Torv, nei takk - miljøødeleggelse gjennom torvutvinning

Innholdsfortegnelse:

Torv, nei takk - miljøødeleggelse gjennom torvutvinning
Torv, nei takk - miljøødeleggelse gjennom torvutvinning
Anonim

Hagebruks- og hobbygartnere trenger i dag rundt ti millioner kubikkmeter torv per år til pottejord med torvinnhold. Hvis forbruksatferden til industrien og forbrukerne ikke endres, kan torvmarkressursene være oppbrukt på bare 50 år og disse mest artsrike økosystemene kan forsvinne for alltid (kilde Nabu). Hvordan kan forbrukere påvirke ødeleggelsen av torvmarkene? Vi presenterer kjente alternativer til torv slik at plantesesongen kan begynne uten dårlig samvittighet.

Hva er torv?

Torv består av lett nedbrutt, bevarte planterester. Avhengig av torvens alder er planterester fortsatt godt synlige (yngre torv) eller ikke lenger synlige i det hele tatt (svært gammel torv). Det dannes alltid torv i våte områder med vegetasjon. Hvis vegetasjonen i våtmarken dør, brytes den ikke helt ned i vannet. Når nye planter dør igjen og igjen, skapes det trykk på de døde planterester i vannet, som bevarer dem i fravær av luft. Slik blir torv til.

Hva gjør torv så verdifull?

Myrlandskap har blitt skapt over millioner av år. På 1000 år vokser torvlaget i myra med rundt en meter. Veksten er mellom én og ti millimeter per år. Det tar mange årtusener før en myr dannes. Imidlertid går nedbrytningen av torv for tiden raskere enn torven kan vokse ut igjen. I pottejord lagrer torv vann og brukes til å løsne underlaget. Det gjør jorda sur, og derfor er torv en ideell base for rhododendron og asalea. Torv er et veldig rent plantesubstrat uten ugressfrø. Sist, men ikke minst, er myrene hjem til unik flora og fauna som går tapt når torv utvinnes.

Merk:

Myrer blir ikke bare drenert, men blir fullstendig ødelagt gjennom gruvedrift.

Torvdrift som en klimadreper

For å produsere torv tappes myrer i Tyskland og de b altiske statene og i Russland. CO2 som er lagret over millioner av år i de råtnende plantedelene frigjøres. Et 15 cm tykt lag med torv lagrer så mye CO2 at det tilsvarer lagringskapasiteten til en hundre år gammel skog på samme areal. CO2-utslippene fra drenerte myrer er rundt seks prosent av de totale CO2-utslippene. Karbondioksid, som anses som ekstremt skadelig for klimaet, bidrar til global oppvarming. Gassen stiger opp i atmosfæren og hindrer at geotermisk varme stråler ut i atmosfæren i høyere luftlag. Bare intakte torvmarker kan fortsette å lagre karbondioksid. Når torv er drenert, mister den lagringskapasiteten. Drenerte myrer kan ikke vannes igjen.

Merk:

Den skadelige CO2 kommer også ut av blomsterpotter med pottejord som inneholder torv.

Alternativer for torv

Kommersielt tilgjengelig pottejord inneholder torv i en andel på mellom 80-90 prosent. Torv finnes også i organisk pottejord. Det er til og med funnet torv i pottejord som er erklært "torvfri". Forbrukere kan begrense nedbrytning av torv ved å blande sin egen pottejord. Erstatninger for torv er nesten 100 prosent det samme som torv. Som regel kan de ikke erstatte funksjonen til vannlagringstanken 1:1.

Tips:

Det er bedre å unngå torv og vanne plantene oftere!

Kjente torvsubstitutter

  • Hagekompost har flere næringsstoffer enn torv. Det forbedrer jorda og reduserer bruken av kunstgjødsel. Kompost produseres i hver hage eller kan kjøpes fra et komposteringsanlegg. En annen fordel med kompost er at jorda ikke surner, slik tilfellet er ved bruk av torv.
  • indenhumus består av strimlet kompostert bark. Substratet er tilgjengelig med eller uten næringstilsetning. Bark humus råtner mye saktere enn torv. Den lagrer vann og gjør jorda litt sur.
  • Kompost laget av blader og grannåler er en erstatning for den sure effekten av torv. Dette betyr at planter som krever sur jord også kan plantes uten torv.
  • Kokosfibre kan erstatte torv veldig bra. De lagrer en enorm mengde vann og brytes bare sakte ned.
  • Trefibre er hentet fra treflis. De har en konsistens som torv og er derfor et godt vannreservoar.
  • Hampfibre
  • kinesiske sivfibre
  • Pumicestone

Disse tilsetningsstoffene lagrer mye vann og tjener til å forbedre og løsne jorda

Tips:

Trefibre og pimpstein har vist seg å være effektive erstatninger for torv i vekstjord. Kompost- og barkhumus løsner jorda!

Kokosjord som torverstatning

Kokosjord består av knuste plantefibre fra kokosnøttpalmen. Den kan erstatte pottejord fullstendig med torv hvis tilstrekkelig næring tilføres gjennom gjødsel, fordi kokosjord er næringsfri. Kokosjord får en løs konsistens ved å tilsette hakkede kokosnøttskall. Den er fri for skadelige stoffer, insektegg, larver og muggsporer fordi den steriliseres og komprimeres før pakking. Kokosjord veier en brøkdel av pottejord og er tilgjengelig fra tablettstørrelse til frøpotter til kompakte blokker. Den lagrer store mengder vann og utvider seg mange ganger volumet når vann tilsettes.

Kjøp jord uten torv

Pottejord som er laget uten torv er merket med tillegget «torvfri» eller «torvfri». Noen kjente produsenter har allerede disse på tilbud. Den passer for hobbygartnere som ikke kan produsere sitt eget plantesubstrat. Forbundet for miljø og naturvern (Nabu) gir jevnlig ut en innkjøpsveiledning for torvfri jord, som kan lastes ned gratis fra Internett.

Ofte stilte spørsmål

Er torvutvinning virkelig så ille?

Ja, de brune områdene på de tidligere myrene er allerede synlige på Google Earth.

Kan ikke myren byttes ut?

Det tar mye tid. For å oppveie klimabalansen, må seks ganger så mye skog skogplantes og 100 års venting opprettholdes.

Har torv også negative sider for hagen?

Ja, den inneholder nesten ingen næringsstoffer og gjør jorda sur.

Hvor er de individuelle ingrediensene tilgjengelige for å blande et plantesubstrat selv?

Jordvarebutikker og hagesentre lager kokosnøtt, tre og hampfibre. Ekspandert leire, delt stein eller pimpstein er også tilgjengelig fra jernvareforretninger. Kompost med ulike ingredienser er tilgjengelig pakket fra regionale avfalls- og komposteringsanlegg. Ferdiglaget kokosjord kan kjøpes i hagebutikker eller på nett.

Anbefalt: