Snu og spre kompost: når og hvordan?

Innholdsfortegnelse:

Snu og spre kompost: når og hvordan?
Snu og spre kompost: når og hvordan?
Anonim

Kompostering skaper næringsrik humus fra hage- og kjøkkenavfall, nedfallsfrukt, gress og buskstikk. Dette kan påføres igjen i hagen og de viktige komponentene forblir i syklusen. Dyrka hagejord anses å være mye brukt jord. Det krever regelmessig tilførsel av humus. Hvis du følger våre tips og implementerer komposthaugen riktig, vil plantene dine ha nytte av humuskilden i din egen hage.

Hvorfor snu kompost?

Ved kompostering dannes det verdifull humus fra hage- og kjøkkenavfall, gress og buskstikk. Nedbrytningen skjer under påvirkning av mikroorganismer og små skapninger som meitemark. Denne prosessen fører til at organiske komponenter brytes ned. Dette skaper gasser, vann, næringsstoffer og mineraler og energi. Nedbrytningsprosessen i komposthaugen kan gjenkjennes på oppvarmingen. Samtidig begynner dannelsen av humusstoffer. Disse har en mørk brun til svart farge.

Merk:

Humus er en del av jorda som utvikler seg fra dødt organisk materiale. Dette betyr at humus ikke bare dannes i komposthaugen, men også i selve hagejorda.

Hvor ofte skal implementeres?

Det er ingen generell regel for hvor ofte en komposthaug må snus. Men minst en gang i året er obligatorisk. Veldig flittige hobbygartnere sverger til implementering annenhver til tredje måned. Det er viktig at jo oftere komposthaugen snus, jo bedre blir råtningen.

Den beste tiden

Når alt er fritt for is om våren, er det et godt tidspunkt å legge komposten på. Mange hobbygartnere ser på kompostering som den perfekte måten å starte det nye hageåret på. Kompostering krever varme, fuktighet og oksygen. Implementeringen fører til god tilførsel av oksygen og stimulerer humusdannelse. Alle komponentene blandes under gjennomføringen, og samtidig reduseres volumet. Dette er ikke uviktig. Hver hobbygartner vet hvor mye plass kompost tar.

Instruksjoner for implementering

Snu kompost
Snu kompost

Velg et tidspunkt for å snu komposten etter flere tørre, regnfrie dager. Dette er viktig for at det halvråtne materialet enkelt skal kunne flyttes med spaden. Du trenger følgende verktøy:

  • Shovel
  • Gravegaffel
  • Kompostsil
  • en ny kompostbeholder
  • Arbeidshansker

Tips:

Du kan enkelt lage en kompostsil ved hjelp av en treramme og kanintråd.

Kompostsilen bør være minst 80 x 80 centimeter stor. Plasser kompostsilen på skrå ved hjelp av en støtte. Det er også mulig å legge kompostsilen over en kompostbeholder eller en trillebår. På denne måten kan du samle det næringsrike underlaget med en gang. Hell materialet på silen. Fint, godt nedbrutt materiale faller gjennom kompostsilen. Svært grove komponenter som steiner og trebiter setter seg fast. Fjern steinene og fyll det grove, ennå ikke råtne materialet i den andre kompostbeholderen. Avhengig av hvor bratt kompostsilen er, bestemmes finheten til materialet som skal siktes. Jo brattere sikten er, desto finere siktet substrat.

Tips:

Legg til noen få skjeer av den ferske kompostjorden i den nye komposthaugen for å starte det grove materialet. Dette akselererer rotting.

Komposteringstid

En komposthaug tar i gjennomsnitt ti til tolv måneder å råtne. Komponentenes sammensetning og natur er avgjørende. "Hvis det varer lenge, blir det bra" gjelder ikke nødvendigvis kompost. Hvis du lar komposthaugen ligge vesentlig lenger enn tolv måneder, vil næringsinnholdet synke. Bruk derfor kompostjorden så raskt som mulig etter at den har modnet.

Du kan optimalisere råtningen ytterligere hvis du sørger for tilstrekkelig fuktighet. Akkurat som varme og oksygen er vanning avgjørende for kompostens kvalitet og modenhet under langvarig tørke.

Tips:

Hvis du trenger komposten din raskere, kan kommersielt tilgjengelige kompostakseleratorer være nyttige. Dette forsyner komposthaugen din med nitrogen, som er nødvendig for nedbrytning. Selv for materialer som er vanskelige å kompostere, som høstløv eller flis, er det verdt å legge til en kompostakselerator.

Karsetesten

Karse spirer
Karse spirer

Hvis du ikke er sikker på om kompostjorden din er moden, sjekk den med karsetesten. Spredning for tidlig skader de sensitive unge plantene.

Instruksjoner:

  • Fyll murkrukken opp til 5 centimeter under kanten med siktet kompostjord
  • Såing av karsefrø
  • Fukt jorden
  • Dekk glasset med et lokk
  • sterke, lyse, vidt forgrenede røtter indikerer kompostmodenhet
  • brune svake røtter og gule cotyledons indikerer umoden kompost

Påfør kompostjord

Nysiktet kompostjord er nesten svart og lukter behagelig skogbunn. Siling separerte faste komponenter som steiner og ikke-råtnet tre fra den ferdige humusen. Så etter sikting har du en god tilførsel av fin, smuldrende jord.

Søker om våren

Om våren, før bedene er dyrket, er det en god tid å spre den næringsrike kompostjorda. Fyll hagejorden din med det verdifulle underlaget, og den spennende tiden med såing, planting, vekst og blomstring kan begynne! Det anbefales å spre rundt tre liter kompost til en kvadratmeter bedareal om våren.

Søker om høsten

I gammel hagelitteratur er høsten utpekt som det optimale tidspunktet for å spre kompost. Å spre om høsten har noen fordeler:

  • Kompostjord fryser helt
  • skadedyr blir drept
  • Sengene må bare rakes glatte om våren
  • Kompost har en perfekt tekstur på grunn av frosten om vinteren
Spre kompost
Spre kompost

Spredning av fersk kompost om høsten tilsvarer den naturlige syklusen. I naturen dannes humus på overflaten fra fallende blader. Næringsstoffene tilføres kontinuerlig til sirkulasjonen. Ting er annerledes i en dyrket hage. Fallende blader, tørkede blomster og nedfallsfrukt fjernes fra bedene. Det betyr at humusreservene på bedene brukes opp hvert år og må etterfylles. Kraftig nedbør om høsten kan redusere næringsinnholdet i det påførte underlaget betydelig.

Tips:

Mange gartnere sprer den verdifulle kompostjorda både om høsten og tidlig på våren.

Vurder ulike krav

Det anbefales å tilsette små mengder kompost i bedene hele året for å sikre optimal tilførsel av næringsstoffer. Tunge matere som jordbær, tomater, agurker, rødbeter og alle typer kål tåler ekstra kompost godt. Stemorblomster, fioler, primula og tusenfryd trives derimot best i dårlig jord. Tilsetning av kompost har en tendens til å ha en skadelig effekt på disse plantene. Rhododendron tåler heller ikke kompost.

Opmerksomhet:

Kompostjord inneholder mange ugressfrø. Vanlige, åpne komposthauger genererer ikke nok varme til å drepe ugressfrøene fullstendig. Av denne grunn er det tilrådelig å ikke bare legge den ferske komposten til sengene overfladisk, men å innlemme den grundig. En overfladisk påføring vil få ugressfrøene til å spire raskt.

Anbefalt: