Tomater er ganske følsomme grønnsaker og reagerer raskt på stressfaktorer som svingende temperaturer, ujevn luftfuktighet eller vind med krøllede blader og kort vekst. Selv blomstene kan slippes hvis planten ikke har det bra. Hvis sommeren er regnfull, kan den fryktede sensyken dukke opp fra slutten av juni og ødelegge innhøstingen. Men alle disse problemene kan forebygges ved å dyrke tomater i drivhus eller foliehus, fordi her kan man skape optimale vekst- og modningsforhold.
Hvilke drivhus passer for tomater?
Mange varianter av tomater som egner seg for drivhus har en tendens til å vokse seg høyere i stedet for brede, og derfor anbefales en mønehøyde på minst seks fot generelt. Et konvensjonelt tomatdrivhus er også en meter bredt og gir nok plass ikke bare for tomatene, men også for beskyttet dyrking av paprika, auberginer og agurker. I et drivhus bør det også være nok plass til bord og hyller som tilbehøret kan oppbevares på - for eksempel dyrking av brett og potter, men også hageredskaper, gjødsel osv. Dessuten er det veldig fornuftig å legge en vanntilkobling, fordi tomater trenger det akkurat nå mye vann på varme sommerdager - og du vil absolutt ikke bære bøtter med det til drivhuset hver dag.
Konvensjonelle drivhus
Drivhus består vanligvis av en grunnleggende struktur, hvis sidevegger og tak er dekket med glass, plast eller folie. Rammen kan være laget av aluminium, selv om dette metallet ikke har noen isolerende egenskaper og bør derfor dekkes i tillegg med plast. Impregnert tre er også meget godt egnet, selv om dette kan forvitre og derfor krever nybygg etter noen år. Frittstående drivhus i hagen gir den fordelen at de er godt opplyst fra alle kanter og de lyshungrige tomatplantene får nok sol. Du må selvfølgelig også sette opp drivhuset på et passe lyst sted i hagen. Såk alte skråhus, som er montert på en husvegg, nyter godt av varmestrålingen fra husveggen og kan brukes som en vinterhage om nødvendig.
Tips:
Når du bygger drivhuset, ikke glem solskjermingen, som kan trekkes foran taket og/eller sideveggene ved svært intenst sollys (for eksempel midt på sommeren). I modningsfasen bør ikke plantene utsettes for temperaturer over 30 °C, og sommerens middagssol kan forårsake brannskader på blader og frukter.
Filmdrivhus
Et enkelt foliedrivhus er mye billigere enn et klassisk drivhus med mursteinsfundament og aluminiums- eller treramme. Filmdrivhus har ofte en rund eller spissbueform og er dekket med UV-stabilisert, sterk film. I utgangspunktet ligner disse modellene store polytunneler som de som finnes i jordbæråkre. Filmdrivhus av høyere kvalitet med solid stålrørkonstruksjon og vanligvis med polyetylenfilm som dekke, ser derimot mer ut som "ekte" drivhus og noen har til og med ventilasjonsvinduer. De bærende rørene kan forankres i bakken eller innstøpes i betong med fundament. Folier kan imidlertid ikke holde tritt med varmeisolasjonen til gode doble ark, og de må også skiftes hvert fjerde til åttende år.
Tips:
Hvis filmdrivhuset du har valgt ikke har ventilasjonsvinduer, må lufting skje gjennom dørene. Disse må selvsagt være tilsvarende store. Alternativt er foliehus med hengslede for- og baksider også tilgjengelig.
Nyttig tilbehør til drivhuset
Det finnes all slags nyttig og nyttig tilbehør som kan gjøre arbeidet ditt i drivhuset mye enklere. For eksempel
- Drivhusbord og hyller
- automatiske vindusåpnere (for automatisk ventilasjon)
- Skyggematter og nett for solfylte sommerdager
- isolerende bobleplast for kalde vintre
- drivhuskompatible fans
- spesielle plante- og forplantningslamper
- Solvarmelagring
- Minimum-maksimumstermometer
- Varmere godkjent for drivhus (f.eks. varmeovner med sirkulerende luft og propangass, varmevifte)
Hvilket tilbehør som faktisk er nyttig for deg og hvilket som er meningsløst avhenger først og fremst av deg – og av hvor intensivt du vil bruke drivhuset. Hvis det bare er snakk om å dyrke noen få tomatplanter i en liten polytunnel, kan du spare deg selv for mye av verktøyene nevnt ovenfor.
Et drivhus til balkongen
Veksthus kan forresten ikke bare være i hagen, balkongeiere kan også installere et. Mange filmdrivhus egnet for balkonger er kommersielt tilgjengelige, som noen ganger også refereres til som "tomatdrivhus". Et slikt balkongdrivhus trenger ikke være spesielt bredt, bare minst to meter høyt. Dette gjelder spesielt hvis du vil dyrke pinnetomater. Disse vokser mindre i bredden og i stedet i høyden. Derimot krever busk- og villtomater mindre plass i høyden enn i bredden – de kan noen ganger bli ganske viltvoksende. Alle som eier en loggia (dvs. en balkong med innglassing) i stedet for en vanlig balkong kan betrakte seg som heldige. Glasset erstatter drivhuset og gir tomatene ideelle vekstforhold.
Hvilket deksel er bedre, glass eller plast?
Tradisjonelt brukes glassruter til gjennomskinnelig kledning av kalde rammer og drivhus. Disse har imidlertid alvorlige ulemper: glass kan gå i stykker og det gir bare dårlig varmeisolasjon. Effektivt isolerglass er derimot veldig tungt og også ganske dyrt. Derfor har dobbel- eller hulveggspaneler laget av polykarbonat eller akryl vært på fremmarsj i lang tid. Med en tykkelse på bare fire til fem millimeter har de en isolerende effekt på grunn av luften som er fanget i dem. Paneler med en tykkelse på 16 millimeter eller mer gir svært effektiv varmeisolasjon. Gode doble veggpaneler for utendørs bruk er også UV-lysbestandige, værbestandige og haglbestandige. Noen produsenter annonserer også spesielle belegg som er ment å forhindre kondens eller at vinduene blir anløpende.
Hvordan bygge et enkelt tomatdrivhus selv
Hvis du er litt handy, kan du bygge et enkelt tomatdrivhus selv.
Du trenger følgende materialer:
- diverse firkantede tømmer
- 3 stykker med mål 230x10x10 cm
- 3 stykker med mål 210x10x10 cm
- 2 stykker med mål 200x10x10 cm
- 6 taklekter med mål 100x10x5 cm
- 2 trelameller med mål 90x2x2 cm
- Trebeis for impregnering
- Drivhusfilm
Og slik er drivhuset bygget:
Impregner først alle trekomponenter for å gjøre dem mer værbestandige. Mål nå den rektangulære plantegningen som måler 200 x 80 centimeter på det valgte hageområdet. Grav 50 centimeter dype hull i hjørnene og midt på de to langsidene der du forankrer de seks lengre firkantede tømmerene. Derfor bør tømmeret i en rad være lavere slik at taket heller litt senere. Dette gjør at regnet kan renne bedre bort og samler seg ikke på drivhustaket. Skru nå de 200 centimeter lange firkantede tømmerene og taklektene vertik alt slik at det skapes en stabil grunnramme. Til slutt fester du drivhusfilmen som er kuttet til med stifter. Jo tettere filmen er, jo mer holdbar er hele drivhuset.
Tips:
Den ene smale siden av det selvbygde foliedrivhuset er ikke lukket. La heller filmen falle løst og fest den ganske enkelt ved hjelp av snorer og stropper eller rull den om nødvendig sammen som en vindu.
Egne tomatsorter for dyrking i drivhuset
Det finnes en nesten uhåndterlig variant av varianter – ikke minst fordi det i økende grad tilbys gamle og uvanlige varianter. Denne rikdommen av varianter kan deles inn i ulike grupper og vekstformer. Disse tomatene er spesielt egnet for oppbevaring i drivhus:
Pintomater:
- vil være ca. 120 til 180 centimeter
- har få grener
- utvikle store frukter
- anbef alte varianter: 'Black Ethiopan' (gammel, mørk lilla variant), 'Diplom', 'Goldene Queen' (gul), 'Maestria', 'Phantasia', 'Tigerella' (gammel, rød-gul stripete) variant), 'Vitella'
Bifftomater:
- Vokser som pinnetomater
- ribbede, ofte veldig store frukter
- anbef alte varianter: 'Belriccio', 'Corazon', 'Delizia', 'Ruby Gold' (gammel, rød-gul stripete variant)
Cocktail-, kirsebær- eller cherrytomater:
- Vokser stort sett som pinnetomater
- Fruktene er små, ofte søte og vokser i klaser
- anbef alte varianter: 'Dolcevita', 'Rubin Pearl', 'Yellow Pearshaped' (gul, pæreformet)
Klatre- og tretomater:
- veldig høye pinnetomater
- veldig robust mot senbryst og brunråte
- anbef alte varianter: 'De Berrao' (opptil tre meter høy), 'Himmelssümmerer' (opptil fem meter høy)
Rips- og villetomater:
- multiskyting, noen over 200 centimeter høye
- sterk vekst
- små, mange frukter
- ofte ganske motstandsdyktig mot senbryst og brunbryst
- anbef alte varianter: 'Golden Currant' (gul), 'Red Marble', 'Red Spoon'
Egnet substrat og kompost
– Klargjør drivhusgulvet ordentlig –
Nå som drivhuset er på plass og tomatene har blitt dyrket i huset, kan du starte det forberedende arbeidet fra rundt midten til slutten av mars. For at plantene skal vokse godt og bære rikelig med frukt, må underlaget være næringsrikt, løst og godt drenert – tomater er både dyprotere og tunge matere og har mest nytte av en humusleirholdig jord. Hvis dette ikke er tilgjengelig i ditt område, grav opp tomatbedene i drivhuset til en dybde på rundt 50 centimeter og fyll dem med god matjord tilsatt rikelig med kompost i stedet. Hvis hagejorden din oppfyller de høye kravene til tomater, er alt du trenger å gjøre å grave den godt opp og tilsette rikelig med kompost. Tilsett også hornspon, potashmagnesia og om nødvendig steinstøv. Smuldre så de tykkere jordbitene og jevne bedene godt. Jorda skal nå løsnes godt dypt nede slik at plantene kan vokse og slå rot lett.
Hvordan plante tomater i drivhuset
Et par dager før planting er det fornuftig å sprøyte jorda med egen åkerfruktbuljong for å motvirke eventuelle soppinfeksjoner på forhånd. En håndfull knuste nesleblader som du legger i hvert plantehull har forresten samme effekt. Hjemmedyrkede tomater er klare til å plante når de er rundt 20 til 25 centimeter høye og ideelt sett allerede har noen få blomster. Hvis drivhuset er frostfritt, kan du plante plantene fra midten av april, ellers en måned senere. Vær også oppmerksom på disse instruksjonene:
- Plantehullet skal være dobbelt så stort som rotklumpen
- Minste avstand på 60 centimeter mellom planter
- Bushtomater trenger mer plass
- synke leirpotter med hull i bakken rett ved siden av plantene
- disse trengs for vanning
- Trykk tomatene godt og vann godt
Du kan installere et snorsystem som klatrehjelp: strekk tykke snorer laget av naturmaterialer vertik alt over tomatbedene, hvorav du kan la en annen løpe vertik alt nedover over hver enkelt tomatplante og forankre den i bakken med en krok, for eksempel. Stringtomater kan nå klatre oppover på en slik streng.
Gode naboer – dårlige naboer: Hvilke grønnsaker harmonerer med tomater
Agurker og tomater har svært forskjellige krav til jordforhold, stell og fremfor alt klimaet som råder i drivhuset. Derfor fungerer ikke denne kombinasjonen godt sammen, spesielt i små drivhus, med mindre du kan dele drivhuset i to klimasoner og dyrke agurker og tomater strengt adskilt fra hverandre. Disse typer grønnsaker kan imidlertid godt kombineres med tomater:
- Bønner (f.eks. slangebønner)
- hvitløk
- Salat
- Pepper
- Auberginer
- Physalis / Andean Berry
Den optimale pleie av drivhustomater
Når plantene endelig har blitt plassert i hagehuset, krever de nøye pleie - først da vil de vokse frodig, forbli sunne og produsere mye frukt.
Pouring
Spesielt i modningsperioden trenger tomater jevnt fuktig (men på ingen måte våt!) jord slik at fruktene ikke faller for tidlig eller splittes opp. Ikke bruk kaldt vann fra springen (for mye kalk), men heller varmt regnvann til vanning. Hell i den nedgravde leirgryten og unngå å fukte bladene.
Gjødsling
Tomater er tunge matere og må ikke bare tilføres kompost ved planting. Hvis plantene har vokst godt, bør du mate dem annenhver til tredje uke med en tomatgjødsel rik på potaske, helst organisk eller organisk-mineralbasert. I stedet kan du også vanne plantene regelmessig med hjemmelaget buljong laget av brennesle og vall.
stripping og skjæring
Med stokktomater bør du jevnlig bryte av sideskuddene som utvikler seg i bladaksene. Dette er også kjent som stripping og er nødvendig for at planten skal legge energien sin i dannelsen av blomster og frukt – og mindre i breddevekst. I tillegg, midt på sommeren, etter at fem eller seks blomsterstander har utviklet seg, skjær bort spissen av hovedskuddet slik at fruktene som allerede er dannet kan modnes godt.
Syddommer
Det vanligste problemet med tomater er sensyke, som kan oppstå fra rundt slutten av juni. Brune, rynkete flekker dannes på fruktene, hele stilker blir svartbrune og bladene er først grågrønne, deretter flekkete brune. Hvis angrepet er alvorlig, dør planten i løpet av kort tid. Sykdommen er forårsaket av overflødig fuktighet, og derfor bør tomater generelt ikke vannes. Av samme grunn er god ventilasjon svært viktig i drivhus og foliehus slik at den fuktige luften kan slippe ut utenfor.
Tips:
Selv i drivhuset bør tomater bytte bed hvert år, og fremfor alt bør de ikke dyrkes ved siden av eller etter poteter.
Harvest
Avhengig av sorten modnes de første tomatene fra juli og kan deretter høstes ferske til oktober når været er mildt. Hvis de siste fruktene må høstes mens de fortsatt er grønne, kan de fortsette å modnes innendørs på et mørkt og varmt sted. Siden modne tomater raskt mister aromaen i kjøleskapet, er det bedre å oppbevare dem i et kjølig rom.
Konklusjon
Tomater trenger ikke like mye varme som noen av sine slektninger, men de trives best på beskyttede steder eller i et drivhus. Dette skyldes dels at de følsomme plantene her er beskyttet mot fuktighet, men også på grunn av det mer jevne og fremfor alt varmere klimaet. Tomater bør ikke under noen omstendigheter vannes, da dette kan forårsake den fryktede sensyken. Av samme grunn må drivhuset luftes jevnlig slik at den fuktige luften kan slippe ut utenfor.
