Når det gjelder strukturelle skader, står feil tetting i grunnflaten øverst på listen over mulige årsaker. Dette resulterer vanligvis i fuktige kjellere og farlig muggdannelse. Avhengig av omfanget kan hele bygningskonstruksjonen få betydelige skader. Spesiell oppmerksomhet bør derfor rettes mot grunntetting med eller uten bitumen. Nøye, pliktoppfyllende arbeid er obligatorisk på dette området.
Problem socket
Bygningsbunnen hviler direkte på fundamentet eller den støpte gulvplaten og ender på toppen av fasaden. Den er derfor delvis usynlig og delvis synlig. Begge deler og overgangen mellom dem kan skape problemer. Det nedre området er dekket av jord. Dersom det har oppstått feil ved tetting av underlaget, kan vann trenge ned fra grunnen og inn i murverket og kjellerrommene. I tillegg kan s altfremspring oppstå. I verste fall angriper begge disse stoffet i murverket. I det øvre, synlige området utgjør sprutvann en stor fare. Det spruter fra bakken rundt og ned på underlaget – spesielt hvis underlaget er solid eller asf altert. Igjen kan vann trenge inn i murverket hvis tetningen er feil.
Struktur av beskyttelseslag
Når det kommer til at bunnen av et hus skal tettes, så handler det om å legge på et slags beskyttende lag. Den er først og fremst ment å gi pålitelig beskyttelse mot vanninntrengning. Dette beskyttelseslaget består på sin side vanligvis av flere individuelle lag som ligger oppå hverandre. Med utgangspunkt i murverket ser strukturen slik ut:
- Lag 1: Lim eller armeringsmørtel som bæremateriale
- Lag 2: Isolasjonspaneler
- Lag 3: Lim eller armeringsmørtel som bæremateriale
- Lag 4: Armeringsnett som er fylt med filler
- Lag 5: Lim eller armeringsmørtel som bæremateriale
- Lag 6: Belegg med bitumen i det nedre området, med mineralsk tetningsslam i det øvre området
- Lag 7: gips- eller klinkerarbeid
Når du påfører hvert enkelt lag, må du jobbe ekstremt nøye for å sikre at hele overflaten er forseglet. Selv mindre feil kan føre til store konstruksjonsfeil senere. Spesiell forsiktighet kreves i overgangsområdet fra den nedre, usynlige delen til den øvre, synlige delen. Det er her de vanligste feilene gjøres. Ikke rart, siden to forskjellige tetningssystemer møtes på dette tidspunktet.
Tips:
Selv om du i utgangspunktet kan forsegle en base selv, er det sterkt tilrådelig å konsultere en erfaren spesialist eller gi ham i oppdrag å gjøre det med en gang, spesielt for dette sensitive arbeidet. Hvis det er problemer med konstruksjonsfeil, kan de i tvilstilfeller også holdes ansvarlige.
Forberedende tiltak
Hvis du har gitt en fagperson i oppdrag å gjøre forseglingen, kan du fortsatt spare mye penger hvis du tar på deg visse forarbeid som lekmann. De er nødvendige i området av basen slik at de enkelte lagene kan feste seg sikkert. Dette er en type grunnrengjøring som er essensiell for både nybygg og renoveringer. Dette inkluderer spesifikt:
- fjern overflødig mørtelrester og eventuelt eksisterende slam og maling
- Skrap ut ledd som er påvirket av s alt til en dybde på minst 20 centimeter
- Rengjør overflaten godt generelt
- vann den godt rett før påføring av det første laget
Før du påfører det første laget i basisområdet, er det viktig å være oppmerksom på de rådende temperaturene. Arbeidet skal kun utføres under svært spesifikke værforhold. Konkret betyr dette: Bygningens undergrunn skal være frostfri og overflaten skal ha en temperatur på minst fem grader Celsius.
Kritisk område
Som nevnt ovenfor, er området der den nedre og øvre delen av basen møtes ofte et stikkpunkt når det kommer til forsegling. Det er derfor viktig at tetningssystemene som brukes ikke bare møtes kant i kant, men overlapper hverandre. Det nedre bitumenlaget strekker seg inn i det øvre laget av tetningsslam og omvendt. Vanligvis bør denne overlappingen være rundt ti centimeter. For at det skal kunne utføres rent, bør det øverste laget som ligger i sprutvannsområdet påføres først. Først da følger det nedre laget, som er så å si under jorden. Det sier seg selv at det kreves den største forsiktighet i alt arbeid i denne sammenheng.
Materials
Bitumen i bunnen, tetningsslam øverst – slik kan det virkelig tettesjiktet ved tetting i grunnflaten bringes til en fellesnevner. Bitumen vanntetting bruker nå sjelden ren bitumen, men snarere en plastmodifisert variant. Det gir mange fordeler. Eksempler er at materialet tåler høye trykk uten å bli skadet, at det er absolutt vanntett og at sprekker opp til en bredde på rundt to millimeter lett kan bygges bro. Miner altetningsslurryene ovenfor har svært like egenskaper. De tåler også godt trykk og bygger bro over sprekker på opptil fire millimeter. I tillegg danner de et pålitelig klebemateriale for gips eller klinkerstein som skal festes senere.
Alternativer
Siden forseglingen på bunnen av et hus har forskjellige funksjoner avhengig av plasseringen under eller over kanten av bakken, var det ikke mulig på mange tiår å jobbe uten den kritiske overlappingen av de to materialene. I mellomtiden finnes det imidlertid produkter på markedet som generelt egner seg for både områder og brukstyper. Her bør for eksempel nevnes Remmers Multi-Baudicht 2K, som er relativt lett å få tak i fra spesialbyggforhandlere. Dette og andre produkter har de egenskapene som henholdsvis bitumen og tetningsslurry har. Så den kan trygt brukes til begge deler av basen. Siden overlappingen er eliminert, reduseres risikoen for lekk bunntetning betydelig.
