Rabarbra eller Rheum barbarum, som det kalles i botanisk terminologi, er en stilkgrønnsak og en permanent avling. Hvis den blir tatt godt vare på, kan den lett tilbringe et helt tiår på samme sted og til og med øke i avling. Forutsatt at det tas hensyn til noen avgjørende punkter når det gjelder kultur. Dette inkluderer også avskjæringene etter innhøstingen.
Harvest
Rabarbra kan høstes veldig tidlig, men ikke lenge. Tradisjonelt avsluttes innhøstingssesongen 24. juni. Et annet tegn på fullføringen av innhøstingen er dannelsen av blomster. Grunnen til dette er ikke at det er forankret i tradisjoner – men at oksalsyreinnholdet øker betydelig i etterkant. Selv om dette også forekommer i andre grønnsaker og frukt, er det helseskadelig når det konsumeres i store mengder.
I tillegg til tidsbegrensningen bør et annet punkt tas i betraktning ved høsting av rabarbra: innhøstingsmengden. En til maksim alt to tredjedeler av stilkene bør høstes. Ellers vil planten svekkes for mye. Bladene og øvre og nedre stilkender kan kuttes av og legges direkte på bedet eller jobbes ned i jorden. De fungerer som en naturlig grønn gjødsel for rabarbra og reduserer innsatsen som er involvert i å tilføre ekstra næringsstoffer.
Tips:
Ved høsting skal stilkene ikke kuttes av, men vris.
Befruktning
For at rabarbra skal kunne gi høye avlinger og enkelt kan takle kutting, trenger den de riktige næringsstoffene. Som tungfôr skal den uansett være godt gjødslet. Men skal det høstes regelmessig, må gjødselmengden økes igjen.
Erfaring har vist at rundt tre til fem liter moden kompost bør blandes med rundt 100 gram hornspon per kvadratmeter og jobbes overfladisk inn i jorda rundt rabarbraen i underlaget. Dette næringsstoffet tilsettes ved årets første skudd, dvs. rundt mars. For å gjøre dette bør plantene vannes grundig slik at gjødselen kan fordeles jevnt.
Ytterligere gjødsling skjer etter avsluttet innhøsting i juni. Anbef alte rettsmidler er da:
- Plantegjødsel
- Grønnsaksgjødsel
- Kompost
- bladene og stengelrestene av rabarbraen
Blomsterstilker
Når rabarbraen danner blomsterstilker, bruker den mye krefter på det. Planten legger ikke energien sin i reservene som er nødvendige for overvintring og dermed til produksjon av nye avlinger, men til reproduksjon. Dette kan og bør stoppes dersom det ikke skal hentes frø. Til dette formål er blomsterstilkene vridd ut eller kuttet ut. For å beskytte plantens reserver bør tiltaket gjennomføres så tidlig som mulig.
Blend
Som nevnt bør ikke all rabarbraen høstes slik at plantenes reserver ikke reduseres for mye. Av denne grunn anbefales ikke kutting umiddelbart etter innhøsting. Dessverre er det fortsatt vanlig praksis å kutte av alle stengler nær bakken så snart de ikke lenger kan høstes.
Det er imidlertid skånsommere for planten og mer fordelaktig for neste høsting å ikke forkorte de fortsatt grønne, livsviktige skuddene. Bare visne og døde stilker fjernes. Dette tiltaket kan utføres enten tidlig på våren eller om høsten. Det er litt tryggere å kutte rabarbraen om høsten. Dette betyr at det ikke er noen skade på de nye skuddene. I januar eller februar er det også fortsatt mulig å fjerne døde blader og stengler fra rabarbraen.
Tips:
Stengene bør om mulig skrus av i stedet for å kuttes. På denne måten er det ingen rester igjen på planten som kan råtne eller mugne senere.
Implement
Rabarbraen kan forbli på samme sted i rundt ti år. Dette er ganske uvanlig for en tung mater, men med riktig gjødsling er det absolutt mulig. Den skal da flyttes eller en ny plante dyrkes på det nye stedet. Igjen, blader og stilker kan forbli direkte på sengen eller inkorporeres i jorden for å distribuere næringsstoffer raskere. Flytting kan skje før spirende vår eller høst.
Hvis plassen i sengen er begrenset, kan høybed være løsningen. Her er det nok å bytte jord eller i det minste de øverste lagene helt for å kunne plante rabarbraen igjen på samme sted eller en annen tungmater.
Syddommer
Rabarbra er en robust plante som sjelden rammes av sykdommer. Imidlertid kan bladflekksykdom og den såk alte mosaikksykdommen forekomme. Bladflekkene er brunlige misfarginger med gulaktige eller rødlige kanter. Det er vanligvis tilstrekkelig å kutte av berørte blader. Rabarbraen kan fortsatt høstes.
Mosaikksykdom er annerledes fordi det er en virusinfeksjon som også kan ramme andre planter. Det manifesterer seg gjennom følgende symptomer:
- mange flekker på bladene som er lyse eller mørkegrønne
- gulaktig misfarging, minner om en mosaikk
- brune bladkanter
- bulende, døde områder
Mosaikksykdom kan ikke kureres og det er ikke nok å kutte rabarbra. Berørte planter må derfor fjernes og destrueres. I tillegg bør det ikke plantes rabarbra på tilsvarende sted i minst fem år. Risikofaktorer for introduksjon og spredning av mosaikksykdom inkluderer:
- Plussmitte
- Planter fra utrygge kilder, for eksempel fra hage-naboen
- for liten avstand til andre planter, spesielt frukttrær
Mosaikksykdommen kan forebygges gjennom en velvalgt plassering, kontroller og kontroll av bladlus og bruk av sertifisert plantemateriale.
Konklusjon
Rabarbra er en lettdyrket plante som ikke krever noe avskjær – men bør frigjøres fra døde deler. Hvis dette tiltaket gjennomføres regelmessig og stell er koordinert, kan de stilkede grønnsakene gi gode avlinger i ti år.
