Hvis hagedammen blir rødlig, er det vanligvis rødalger på jobb. Rødalger er alger som får en rød farge gjennom fotosyntese. Rødalgegruppen inkluderer skjeggalger og børstealger. Hvis dammen er forurenset med rødalger, bør man i tillegg til å bekjempe den, også eliminere årsaken til den sterke algeveksten. Rødalgeangrep kan gjenkjennes på den rødlige og grumsete misfargingen av damvannet. I verste fall kan oksygenkonsentrasjonen i damvannet synke så mye at fisken kveles i vannet og dammen velter.
Årsaker til rødalger i hagedammen
- Røde alger finnes ofte i sterkt filtrerte damtanker.
- Hvis det er CO²-mangel i dammen, formerer de forstyrrende algene seg veldig raskt.
- Videre fører et høyt næringsinnhold i vannet (økte nitrat- og fosfatnivåer) til økt vekst i hagedammen.
- Rødalger kjennetegnes også ved at de viser stor vekst selv under gode lysforhold.
- Av denne grunn blir de ofte funnet når en hagedam blir utsatt for intenst sollys.
Mekanisk kamp
For det første er det lurt å fjerne rødalgene mekanisk. I tillegg til rødalgene må også infiserte planter og blader fjernes helt fra dammen og erstattes med nye. CO²-verdien til vannet er også viktig: Denne bør være mellom 10 og 20 milligram/liter og kan også økes til 30 milligram per liter damvann dersom dammen viser sterk algevekst. Så lenge kombinasjonen av næringsstoffer i dammen er balansert, lever planter og dyr i fredelig sameksistens. Men hvis fosfatinnholdet øker, formerer rødalgene seg fordi leveforholdene blir bedre. Økende vanntemperaturer og økt sollys kan føre til en ekte algeoppblomstring. Jerninnholdet i vannet er også ansvarlig for algevekst. Regelmessige vannskift må utføres for å forvise skadedyr fra hagedammen på lang sikt. Vannmengden i hagedammen bør også økes om mulig og holdes konstant.
Renovasjon av hagedammen
Røde alger kan også fjernes og bekjempes bærekraftig gjennom damrenovering. Laget med mulch på bakken består av fiskeskitt og råtne planter. Denne må fjernes forsiktig og erstattes med ny damjord. Det bør utvises forsiktighet for å sikre at den nye damjorden har lite næringsstoffer. Alle planter er sjenerøst beskjært og delt. Plantene blir så plantet på nytt i den næringsfattige damjorda. Skråmatter eller plantekurver kan også brukes.
Reduser fosfatinnholdet i vann
Næringsstoffer og fosfater kommer inn i hagedammen gjennom overflødig fiskemat og fiskeavføring. Fiskeskitt og mat synker til bunnen av dammen og brytes ned i deres komponenter. Ved kraftig regn skylles også næringsrik hagejord og plengjødsel ut i dammen. Likeledes inneholder blader som faller ned i hagedammen fosfater og andre næringsstoffer som fremmer algevekst. For å redusere algevekst og bekjempe den på en bærekraftig måte, bør næringsstoffene fjernes fra damvannet. I tillegg til algene trenger også plantene i vannet næringsstoffer. Jo flere vannplanter som lever i dammen, jo raskere kan næringsstoffene bindes etter hvert som plantene vokser. Dessverre er resultatet økt algeangrep. Vannplanter som ikke er infisert bør derfor kuttes kraftig og regelmessig. Regelmessig fiske etter rødalger reduserer også næringsinnholdet i damvannet. Et mineralbindemiddel (fosfatbindemiddel) sørger for at fosfatinnholdet i damvannet reduseres. Næringsstoffer kan ikke tas opp av rødalgene gjennom fosfatbinderen fordi de er bundet av den kjemiske prosessen.
Elevasjon og drenering av dam
For å fjerne rødalger permanent og opprettholde klart damvann, er det viktig å eliminere alle fosfatkilder. Kursen kan settes så snart dammen er opprettet. Vannmassen ligger mest naturlig i en depresjon. Denne situasjonen medfører imidlertid risiko for at mineralgjødsel eller hagejord blir vasket ned i dammen. En litt forhøyet plass hjelper her. Hagedammen bør om mulig omgis med en dreneringsgrøft ca 60 cm dyp, som fylles med grovkornet byggesand.
Lysforhold og vann
Sollys fremmer algevekst. En plassering som er i skyggen forhindrer rødalgeangrep. Minst to tredjedeler av dammen bør være i skyggen. Vanndybde og vannmengde påvirker også algeveksten. Jo grunnere og mindre vannmassen er, desto større blir algeveksten.
Testet springvann er best for å fylle dammen. Vann fra springen inneholder ofte opptil 5 milligram fosfat per liter vann. Du bør spørre her og bruke fosfatbindemiddel dersom fosfatinnholdet økes. Grunnvann er generelt bedre egnet til å fylle dammen fordi det er lite fosfat.
Riktig omsorg
Næringsrike avleiringer kan også dannes i tilsynelatende klart damvann. Spesielle damslamstøvsugere kan hjelpe her. Regelmessig støvsuging sikrer varig beskyttelse mot rødalger. I tillegg bør dammen beskyttes med nett i høstmånedene slik at det ikke kommer løv ned i dammen. Det er også tilrådelig å regelmessig fjerne flytende fremmedlegemer som pollen osv. fra dammens overflate. "Skimmere" egner seg her, som vannet på overflaten lett kan suges ut med. Hvis det er fisk eller andre vannlevende dyr i dammen, kan utskillelsen deres øke fosfatinnholdet. Så lenge det ikke tilsettes fiskefôr, opprettholdes den naturlige balansen i dammen. Men hvis dammen regelmessig forsynes med fiskefôr, får den ytterligere næringsstoffer som får dammen til å velte. Færre fisk kan forsyne seg i dammen. Her er det lurt å redusere antall fisk eller installere et filtersystem som uanstrengt fjerner overflødig næring og alger. For å fjerne rødalger bærekraftig er det nødvendig med omfattende tiltak som overlapper hverandre og som må utføres regelmessig.
Hva du bør vite om rødalger i korte trekk
- De forskjellige typene rødalger har sitt habitat i ferskvann og s altvann.
- Det finnes hovedsakelig to typer rødalger i akvariet, nemlig skjeggalgene og børstealgene.
- S altvannsakvariet, derimot, er hjemsted for et stort antall forskjellige typer rødalger.
Forskjellen mellom utseendet til rødalger i ferskvannsakvarier og s altvannsakvarier er at de ofte er ønskelige i s altvannsakvarier fordi de forekommer i en lang rekke røde toner og dermed skaper en vakker effekt. Imidlertid har artene som finnes i ferskvannsakvarier en tendens til å være grå til svarte, så det kan ikke være snakk om en vakker effekt. At børste- og skjeggalger tilhører rødalgene kan bare gjenkjennes ved hjelp av alkohol. Hvis du legger dem der, vil deres knallrøde farge vises.
Dessverre er børste- og skjeggalger blant de vanligste og mest gjenstridige algene som finnes i akvarier. Det er foreløpig ikke avklart hvilke faktorer som må virke sammen for at rødalger skal kunne utvikle seg i ferskvannsakvarier. Den eneste kunnskapen som er oppnådd med sikkerhet så langt er at rødalger føler seg mest komfortable i sterkt filtrerte akvarier. Hvis det i tillegg er dårlig plantevekst, blir rødalgene ofte og regelmessig et skikkelig skadedyr.
- Som alle typer algeangrep, kan rødalger forebygges ved å skifte vannet oftere.
- For å motvirke overtilgang av næringsstoffer kan du bruke hurtigvoksende planter.
- Det er også viktig at det ikke er for mye fisk i akvariet.
I denne sammenhengen må man passe på å ikke tilby for mye mat som fisken ikke spiser fordi den ikke er sulten. Siden skjegg og børstealger foretrekker høyt filtrert vann, bør du redusere filterytelsen.
