Hvis du ikke vet hva du skal gjøre med rabarbrastengene og har litt tid, bør du koke rabarbrasyltetøy med dem. Grunnoppskriften er veldig enkel og det er mange aromatiske variasjoner. Det ferdige syltetøyet kan brukes i velsmakende retter like godt som til desserter og kaker. Rabarbra er tilgjengelig tidlig på året, fra mai til halve juni. Den skal deretter behandles fersk, rett etter kjøp eller høsting.
Rabarbravarianter
Rabarbravarianter kan grovt deles inn i tre hovedtyper basert på utseende og smak:
Pinner med grønt skall og grønt kjøtt
Disse, for det meste gamle varianter, er veldig hurtigvoksende, ekstremt produktive og danner ofte lange, tykke stilker med enorme blader. Smaken deres er ganske syrlig. Disse variantene inneholder også mye oksalsyre. Kjente varianter er: 'Goliath' og 'Gigant'
Bars med rødlig hud og grønt kjøtt
Disse variantene er mildt syrlige, men har vanligvis en intens aroma, som kan sammenlignes med bringebær eller jordbær. Dette har fått den mest fremtredende representanten for denne sorten, 'Frambozen Rood', kallenavnene jordbær, bringebær og roserabarbra.
Bars med rød hud og rødt kjøtt
Disse variantene har en søt og syrlig smak. Andelen fruktsyre og oksalsyre er lavest i disse variantene. Kjente varianter er 'Holsteiner Edelblut', 'Elmsblitz' og 'Elmsjuwel'.
Alle typer passer like godt til syltetøyoppskrifter. Avgjørelsen er en ren smakssak. Nivået av sødme kan justeres til individuell smak ved konservering. Alle som lider av gikt, revmatisme, gallestein eller nyrestein bør velge den rødkjøttede varianten med den laveste andelen oksalsyre.
oksalsyre
Rabarbra er svært kalorifattig (20 kcal/100g) og inneholder mye kalium og vitamin C. Den fryktede oksalsyren er også en type fruktsyre og finnes i mange frukter og grønnsaker. I de ferske stilkene av rabarbra er det ca 200mg til 760mg per 100g. Andelen varierer, noen ganger betydelig, avhengig av sorten. Imidlertid finnes de største andelene oksalsyre i bladene og skallet. Hvis du vil være på den sikre siden, bør du skrelle stilkene og blanchere dem kort før bearbeiding. Kast deretter vannet. Siden rabarbra med oksalater regnes som en kalsiumraner, anbefales det også å innta rabarbra sammen med meieriprodukter.
Rabarbrapinner
Hvis du har din egen rabarbra i hagen din, trenger du ikke bekymre deg for friskheten til stilkene. Hvis du stoler på hva et supermarked eller ukentlig marked tilbyr, bør du sjekke pinnene før du kjøper. De skal uansett være fine og faste og ha en matt glans. De milde, røde variantene trenger ikke nødvendigvis å skrelles for å lage syltetøy.
Hvis du ikke har tid til å koke rabarbraen som syltetøy rett etter høsting, kan du også fryse den. Dette har faktisk en positiv effekt på fargen på syltetøyet (hvis fruktkjøttet er rødt). For å gjøre dette, bør du rengjøre stengene og kutte dem i biter. For et godt resultat fryser du dem først spredt og legger dem deretter sammen i fryseposen. Det er best å måle det i kilo eller halve kilo, slik at du kan begynne å lage syltetøy når som helst og umiddelbart.
Jarlingsukker
Et annet tema er rabarbrasyltetøyets sødme. Det finnes forskjellige typer konserveringssukker tilgjengelig i butikkene. Geleringssukker inneholder raffinert sukker, pektin som geleringsmiddel og vanligvis et surgjøringsmiddel (sitronsyre, vinsyre) for holdbarhet. Avhengig av andelen av gribbemiddelet pektin er det deklarert på emballasjen som 1:1, 2:1 og 3:1. Det første tallet beskriver andelen frukt i forhold til sukker. Et syltetøy blir mindre søtt hvis du bruker 3:1 konserveringssukkeret. Her er andelen geleringsmiddel større i forhold til sukkeret. Syltetøyet varer imidlertid ikke like godt lenger på grunn av den lavere sukkerkonsentrasjonen.
Grunnoppskrift
Grunnoppskriften på rabarbrasyltetøy er veldig enkel, og bortsett fra ferske rabarbrastilker kreves det kun tre andre ingredienser. Mengden er oppgitt som seks 250 ml glass og kan konverteres tilsvarende for en større mengde eller annen glassstørrelse.
Ingredienser
- 1 kg rensede rabarbrastaver
- 1 kg konserveringssukker 1:1
- 1 vaniljestang
- (3 ss sitronsaft)
Arbeidstrinn
- Kutt rabarbraen i 1 til 2 cm lange biter.
- Kutt vaniljestangen i to på langs og fordel ut fruktkjøttet med en teskje.
- Bland rabarbrabitene grundig med konserveringssukkeret, vaniljemassen, stanghalvdelene og sitronsaften.
- Deretter dekk til og la juicen trekke i kjøleskapet i minst en time, eller til og med en hel natt.
- I løpet av denne tiden kan glassene klargjøres.
- Rengjør glassene og lokkene grundig med kokende vann og legg dem på et rent kjøkkenhåndkle.
- Etter trekketiden setter du gryten på ovnen og lar blandingen koke.
- La det koke i omtrent fem minutter.
- Fjern de to vaniljestanghalvdelene og hell blandingen i glassene.
- Skru på lokkene og plasser glassene på lokkene i noen minutter.
- Snu så igjen og la avkjøles.
Tips:
Etter å ha kokt i fire eller fem minutter, kan du gjøre en geleringstest. Bare ha litt av syltetøyet på en tallerken. Når den stivner er syltetøyet klart. Ellers er det bare å la blandingen småkoke litt lenger.
Lagring
Hvis glassene er nøye forberedt og forseglet lufttett, holder syltetøyet i opptil to år. Et kjølig, mørkt rom (kjeller, pantry) egner seg best for dette. Påbegynte glass oppbevares best i kjøleskap.
Variasjoner
Syltetøy med vanlig sukker
Du kan kjøpe vanlig husholdningssukker i butikkene, men også såk alt konserveringssukker. Sistnevnte er også vanlig sukker uten geleringsmidler. Det er bare mye grovere og har bedre kokeegenskaper enn vanlig husholdningssukker (det karamelliserer ikke like raskt). Tilberedning med bordsukker (eller konserveringssukker) ligner på grunnoppskriften: ett kilo sukker til ett kilo rabarbra. Etter en grundig trekkeperiode over natten er det bare å koke opp væsken med sukkeret til det bobler litt med lokket åpent. Rabarbradelene kokes deretter i den de siste 10 minuttene.
Syltetøy uten sukker
Hvis du vil tilberede rabarbrasyltetøyet ditt uten sukker, har du flere alternativer. I utgangspunktet er det da fordelaktig å bruke den klassiske blandingen av rabarbra og jordbær. Jordbærene passer perfekt til aromaen og gir fremfor alt litt fruktsødme. Rissirup eller stevia kan brukes som ekstra søtningsmiddel. Det er viktig å også bruke et geleringsmiddel, da sukkeret eller geleringssukkeret er eliminert.
geleringsmiddel for syltetøy
- Agar Agar (vegansk; laget av tørket tang)
- Pektin, eplepektin (vegansk; eplerester, sitron)
- Johannesbrødgummi (vegansk; mel fra frøene til johannesbrødtreet)
- Gelatin (bør ikke brukes i matlaging, men heller til kalde fruktpålegg eller desserter)
Tips:
Vær oppmerksom på utløpsdatoen for geleringsmidler og også for konservering av sukker. Etter at holdbarheten har utløpt, mister disse produktene i økende grad evnen til å gelere.
Syltetøy uten noe
Purister kan også tykne rabarbraen litt ved å småkoke den forsiktig og helle den resulterende pureen i et glass. Men når den er avkjølt, bør den oppbevares kjølig og konsumeres raskt.
Chutney i stedet for syltetøy
Hvis du kombinerer rabarbra med ingefær og mango eller med tomater og balsamicoeddik, får du en krydret versjon med rabarbra på et blunk. Chutneyer kokt sakte og grundig med sukker og eddik vil vare opptil ett år i de forseglede glassene.
Syltetøy med stekt frukt
Høydepunktet for en ekstra intens fruktsmak: Alle ingrediensene til syltetøyet, for eksempel rabarbra og jordbær, kuttes i små biter og blandes med sukker og legges på et stekebrett. Blandingen får steke i en halv time ved 200 °C. Men vær forsiktig og rør av og til så det ikke brenner seg. Mos deretter blandingen, eventuelt med en potetstapper, og fyll den på glass.
Aroma, kombinasjoner
Hvis du lager ditt eget rabarbrasyltetøy, kan du bli kreativ med smakene. Nedenfor er noen få egnede smaksstoffer og kombinasjoner for og med rabarbra.
Fruktkombinasjoner, rabarbra med
- Jordbær
- Sitrusfrukter
- hylleblomst
- epler
- Bringebær
- Aprikoser
Smaksetting med
- Mint
- Ingefær
- Kokosnøtt
- Cinnamon
Konklusjon
Hjemmelaget rabarbrasyltetøy på søndagsrullen er en skikkelig godbit! Rabarbrasyltetøy kan også brukes til å krydre smaken av kvarg, fløte og yoghurt. I s alte retter er rabarbrasyltetøy et sofistikert smaksstoff, for eksempel med viltretter og and.
