Å selge hjemmelaget mat er en interessant måte for mange mennesker å tjene litt ekstra penger på eller starte sin egen bedrift. Før implementering er det viktig å vite hvilke krav og lover som må overholdes for å unngå påfølgende problemer.
Privatsalg uten bedriftsregistrering
Viktig når du selger hjemmelaget mat er måten du tilbyr det på og hva slags produkter det er. For flertallet trenger du enten tillatelse fra kommunen eller bedriftsregistrering. Hvis det i stedet er uendret mat du har dyrket selv, trenger du som regel ikke forholde deg til noen forskrifter. Dette er et direktesalg som først og fremst passer for følgende lokasjoner (original produksjon):
- Felt eller felt
- egen eiendom
Hvis du ønsker å tilby produktene dine uendret på uke- eller julemarkedet i stedet, må du informere fellesskapet ditt. Hver kommune stiller ulike krav til produsenten eller tar gebyr. Når du har fått din godkjenning, kan du begynne å selge. Situasjonen er noe annerledes med produkter som «overveiende kommer fra vår egen dyrking». Dette refererer til produkter hvis ingredienser i stor grad er produsert uavhengig og tilberedt med andre ingredienser. Dette inkluderer hovedsakelig syltetøy eller juice. Disse kan du også tilby uten å registrere deg som bedrift, så lenge tredjepartsinnholdet, som sukker, ikke utgjør mer enn 50 prosent. Du kan finne ut de nøyaktige verdiene fra den ansvarlige helsemyndigheten i din føderale stat. Før du kan tilby produkter for salg som «overveiende er hjemmedyrket», må du vurdere følgende punkter:
- Utføre matmerking
- Instruks i henhold til § 43 paragraf 1 i smittevernloven (IfSG)
- Opplæring i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 om mathygiene
Merk:
Avhengig av lokalsamfunnet eller kommunen kan det være nødvendig med bedriftsregistrering selv for produkter fra "overveiende hjemmedyrket produksjon". Før du gir et tilbud, sørg for å finne ut om dette er tilfellet der du bor.
Salg med bedriftsregistrering
Det kreves en bedriftsregistrering for salg av hjemmelaget mat dersom den inneholder mer enn 50 prosent utenlandsk innhold, er svært forgjengelig eller tilbys via et salgsområde som ikke er på privat eiendom. Disse inkluderer for eksempel følgende:
- gårdsbutikker
- Supermarkeder
- egen virksomhet
- Nettbutikker
Det bør også bemerkes at animalsk mat ikke bare krever en bedriftsregistrering, men også en EU-godkjenning for næringsmiddelbedrifter. Uten dette har du ikke lov til å selge produktene. Egg er et unntak. Har du færre enn 350 kyllinger har du lov til å selge egg privat i henhold til fjørfehygieneforordningen 2007 som beskrevet ovenfor. Det er ingen andre regler å følge. Ellers trenger du en bedriftslisens, selv om en liten bedriftslisens er tilstrekkelig for mange produkter. I tillegg til IfSG-instruksjonene, merking av mat og opplæring i mathygiene, må du også overholde andre krav til virksomheten din:
- Dokumentasjon av alle arbeidstrinn og opprinnelse til ingrediensene i henhold til EUs grunnforordning (nr. 178/2002)
- Krav til kjølekjeden
- Krav til veterinærmedisin til bedriften
- Mattrygghet i henhold til Food and Feed Code (LFGB)
- Beskyttelse mot bedrag gjennom Food and Feed Code (LFGB)
Hygieneforskrifter
Hvis du ønsker å selge hjemmelaget mat som ikke er originale produkter, må du forholde deg til strenge hygieneforskrifter. De beskytter forbrukeren mot sykdommer som kan oppstå ved feil håndtering av mat eller dårlig hygiene. I dette tilfellet er det ikke nok at ingrediensene er rene. Instruksjonen og opplæringen nevnt ovenfor informerer deg og alle involverte, for eksempel mulige ansatte, om følgende emner slik at produktene og håndteringen av dem er helsefarlig:
- mulige patogener i mat
- Epidemiforebygging
- Rapporteringsplikt ved kontaminering
- forsvarlig rengjøring og desinfeksjon av lokalene
- dokumentasjonsprosess for mathygiene
- Bruk av svart-hvitt-prinsippet
Matmerking
Et ofte oversett punkt når man selger mat selvstendig, er merkingen av produktene. Som produsent må du gi en rekke opplysninger i henhold til matinformasjonsforordningen (forordning (EU) nr. 1169/2011). Disse er viktige for forbrukeren slik at de er tilstrekkelig informert om produktene dine. Dette betyr at du må ta vare på en etikett og også presentere den essensielle informasjonen på nettet hvis du pakker produktene dine eller tilbyr dem via en nettbutikk.
Den essensielle informasjonen er:
- Beskrivelse eller "merkenavn" på maten
- Ingredienser inkludert merking av allergener
- Nettovekt
- drenert vekt
- Fyllmengde
- Nettofyllingsmengde
- Best før-dato (valgfritt: anbef alt bruk innen dato)
- Ernæringsmerking
- Produsentens adresse
- opprinnelsesland
- Kvalitetsklasse (svært produktavhengig)
Det er også viktig å angi mulige farlige stoffer som farger eller konserveringsmidler som du har tilsatt produktet. Ingrediensene er delt inn i en liste over ingredienser og deres mengde i prosent. For et syltetøy, for eksempel, må du ofte spesifisere hvor mye sukker som ble brukt. Det er også viktig å sikre at hver enkelt føderal stat kan pålegge ytterligere merkekrav, da LMIV først og fremst gjelder for alle EU-land. Av denne grunn, sørg for å kontakte ditt lokale ernæringskontor for å finne ut hvilken informasjon som fortsatt er nødvendig. Videre må ikke navnene på matvarene være misvisende, noe som ofte kan være tilfelle med vegetarisk eller vegansk mat. For eksempel er følgende termer et alternativ:
- Melk: hasselnøttdrikk
- Fløteost: havrepålegg
- Pølse: kjøtterstatning laget av erteprotein
Merk:
Forordningen om matinformasjon er kun nødvendig for produkter som er laget av flere ingredienser eller tilbys pakket. Hvis du for eksempel selger ferske grønnsaker direkte fra stand, er merking unødvendig.
Ungdomsvern
Avhengig av maten som tilbys, skal de nødvendige ungdomsvernforskriftene overholdes. Dette dreier seg først og fremst om salg av alkoholholdige drikkevarer som hjemmebrygget øl eller fruktlikører. Den viktigste informasjonen om dette finner du i JuSchG § 9 (Alkoholholdige drikkevarer). For å selge alkohol trenger du ikke bare en bedrift, men du må også sørge for at kjøperne dine har nådd en viss alder. Dette avhenger av alkoholen som tilbys:
- fra 16 år: gjærende alkoholer som øl, vin, musserende vin eller cider
- fra 18 år: brennevin som konjakk, tequila eller vodka
De fleste konjakk har et alkoholinnhold på minst 15 prosent. For å kunne selge alkohol må du også sørge for at alle produkter merkes så snart de overstiger et volum på 1,2 prosent. Det er også viktig å sørge for at det foretas en alderssjekk ved salg og at du som selger ikke selger produktene til kjøpere som er for unge. Dette er mulig, for eksempel ved å bruke følgende metoder:
- ID eller passsjekk
- Bevis på alder via nettbank (ID Pass)
- Videoanmeldelse
- POSTIDENT
Merk:
Vær også oppmerksom på barnevern når du tilbyr alkoholfylt mat som sjokolade. På grunn av fyllingen er de også blant produktene som ikke kan selges til forbrukere under 18 år.
Ofte stilte spørsmål
Hva er prisinformasjonsforordningen (PAngV)?
PAngV indikerer at du tilbyr produktene dine for den endelige prisen. Dette inkluderer allerede omsetningsavgift eller moms og eventuelle tilleggskostnader som er inkludert i prisen for deg som produsent. PAngV beskytter forbrukere mot mulige prisøkninger etter kjøp.
Er matproduksjon tillatt i utleieleiligheter og hus?
Det avhenger av utleier. Det er lurt å spørre utleier før man registrerer virksomheten om lokalene kan brukes til dette formålet. Hvis ikke, må du finne flere lokaler egnet for kommersielle aktiviteter.
Hvorfor kreves det ofte arbeidsgivertillatelse?
Hvis du er ansatt på heltid, vil du i de fleste tilfeller trenge tillatelse fra arbeidsgiver for å utføre en deltidsjobb. Å selge mat teller som en sekundær aktivitet. For mange arbeidsgivere er imidlertid ikke matsalg et problem så lenge det ikke representerer konkurranse.
Kan alkohol tilbys for konsum direkte på produksjonsstedet?
Én virksomhet er ikke nok for det. Du trenger også skjenkebevilling (konsesjon) i henhold til restaurantbarloven § 3 (GastG). Dette får du hos ansvarlig ordenskontor i din kommune. Uten skjenkebevilling kan alkohol ikke selges og nytes direkte.
