Hunder er, sammen med katter, et av de mest populære kjæledyrene. I motsetning til huskatter kan hunder forårsake betydelig støyforurensning. Juridiske tvister om bjeffende hunder angår jevnlig domstolene. Og mange gode nabolag har allerede f alt fra hverandre på grunn av dette. Det er presise retningslinjer for når og hvor lenge en hund får bjeffe. Det er bare dumt at dyrene ikke vet om det.
Bjeffing
Bjeffing er en hunds kommunikasjonsform og er den desidert vanligste vokaliseringen. Hvor utt alt og hvor lenge en hund bjeffer avhenger av rasen og sosialiseringen til dyret. Ifølge forskere er det tot alt seks grunner til at hunder bjeffer i utgangspunktet. Den desidert vanligste årsaken er å kjempe om oppmerksomhet. I tillegg kan frustrasjon, glede, frykt, nervøsitet og en opplevd trussel utløse bjeffing. Hunden reagerer instinktivt. Det er imidlertid også en sammenheng mellom oppdragelsen av dyret og oppmerksomheten det får fra eieren. Mennesker er de primære mottakerne av bjeffing.
Problemsituasjon
Høyt og hyppig hundebjeffing kan utvikle seg til et betydelig problem. Spesielt naboer føler seg ofte ekstremt plaget og forstyrret i sin fred og ro. Det spiller vanligvis ingen rolle om en hund kun holdes i leiligheten eller får løpe fritt rundt i hagen. Potensialet for irritasjon avhenger av både volumet og frekvensen. Konflikter med naboer oppstår jevnlig fordi hundeeiere ikke kan eller vil stoppe den konstante bjeffingen. Dette gjelder spesielt for hunder som holdes utendørs eller får oppholde seg i hagen over lengre tid. Å føle seg forstyrret av bjeffende hunder har ingenting å gjøre med tetthet eller mangel på kjærlighet til dyr. Høy bjeffing er faktisk en betydelig støyplage.
Juridisk situasjon
I utgangspunktet er en hunds bjeffing en såk alt støyimmisjon. Det betyr at bjeffing kan påvirke folks fysiske velvære. Det finnes en rekke eksempler på at konstant hundebjeffing har ført til ekstreme søvnforstyrrelser eller kronisk nervøs oppførsel. Domstoler har derfor allerede avsagt en rekke dommer, inkludert avgjørelser fra de høyeste domstolene, der bjeffing av en hund anses å være til sjenanse. Dette fører uunngåelig til at vedkommende ofte har et påstand om påbud. Dette gjelder imidlertid ikke alle typer bjeffing.
Følgende generelle betingelser gjelder:
- Bjeffingen må overstige det lokale nivået. En som bor i en landsby på landet må uunngåelig tåle mer bjeffing fra hunder enn en som bor i et høyhus i storbyen.
- Bjeffing må generelt unngås i hvileperioder.
- Kort, situasjonsrelatert bjeffing, for eksempel for å hilse på noen, er også tillatt i hvileperioder.
- Bjeffing mer enn en halvtime om dagen eller bjeffing i mer enn ti minutter under hvile regnes definitivt som støyplager, noe som kan gi bot til hundeeieren.
Paragraf § 906 i den tyske sivilloven (BGB) er spesielt relevant for håndtering av bjeffende hunder. Det er ikke et eneste ord nevnt om hundebjeffing. Det handler imidlertid om utslipp som påvirker miljøet. Som allerede nevnt kan bjeffing ses på som et forstyrrende eller til og med helsefarlig støyutslipp. Siden det ikke er eksplisitte lovbestemmelser angående bjeffende hunder, oppstår det jevnlig tvister i retten. Imidlertid taler de tallrike dommene som siden er avsagt i denne sammenhengen for seg selv og gir retningen beskrevet ovenfor. Til syvende og sist er det imidlertid alltid det konkrete enkelttilfellet som er avgjørende.
støyforurensning
På denne bakgrunnen skal det nå være klart at det ikke er noen presis informasjon om temaet bjeffende hunder fastsatt ved lov. Dommene som er foretatt så langt er derfor avgjørende. Selv om de ikke har generell rettslig gyldighet, brukes de jevnlig av andre domstoler som en slags rettesnor. Som hovedregel skal støyende plager forårsaket av bjeffende hund unngås. Spørsmålet nå er når det egentlig blir en støyplage. Noen få eksempler kan tydeliggjøre dette og gi en grov orientering:
Kontinuerlig bjeffing
The Higher Regional Court (OLG) Hamm avgjorde i april 1988 at kontinuerlig, permanent bjeffing en halvtime om dagen er urimelig. I dette tilfellet kan det klart sies at støyforurensning ikke er tillatt. Denne må da skrus av av hundeeier. (OLG Hamm, dom av 11. april 1988, Ref.: 22 U 265/87)
Bjeffing i hvileperioder
I november 1989 bestemte Hamm Higher Regional Court også at hundebjeffing i hvileperioder, nattetider, lunsjtid og på søndager og helligdager er uakseptabelt. Også i dette tilfellet skal hundeeier sørge for at bjeffing ikke oppstår. Hvis han ikke gjør dette, vil det bli pålagt en bot. (OLG Hamm, dom av 16. november 1989, Ref.: 22 U 249/89)
Hunde bjeffer med intervaller
Tingretten (AG) i Bremen avgjorde i mai 2006 at bjeffing med intervaller eller "duetter" i perioder på én til tre timer er urimelig, selv om hunden eller hundene bare bjeffer én til fem ganger bjeffet i minutter.. (AG Bremen, dom av 5. mai 2006, Ref.: 7 C 240/2005)
Merk: En kort bjeff, som ikke kan påvirkes av hundeeieren, må alltid aksepteres. Følgelig er dette ikke en støyplagsom, selv om noen mennesker kan bli skremt av det.
Hviletider
Hviletider spiller som allerede nevnt en stor rolle i forbindelse med bjeffende hunder. I disse tider burde det faktisk være fred. De serverer avslapning og stillhet. En bjeffende hund ville være ekstremt forstyrrende og undergrave hensikten med slike tider. Hvileperioder inkluderer vanligvis tiden mellom 22.00 og 06.00 (nattstille) og lunsjtid mellom 12.00 og 15.00. I tillegg er søndager og helligdager rolige tider der hunder ikke har lov til å bjeffe.
Tips:
Hviletider spiller generelt en viktig rolle for hageeiere. Hva du kan og ikke kan gjøre i hagen i hviletiden er vanligvis regulert av en særskilt vedtekt for kommunen eller byen du bor i. Det er derfor lurt å se nærmere på disse vedtektene for å unngå mulige ulemper.
Reaksjon på hundebjeffing
Alle som føler seg plaget av bjeffende hunder i nabolaget, må selvsagt ta grep før eller siden. En klage eller et forføyningssøksmål bør alltid være siste utvei du velger. Det er alltid bedre å snakke med hundeeieren og påpeke problemet for ham. I denne sammenhengen kan du selvsagt også ta opp rettstilstanden og diskret nevne at bjeffingen kan være en uakseptabel støyplage.
Det eneste viktige er at du etterstreber en minnelig avtale, tross alt kan et forstyrret naboforhold være belastende for alle involverte. I en bygård kan det også være fornuftig å informere utleier om bjeffingen. Men hvis hundeeieren er uvillig eller ute av stand til å stoppe dyrets bjeffing, er den eneste løsningen å gå rettens vei. Og dette bør ikke gjøres uten en advokat.
Merk:
Hvis bjeffingen vedvarer over lengre tid, kan og kan du selvfølgelig ringe politiet.
Menneskelig problem
I de fleste tilfeller er problemet bak overdreven bjeffing mindre hunden og mer hundeeieren. Ofte har noe gått g alt i dyrets oppvekst eller holdningen er rett og slett ikke riktig. Derfor kan du ikke klandre hunden for bjeffing. Han følger sin natur og sine behov. Men dette betyr også at hundeeieren er ansvarlig for oppførselen til dyret sitt opp til et visst punkt. Han skal sørge for at han oppfører seg slik at han ikke setter andre i fare eller trakasserer. Imidlertid er mange hundeeiere ikke engang klar over ansvaret de har og den store innflytelsen de har på dyrets atferd.
Slutt å bjeffe
Hunder som bjeffer mye og vedvarende kan selvfølgelig stoppes fra denne oppførselen - uavhengig av rase og alder på dyret. Det er veldig spesifikke triks og treningsmetoder som alltid fører til atferdsendring. Selvfølgelig må ikke tvang eller til og med vold spille noen rolle. De gjør ingenting, men gjør situasjonen verre. Det er best å få råd fra hundeeksperter, som du for eksempel kan finne på hundeskoler. Svært ofte fører målrettet arbeid med hunden ikke bare til at han stopper overdreven bjeffing, men også til et tettere og mer intenst forhold mellom eier og dyr.
