År etter år skal jorden flittig produsere råvarer: sprø grønnsaker, deilige jordbær, tykke potetknoller og alt annet gartneren dyrker. Eller bare massevis av grønne gresstrå for den perfekte plenen. Uten uønskede urter som løvetann, tusenfryd etc. Og uten mose uansett. Er det enkelt og fremfor alt nært naturen? Kalsiumcyanamid sies å være et lenge bevist magisk middel.
Hva er kalsiumcyanamid egentlig?
Kalknitrogen har blitt produsert industrielt i mer enn 100 år. Våre foreldre og besteforeldre har allerede brukt den til sine grønnsakshager og plener. Den tilbys fortsatt i butikker i dag, ofte under navnet "Perlka". Dette navnet er avledet fra kornstørrelsen. Mens den tidligere først og fremst var tilgjengelig i pulverform, tilbys den nå presset som granulat av sikkerhetsmessige årsaker. I en kjemisk prosess binder kalsiumkarbidet som produseres fra kull og kalkstein det rikelige nitrogenet i luften. Kalknitrogen består av omtrent halvparten kalk, en femtedel kalsiumcyanamid (CaCN2) og noe nitrat.
Hvordan når de aktive ingrediensene plantene?
Nitrogenet i kalsiumcyanamid er i utgangspunktet ikke umiddelbart tilgjengelig for plantene. Bare i jorda omdannes denne forbindelsen til stoffer som er tilgjengelige for planter ved at mikroorganismer interagerer med vann. Dette skjer gradvis og tar litt tid. I det første trinnet lages lesket kalk og det giftige og vannløselige stoffet cyanamid. Det er nettopp denne cyanamiden som har en ugressdrepende effekt, og derfor er kalsiumcyanamid spesielt populær blant hobbygartnere. Omtrent to uker senere har mikroorganismene omdannet det giftige cyanamidet til helt ufarlig urea og til slutt nitrat. Nitrat kan absorberes av planter gjennom røttene sammen med vann og brukes som næringsstoff. Ingen giftige rester er igjen i jorda.
Hva er kalsiumcyanamid bra for i hagen?
Takket være komponentene kan kalknitrogen fungere på en rekke måter i hagen, på sengen eller på plenen:
- som langtidsgjødsel for nitrogen gir det rask vekst
- som soppdreper mot ulike soppsykdommer
- som ugressmiddel mot ugress og mose
- som insektmiddel mot mange skadedyr og mot snegler
- for kalktilførsel
- som kompostakselerator for rask og grundig råtnende
- som jordforbedringsmiddel gjennom kalkanrikning
- som en følgesvenn til grønngjødsel etter høsting
Limetisk nitrogen som gjødsel
Denne mineralgjødselen forsyner jorda med nitrogen og kalk. Nitrogen er et næringsstoff som stimulerer til vekst og sikrer god avling på jevnlig og pålitelig basis. Kalken motvirker derimot forsuring av jorda og forbedrer samtidig jordstrukturen. Mikroorganismer liker ikke sur jord, men er essensielle som innbyggere i hagebedene. Det er de som gjennom sine konverteringsprosesser sørger for en fin, smuldrende, løs og næringsrik jord.
Langtidseffekter av kalsiumcyanamid
Etter påføring av kalknitrogen er nitratdelen umiddelbart tilgjengelig for plantene. Mikroorganismene trenger tid til å fullstendig behandle det gjenværende kalsiumcyanamidet for plantene, fra cyanamid til ammonium og det igjen til nitrat. Så lenge ammoniummet ennå ikke er omdannet til nitrat, blir det værende i jorda. Den er knapt påvirket av utvasking. Den lange konverteringstiden er ikke en ulempe, men den er heller ideell for plantene. Du trenger ikke næringsstoffene på en gang, men jevnt fordelt over hele vekstsesongen.
Slik at langtidseffekten av kalsiumcyanamid varer enda lenger, tilsettes dicyandiamid (DCD) til kalsiumcyanamidet. DCD skapes som et biprodukt i produksjonen av cyanamid og er kjent som en såk alt nitrifikasjonshemmer. Det bremser omdannelsesprosessen av ammonium til nitrat og bidrar dermed til langtidseffekten av kalsiumcyanamid. Nedbrytningshastigheten påvirkes også av temperaturen og jordfuktigheten.
Plenpleie og mosekontroll
Plenen kan også gjødsles med kalknitrogen. Det styrker torva og fører dermed til tettere plen. En annen positiv effekt er ødeleggelsen av uønsket mose. Dette fortrenger gresset og fortsetter å spre seg hvis det ikke gjøres noe med det. Han elsker det spesielt når plenen er skyggefull og ofte fuktig. Men å påføre kalsiumcyanamid på plener er litt vanskelig og krever derfor gartnererfaring, ellers oppnås ikke ønsket effekt. Tvert imot lider plenen merkbart av feil stell.
- pass på å overholde den anbef alte doseringen
- Fordel granulat jevnt over hele overflaten
- gresset må ikke være for vått under påføring
- Ikke bruk kalknitrogen på nysådde plener
Hvis du elsker plenen din, er det bedre å holde seg til disse reglene, ellers risikerer pleneieren raskt en brent plen på grunn av overdosering. Hvis stilkene er for våte, fester mange nitrogenkorn seg til dem og fører også til uønskede brannskader. Og unge gressplanter er fortsatt for følsomme for kalsiumcyanamid. Plenen vil komme seg etter brannskadene, men den vil ikke være fin å se på på noen uker.
Hvordan virker kalsiumcyanamid mot snegler?
I noen år er snegler et stort skadedyr i mange hager. Mildt vær, knapt noen naturlige fiender og hyppig vanning fremmer spredningen. Du kan se dem krype rundt over alt og sluke bladene til planter på kort tid. De er så glupske at det ofte bare er roten igjen av et salathode. Utallige kontrollmetoder brukes da, men ikke alle er lovende eller de utvikler sin effekt alt for sakte. Flere og flere snegler klekkes fra rikelig med egg.
Limetisk nitrogen har en dobbel effekt, mot krypende snegler og eggene deres. Dette betyr at det ikke kan klekkes flere snegler.
- 30 gram kalsiumcyanamid per kvadratmeter er nok
- Behandle vanlige "snegleplasser" med spesiell forsiktighet
- som komposthauger, busker og hekker
- Gjenta søknaden etter noen uker
Trådorm og tipulalarver kan også kontrolleres på denne måten.
Limetisk nitrogen mot soppsykdommer
Kålbrokk er en ekstremt gjenstridig soppsykdom som først og fremst rammer kålplanter. Dessverre kan det vanskelig bekjempes effektivt. Kalsiumcyanamid virker mot dette ved å bekjempe soppsporene i jorda. De hindres i å spire og angrepet blir raskt begrenset. Epleskurvsporer er også vellykket bekjempet på denne måten.
Limetisk nitrogen mot ugress
Den ugressdrepende effekten av kalsiumcyanamid utvikler seg helt fra begynnelsen av bruk. Det første stoffet som dannes under omdannelsen er det giftige cyanamidet. Den synker noen centimeter ned i bakken og ødelegger alle grunnrotede planter. Dette er vanligvis uønskede urter. Hagen forblir fri for ugress, noe som gjør den irriterende og anstrengende lukingen nesten unødvendig. Andre planter blir ikke lenger fortrengt eller forhindret i å vokse.
Hva kalsiumcyanamid gjør i kompost
En komposthaug er praktisk. Grønt som ikke havner på tallerkenen, havner i komposthaugen. Til gjengjeld gir den oss etter en stund tilbake den fineste, næringsrike jorda. Dessverre kan råtningen vare i et helt år eller enda lenger. Hvis derimot kalsiumcyanamid gjentatte ganger drysses over hageavfallet, akselererer denne prosessen enormt. Det høye kalkinnholdet og den spesielle formen for nitrogen fremmer råtnende bakterier. Komposten som er varmet opp i større grad egner seg ikke lenger som oppvekstplass for snegler, larver, patogener og ugressfrø. Som et resultat blir hageavfallet omdannet til humus uten fluer og den medfølgende lukten.
Når er det optimale tidspunktet for kalsiumcyanamid?
Kornet kan spres og innlemmes i hagen i den varme årstiden fra mars til september.
- i god tid før såing eller planting
- om våren to uker før såing
- om sommeren er en uke nok
- strø om morgenen eller kvelden
- hold jorda fuktig
- ikke gå inn i sengen i løpet av denne tiden
- Hold kjæledyr unna
- Den toksiske perioden er over først etter 1-2 uker
- Vent noen dager lenger før du sår i kaldt vær
- Bruk også etterkultur for "rensing av jord"
- egnet for å fylle på nitrogentilførselen
- ikke bruk under plantevekst
- da spesielt ikke av uerfarne gartnere
Merk:
Fuktig jord er ideell for spredning av kalknitrogen. Det må imidlertid ikke strøs på fuktige planter. Det er fare for at de sensitive bladene brenner seg.
Riktig dosering
Riktig dosering må være basert på behovene til avlingene som dyrkes. Høytforbrukende planter trenger mest, rundt 30 til 90 gram kalknitrogen per kvadratmeter dyrkingsareal. Agurker og poteter rundt 30 til 50 g. Eksisterende plener er godt forsynt med rundt 20 gram per kvadratmeter. Rundt 150 gram kalknitrogen spres i et kompostanlegg som måler cirka en kvadratmeter. Etter at det nye kompostlaget har nådd en høyde på 30 cm, kan kalknitrogen tilsettes igjen. Disse verdiene er kun retningslinjer. Pass på å ta hensyn til informasjonen på salgsemballasjen. Hvis doseringsmengden ikke er klar, er det bedre å spørre en spesialforhandler.
kalsiumcyanamidet bør fordeles så jevnt som mulig. Kast håndleddet oppover til alle sider. Dette gjør at granulene kan fly fra hverandre bedre og spre seg jevnt.
Merk:
Plasser først potetene i jorden, og gjøds deretter med kalsiumcyanamid. Hvis du ikke har et målebeger: 20 gram kalsiumcyanamid tilsvarer omtrent en haug med spiseskje.
Obs: Ta forholdsregler
Kalknitrogen tilbys ikke lenger som et fint pulver, som kan spre seg i luften og lett pustes inn, men det er ikke helt trygt å bruke. Hvis det brukes uaktsomt og feil, utgjør spesielt det giftige cyanamidet en fare for mennesker og kjæledyr. Hvis dette stoffet kommer i kontakt med fuktig hud eller slimhinner, er det helseskadelig og forårsaker kjemiske brannskader.
- bruk gummi- eller latekshansker ved spredning
- kan aldri komme inn i øynene dine
- Hold barn og kjæledyr unna
- Kalkanitrogen skal oppbevares utilgjengelig og i henhold til forskrifter
- Les og følg alltid pakkens instruksjoner før bruk
Limetisk nitrogen og potteplanter
Hvis du gjør gode ting for hageplantene dine med kalsiumcyanamid, kan du også komme på ideen om å bruke det til å gjøre potteplantene dine glade. Selv om denne ideen er åpenbar, anbefales den ikke. På en så liten plass kan det fort skje at røttene tar opp for mye cyanamid før det kan omdannes videre. Resultatet er gulnede og tørkede blader.
