Det beste underlaget for jordbær er ikke å finne under noen spesiell jord, men bør inneholde mye jord, inkludert humus og sand eller lignende, slik at det er gjennomtrengelig og fint og løst. Å kjøpe jord pleide å være en enkel øvelse: Kjør innom den lokale barnehagen, måp en mørtel full med pottejord og inviter jordbærplanter, fyll balkongkassen hjemme og plant jordbær. I dag er utvalget av underlag mye større, men det er ikke mer jord.
Det beste underlaget i balkongboksen
Det faktum at utvalget av substrater tilgjengelig for kjøp er mye større i dag enn før, gjør ikke det enklere å kjøpe det beste substratet for jordbær. Tvert imot må du sortere ut flere «substrater som ikke er gode for jordbær»:
1. Ferdigpakket substrat
I dag eksisterer ikke barnehagen i nærheten lenger; Hagesenteret og co. tilbyr et uunnværlig utvalg av blomster etc. jord fra noen få cent til noen få euro per liter:
- Det finnes mange underlag som egner seg for balkong og andre planter i hus og hage
- Aktiv jord, pottejord, gartnerjord, gartnerplantejord og 18 andre, opp til universaljord
- 18 av 22 underlag har ordet "jord" i navnet
- Ingen av dem inneholder mengder som rettferdiggjør produktnavnet "Earth"
- Jorden er en blanding av ca 50 % mineraler, opptil 20 % humus, luft + vann
- Luft og vann er vanskelig å selge i underlag, du har nok av dem i hagen (men se nedenfor)
- Mineraler betyr leire, leire, sand og silt
- De er ikke knappe i hagen heller (det er enda flere av dem mot jordens sentrum)
- Det som mangler i hagen er humus
- Det er grunnleggende viktig for en jord som planter skal vokse i
- Fordi den inneholder næringsstoffer bortsett fra sporelementer eller lagrer dem etter befruktning
- Og fordi det sørger for at luft og vann er jevnt fordelt og integrert i jorden
- Skogjord inneholder ca 20 % humus, eng 5-10 %, åker rundt 2 %
- Et humusinnhold på mellom 10 og 30 % anbefales for hagejord
Derfor kunne man anta at substratene som er tilgjengelig for kjøp består (i stor grad) av humus - men industriell substratproduksjon utviklet seg ikke til å selge humus (men torv, som vil bli diskutert nedenfor).
Det er derfor Stiftung Warentest bare fant (små andeler) humus eller kompost (humus + mer konsentrerte næringsstoffer) i mindre enn halvparten av de undersøkte "krukkejordene". I produktbeskrivelsen finner du ingen informasjon om humusinnholdet, dette må i følge gjødselforordningen ikke oppgis til sluttforbrukere.
Salget av luft og vann i pottejorda prøves også: For at et substrat ikke lenger skal kunne gjøres tyngre og dyrere av vann, ga vår regjering mandat til volummåling for noen år siden.
Med det resultat at «et stykke luft i poser» nå ofte selges sammen med underlaget. Lovgiver har fastsatt at påfyllingsmengden skal kontrolleres ved tapping i fabrikk. Underlaget fylles forsiktig inn veldig løst til posen er full til randen. Deretter transporteres og kastes posen frem og tilbake og oppbevares oppå hverandre til den selges – derfor fyller 50 av 100 testede 20 liters sekker med pottejord kun forbrukerens 20 liters balkongkasse med to tredjedeler eller mindre.
Tips:
Hvis du kjøper underlag (eller andre produkter) hvis tilsynelatende enorme volum viser seg å være en "patetisk haug", kan du sende pakken til ditt lokale vekt- og målkontor. Dette sikrer at du som forbruker får den vekten du fortjener. Siden det er umulig å sjekke alle produkter på salg, stoler myndighetene på din hjelp.
Kvaliteten på det hele ble undersøkt av Stiftung Warentest, her er de beste sitatene fra testrapporten: "Når du kjøper pottejord, stemmer ikke selv den enkleste beregningen", "Frustrasjonsopplevelse", "Mange leverandørers gjerrighet", "Ved nitrogenmangel: ingen vekst", "forkrøplede frøplanter", "Nesten én av åtte prøver viste seg å være en "frøpose" (for ugress), "Når pottejord tørker ut, kan den bli sprukket som en uttørket ørkenjord", "En plage var de (ufullstendige, falske) etikettene på mange pakker".
Stiftung Warentest har noen tips på lager, som for eksempel "gjødsle deg hvis det er mangel på næringsstoffer" eller "legg uttørkede planter i nedsenkningsbadet", her er et tips som er veldig nyttig for planter: Hvis mulig, ikke bruk disse substratene på noen planter. Lett å si, men et problem for byboere uten hage? Ikke sant, i dette tilfellet vil du også finne ut hvordan du enkelt kan mette jordbærene dine.
2. Spesialjord for jordbær
Selvfølgelig er det også jord eller substrat spesielt for jordbær, i likhet med dusinvis av andre spesialjord fra asaleajord til stueplantejord.
De spesielle substratene for jordbær kalles: B. “PRO verde CD25” og “Ligno Mix C grov bærfrukt”. Her avslører en erklæring (beregnet for fagfolk) hva underlag er laget av hvis de inneholder lite eller ingen jord eller humus:
- 70 eller 75 % hvit torv
- 25 – 30 % CocoDrain® (råstoff fra kokosnøttskallet)
- Eller LignoDrain® (råmateriale laget av nåletre uten bark)
- Sporelementer (hvor mange?)
- Våtemidler (hvilke?)
- 500 g NPK (betyr dette gjødsel, hvilken?)
- Struktur grovfibrøs til grov
- pH-verdi 5, 7
«Oppfinnelsen av spesialprodukter» er kun verdt prismessig fordi JORDEN for asalea (bambus, kamelia, strelicia) og potteplanter ikke eksisterer. Plantetypen er bare ett av mange kriterier - derfor er det ikke overraskende at den (ofte dårlige) kvaliteten på de spesielle substratene ikke skiller seg fra de universelle substratene (kanskje sammensatt litt annerledes, men ikke alltid og i så fall, ikke nødvendigvis til fordel for de respektive substratene). Planter).
I testen, for eksempel: B. giftig kadmium ved grensen, utilstrekkelig næringsinnhold, ugressfrø og et surt miljø som bare tillot «beskjeden vekst» ble funnet. Som da ikke lenger tilsvarer "kvalitetskriteriene for vekstmedier", men under "plantekompatibilitet" er det eneste kravet: "ingen veksthemming eller planteskade".
Helhetsinntrykket er at du vil få mye mer ut av det hvis du bruker tiden du bruker på å lete etter et spesifikt substrat for jordbær på å lære om jordbærenes jordkrav.
3. Den organiske og øko-jorden
Hvis husgartnere får beskjed om at torv lages i myrer i en prosess som varer mange generasjoner og at myrer spiller en viktig økologisk rolle, f.eks. B. binder den skadelige klimagassen CO2 (som er grunnen til at den ekstreme torvutvinningen de siste tiårene har forverret jordens klimabeskyttelse betydelig), de liker ikke lenger å se torv i hagene sine.
Hvis de vet at hagebruksnæringen får torv så billig at selv den billigste «torv i pose» (forkledd som pottejord) gir rekordstore fortjenestemarginer, liker de å se torv enda mindre. Når de innser at hagebruksnæringen ikke betaler for miljøskader (per 2013: 1,4 milliarder euro årlig), men at skattebetalerne skader seg selv ved hvert torvkjøp – vil torven endelig bli stående ved hagedøren.
Så hjemmegartneren spør om ingrediensene til underlagene:
- Billig pottejord fra jernvarehandelen inneholder f.eks. For eksempel grønn avfallskompost, bark av bartre, trefiber og torv
- I følge erfaringsrapporter består den av 70 % filthakket avfall
- I tillegg ble det funnet trerester og mugg ved åpning
- Den dyreste "pottejorda med naturlig leire" består av "standardjord av høy kvalitet"
- Så per definisjon nesten all torv og litt leire:
- Uniform jord er "et voksende substrat for hagebruk utviklet rundt 1950" som "består av rundt 60 til 70 % hvit torv eller høymyrtorv og 30 til 40 % leire eller underjordisk leirjord"
- Selv «økologisk» er ikke nødvendigvis «øko», i hvert fall ikke når det kommer til vekstmedier
- Det "Bio-aktive substratet spesielt for jordbær" består av 60 % hevet myrtorv
- Hva bare brukeren som kommer til "Teknisk datablad" vil finne ut
- Som en siste utvei er "Bio-aktivt substrat torvfritt"
Når det kommer til vekstmedier, er ikke "organisk" nødvendigvis "organisk" fordi begrepet ikke er lovlig beskyttet her. Hvilke råvarer som kan bearbeides i substrater fremgår av vedleggene til gjødselforordningen. Hvis du ikke vil ha deler av det i blomsterpotten/hagen din, er den eneste løsningen å se etter underlag med organisk forsegling (og finne ut hva den tilsvarende organiske forseglingen foreskriver.
" Hobbygartnere trenger ikke en grønn tommel, men en heldig hånd når de kjøper pottejord" var (forkortet her) konklusjonen til Stiftung Warentest fra den store pottejordtesten. Uforkortet videre konklusjon: "I jorda som testplantene vokste spesielt godt i, var andelen av de som inneholdt kompost uforholdsmessig høy."
Omformulert bare litt, fører denne setningen til det viktigste funnet av alle når det kommer til substrater, jord og planter: Jorden som testplantene vokste i, inneholdt mye kompost (for et substrat); Med andre ord: Planter vokser utmerket når et underlag – i tillegg til alle mulige andre hindrende og skadelige stoffer – også inneholder litt jord.
For å si det enda kortere og mer presist: Planter vokser fantastisk i jord! – Ja! Og: humus er den beste torv-erstatningen; Jord er den beste erstatningen for jord.
4. Den enkle løsningen: økologisk, miljøvennlig, rimelig
Flere og flere hjemmegartnere forbereder jorden for plantene sine selv. Det er mulig, det er faktisk veldig enkelt:
- Få vanlig, god jord med et humusinnhold mellom 10 og 30 % og bland denne jorda med:
- 20 – 30 % ren, krydret kompost fra grønne planter, gir næringsstoffer
- 20 – 30 % løsnekomponenter som grov sand, leire, pimpstein, perlitt, fingrus eller barkhumus
- Noen sporstoffer og litt nitrogen, f.eks. B. i form av primært steinpulver og hornspon
Om nødvendig, sikt og bland alt godt, noe som resulterer i en løs hagejord som består av omtrent halvparten av vanlig jord og ellers ganske godt imiterer strukturen i jorda som jordbærene er hjemme i naturen - jordbærene blir er glade for «stykket av hjemlandet» og vokser deretter fornøyd.
Tips:
Enten i en plantepotte eller et bed: klargjør jorden måneder eller minst to uker før du planter jordbærene slik at de kan slå seg ned. Før jordbærene plantes, bør denne jorda ikke lenger bearbeides for å endre strukturen; jordbær liker ikke "nyforstyrret" jord i det hele tatt.
Jorden er grunnlaget
Grunnlaget for å blande ditt eget substrat er jord, som du kan få tak i fra følgende kilder:
1. Hagejord
I utgangspunktet den beste kilden for å blande underlag. Hvor godt jordbærene dine trives i substratblandingen avhenger av tilstanden til hagejorden din.
Dersom hagen din drives nær naturen, jorda er tatt vare på og i god økologisk balanse, har du den perfekte hagejorden til å blande underlag til disposisjon (og det kan antas at du er klar over det).
Hvis hagen din så langt har blitt dyrket "konvensjonelt" (med syntetisk gjødsel + plantevernmidler), er det bedre å få jord fra kildene nevnt under 2. Jordbær er ikke spesielt glad i grunnstoffer i jorda som har den kjemiske sammensetningen tilsvarer dem er ukjent.
2. Moder Jord
Hvis du trenger å kjøpe jord, kan du kjøpe der jord selges i bulk: en byggevareforhandler med et jordlager nær deg (som også kan ha diabas eller bas altmineralsand=primært steinpulver, og sand osv. Du kan også få den der for å løsne).
Du finner den på www.baustoffe-liefern.de, for Berlin er det f.eks. B. hos Tietz Baustoffe GmbH 1 m³=1,5 tonn matjord/matjord med 30 % humus for €90. €90 for 1,5 tonn er 9 cent for 1,5 kg eller €1,20 for 20l-posen; men her kan du kjøre over igjen med mørtelen (eller få jorda levert hvis det er verdt det). Du kan også ofte kjøpe jord fra skogbrukere, som da ville være "ekte jordbærjord".
Tips:
Du kan også kjøpe komposten du trenger for blanding hvis din egen komposthaug ikke er klar ennå. I dag driver trolig enhver kommune et offentlig komposteringsanlegg hvor du som innbygger kan få god kontrollert kompost til en lav kostnad.
