Blåmeis er en av våre minste innfødte sangfuglarter. De er svært vanlige ikke bare i Europa, men også i Nord-Afrika og deler av Asia. Blå- og gulfjærblåmeisen finnes over alt i våre parker, hager, løv- og blandingsskoger. Blåmeiser er ikke store flyer, de unngår store åpne områder.
Tallige fuglearter - inkludert den vakre blåmeisen - hekker utelukkende i stort sett lukkede hekkehull. Men ettersom naturlige grotter blir stadig mer sjeldne, blir blåmeisbestanden betydelig redusert eller til og med truet. Derfor har blåmeis blitt mer og mer avhengig av at vi gir dem passende hekkekasser. Det er ikke formen eller utformingen av hekkeboksen som er viktig, men heller størrelsen på lukeåpningen. Fremfor alt kan dette holde konkurrerende fuglearter unna, men også rovdyr og dermed gi blåmeis et nytt hjem.
Profil
- vitenskapelig navn: Cyanistes caeruleus
- andre navn: Parus caeruleus
- tilhører slekten pupper i rekkefølgen av spurvefugler
- innfødt sangfugl
- Størrelse: opptil 12 cm
- Vingespenn: opptil 20 cm
- Fjærdrakt: blå og gul
- Alder: opptil 5 år
- Vekt: gjennomsnittlig 10 gram
Utseende og identifiserende trekk ved blåmeisen
Blåmeis kan finnes i hele Europa bortsett fra lengst nord. Blåmeis finnes her hele året fordi de er standfugler som overvintrer her. Blåmeis er lett å kjenne igjen på sin karakteristiske fargede fjærdrakt. De kraftige blå delene på hodet (hetten) og på vingene finnes ikke hos noen annen sangfuglart. Fjærene på magen og brystet er lysegule og er atskilt fra det hvite ansiktet med en svart-blå halsring. En fin svart linje går nesten horisont alt gjennom øyet. Blåmeisen er ikke bare betydelig mindre enn sine slektninger, dens hornbrune nebbet er også ganske kort. I midten av den gule magefjærdrakten er det en vertikal mørk stripe, som noen ganger skjules av resten av fjærdrakten.
Mann og kvinne skiller seg lite. Ved nærmere ettersyn fremstår hunnen blåmeis noe blekere. Fuglene selv kan kjenne igjen hverandre uten problemer fordi de to kjønnene kan skilles tydelig fra hverandre i det ultrafiolette spekteret.
Matkilder
Påmeisens diett består av en rekke virvelløse dyr, hovedsakelig små insekter. Siden tilgangen på denne levende maten er svært lav om vinteren, tilpasser fuglene seg og blir rett og slett kornspisere i løpet av denne tiden. Så små som de er, er de ikke redde for å skremme bort andre fugler som spurver, rødfugler eller puggmeis fra matere om vinteren.
- små insekter (fluer og mygg)
- Edderkopper
- Larver og larver
- bladlus
- Frø som bøknøtter
I et årlig gjennomsnitt utgjør animalsk mat rundt 80 % av den totale maten. På grunn av sin lille størrelse jakter blåmeisen først og fremst byttedyr under to millimeter i lengde. Maten som gis til neseungene er mindre variabel enn for voksne fugler. Hovedkomponenten i oppdrettsmaten er sommerfugler, spesielt larvene deres. Hvis denne matkilden ikke er tilgjengelig, spiller edderkopper og biller en viktig rolle.
Tips:
Om våren lever også blåmeis av blomsterknopper, pollen og nektar, og derfor kan blåmeis til og med fungere som en pollinator for enkelte planter (kronekeiserlige).
Matinnkjøp
En blåmeis er preget av sin ekstraordinære dyktighet til å skaffe seg mat. Den er i stand til å klamre seg til tynne greiner med føttene og henge opp ned for å lete etter mat.
hekkesesong
Blåmeis avler vanligvis to ganger i året. Hunnen legger de første eggene (opptil 15 egg) i april. Ungene klekkes etter omtrent to uker og forblir i trygg pleie av reiret i ytterligere 20 dager. På denne tiden kan de små blåmeisene høres fra alle kanter som ber foreldrene om mat. De små blåmeisene er svært utrydningstruet. Mange av dem når ikke engang sitt første leveår fordi fiender lurer over alt:
- Katter
- Rovfugler som spurvehauk eller vandrefalk
- Magpies og andre corvids
- Marten
- også mennesker
Reirplassering og reirkonstruksjon
Blåmeis bygger ganske forseggjorte reir som huleboere. De bruker nesten utelukkende grotter som allerede finnes, selv om de er veldig fleksible i utvalget. De nøyer seg imidlertid ikke med å rengjøre og polstre hulen, men investerer heller mye tid i å klargjøre hekkeplassen. Et typisk hekkested for blåmeis er høyere oppe på treet og har en bitteliten åpning for å hindre naturlige fiender som mår eller rovfugler i å få tilgang. Den totale innsatsen med å bygge reiret kan lett ta to uker.
- Ytre lag: mose og ødelagte individuelle gresstrå
- Møbelmaterialer: dyrehår og fjær
Riktig hekkekasse for blåmeis
Blåmeis hekker kun i lukkede huler (huleboere). Men ettersom gamle trær har blitt sjeldne, har blåmeis problemer med å finne egnede hekkeplasser. For å sikre fortsatt eksistens til den sarte, vakkert fargede fuglen, bør det henges opp nok hekkekasser. For å utelukke andre fugler (spesielt hovedkonkurrenten, talgmeis), bør inngangsåpningen ikke være større enn 26-28 millimeter i diameter. Materialer til en hekkekasse:
- Tre (naturlig variant)
- Trebetong (stabil, værbestandig, pustende)
Tips:
Blåmeis bruker også uvanlige steder i boligområder for å bygge reir. Søyler i murverk eller postkasser er spesielt populære.
Riktig plassering for hekkeboksen
Blåmeis hekker vanligvis ikke i hager fordi det rett og slett ikke er nok mat i form av larver til å oppdra ungene. Du kan imidlertid tiltrekke deg et meiser til hagen med en hekkekasse. Blåmeis er veldig selektive når de skal velge hekkehule. Fuglene kan ofte observeres mens de undersøker alle alternativene sammen før de tar en endelig avgjørelse.
En hekkekasse for blåmeis bør installeres minst to til tre meter over bakken. Det er viktig å sørge for at den henger virkelig fast og sikkert. Dette betyr at den ikke må svinge frem og tilbake eller falle ned i sterk vind eller storm. I tillegg skal den ikke være tilgjengelig for blåmeisens rovdyr gjennom lavere greiner eller andre klatremuligheter. Reirkassens orientering spiller også en stor rolle. Det er best å henge den med inngangsåpningen vendt mot øst eller sørøst, slik at de første solstrålene om morgenen varmer boksen, men den brennende middagssolen ikke skinner på den. Dette er svært viktig for utviklingen av de sensitive ungfuglene. Ny reirkasse bør henges opp senest i mars. Siden mange fugler ikke aksepterer nye hekkekasser så godt, er det bedre å plassere dem om høsten.
- Høyde: minst 2-3 meter
- på en husvegg eller et tre
- Orientering: Øst eller Sørøst
- værbestandig
Tips:
Blåmeis er veldig livlige fugler og er også ekstremt dyktige til å lære. Blåmeiser har allerede blitt observert åpne aluminiumslokkene på melkeflasker (venstre på dørstokken) for å komme til det smakfulle innholdet.
Hva du bør vite om blåpupper i korte trekk
- Blåmeis bygger reir dypt nede i en hekkekasse, siden det er her avkommet deres er best beskyttet mot fiender.
- Reirhjelpen bør aldri utsettes for den brennende solen over lengre tid. Oppvarming av morgensolen er derimot en fordel.
- Blommeis er litt mindre enn talgmeis. Dette må du ta hensyn til når du lager åpningen i reirkassen.
- For blåmeis må hullet være 2,8 cm i diameter. Tre små hull i bunnen er en fordel slik at fuktigheten kan renne bort.
- Reirkassen skal være 14 cm x 14 cm x 25 cm. Veden i hekkeboksen må ikke behandles med trebeskyttelsesmidler.
- Om høsten må hekkeboksen rengjøres for å være i form igjen til neste år.
- Noen blåmeis liker å overnatte i en hekkekasse selv om vinteren.
- Flere fugler koser seg ofte sammen i et lite hus og holder seg varme. Om morgenen ser du en hel familie som flyr ut.
Bygg dine egne hekkekasser for blåmeis
Byggeplaner for meisekasser finnes i store mengder på Internett. Med litt håndverk kan du enkelt bygge et hekkehjelpemiddel selv. Meisebokser består av bare noen få deler og er veldig enkle å montere. Barn liker det spesielt godt. Det er viktig å forsterke inngangshullet med en metallplate slik at større rovdyr som hakkespetter ikke kan forstørre hullet for å komme til ungfuglene. Meisekasser blir ofte plyndret.