaser med mange enkeltblomster fra. Disse blomstene er snøhvite og ga denne liljetypen navnet sitt.
Når madonnaliljen har falmet, kan blomsterstilken klippes av rett over bakken, men som med andre liljer må bladtusten først fjernes når bladene er helt visne. Dette er viktig fordi liljene bruker bladene sine til å lagre næring i løkene for vinteren og blomstringen året etter.
