I perfekt organisert natur er ingenting bortkastet. Hun setter stadig sammen livets byggesteiner. Alle kan dra nytte av dette. Spesielt hver hageeier. Legg vegetabilsk avfall til komposthaugen. Få tilbake fin og næringsrik jord. Det er så enkelt å spare penger på dyrere gjødsel. Finn ut hva annet du trenger å vite om kompostering her.
Ulike materialvarianter
Tre, metall og plast er de tre hovedmaterialene som brukes til å lage kompostbeholdere. De enkelte materialene er svært forskjellige i egenskapene deres. Bestem selv hvilken variant du foretrekker.
- en kompostbeholder av tre ser naturlig ut
- Trelister råtner imidlertid over tid
- Lamellene må skiftes av og til
- Metalgitter er mer holdbare
- et belegg beskytter mot rust
- Termkompostere laget av plast akselererer forråtnelse
- små modeller passer i enhver hage
- Plast er ikke spesielt visuelt tiltalende
Tips:
Diktige eiendomseiere kan også bygge en kompostbeholder godt inn i veggen. Jernvareforretninger selger spesielle steiner som sikrer tilstrekkelig ventilasjon.
Optim alt antall og størrelse
Råtteprosessen i en komposthaug fremmes ved å snu den. Dette arbeidet er enklest å gjennomføre dersom det er flere kompostbinger i en hage samtidig. I tillegg bør det alltid være ledig kapasitet til å ta imot alt planteavfall som stadig genereres. Et antall containere på tre har vist seg å være optim alt. En kompostbeholder i seg selv har en god størrelse på rundt en kubikkmeter. Lengden, høyden og dybden er da hver en meter.
Passelig sted
Sol, vind og regn påvirker komposthaugen, og endrer temperatur og fuktighet. Dette er definitivt nyttig for arbeidet til mikroorganismene. Men komposthaugen som et "levende system" liker ikke ekstremer i denne forbindelse. Avhengig av værforholdene kan råte eller uttørking raskt oppstå. Den ryddige konverteringsprosessen stopper opp. Et sted som lar ham føle det lunefulle været dempet er ideell:
- ingen kontinuerlig brennende sol
- ingen total skygge
- Straffefarge er optimal
- Husvegg, hagehekk eller et høyt tre gir beskyttelse
- Beskyttet mot vinden, men ikke vindstille
- fordi nok frisk luft er nødvendig
Tips:
Kompostbeholdere er ofte plassert på kanten av eiendommen. Det er ikke noe g alt med det heller. Men i en ånd av å være en god nabo, bør du holde en passende avstand fra eiendomsgrensen.
Ideell overflate for en kompostbeholder
Når kompostbeholderen settes opp må man passe på å gi fri tilgang til mikroorganismene. De er den avgjørende faktoren i nedbrytningsarbeidet og skal raskt og enkelt kunne finne veien inn i beholderen. Dette fungerer kun hvis kompostbeholderen settes direkte på bakken. For eksempel kan meitemark fra hagen vandre dypt inn i kompostinteriøret. Forseglede overflater som betong, stein eller asf alt er ikke egnet for å sette opp komposter da de hindrer direkte kontakt med levende jord.
Begynn komposteringen riktig
Først skal undergrunnen under kompostbeholderen løsnes med en gravegaffel. Det første som går inn er grovt plantemateriale. Små kuttede kvister og hakkede greiner er ideelle for dette laget. Den bør være maks 20 cm høy. Først da følger de finere materialene, som grønnsaks- og fruktavfall. Jo mer mangfoldig planten forblir, jo bedre.
Dette kan havne i komposthaugen
Ikke alt av planteopprinnelse er trygt i en komposthaug. Nedenfor er en kort oversikt over hva som kan gå inn i komposten uten å nøle.
- rått frukt- og grønnsaksavfall
- Teposer og kaffefiltre inkludert kaffe
- Eggeskall
- Plenklipp, tørket og i små mengder
- Beskjæring av busker og tre
- Strø og halm
- Løver
- Sagflis
Tips:
The Federal Environment Agency tilbyr den gratis brosjyren "Compost Guide" på sin nettside. Den inneholder mye informasjon som gjør kompostering forståelig og enklere.
Dette hører ikke hjemme i kompostbeholderen
Alt som ikke kommer fra en plante kan og må ikke komposteres. I tillegg er det planterester som råtner svært vanskelig. Selv kokte grønnsaker eller frukt har ingen plass i komposthaugen. For å avklare, her er noen eksempler:
- Plast
- Glass
- Metal
- Kattesand
- Aske
- kokte rester
- ikke-grønnsaksrester
- Sitrusfrukter i større mengder
- syke plantedeler
- bartrær
Tips:
Vær forsiktig med ugress. Modne frø kan overleve implementeringsprosessen i komposten i ett stykke. Så snart den modne komposten er fordelt i hagen, spirer nytt ugress fra den.
Ulike lag
Ikke bare innholdet er avgjørende, kvantiteten og sammensetningen spiller også en viktig rolle. For å sikre at komposteringsprosessen går jevnt, er mangfold i utgangsmaterialet nyttig.
- forskjellige komponenter er nyttige
- tørt og vått materiale bør veksles
- også grove og fine planterester
- enkeltkomponenter bør ikke tilsettes i store mengder på en gang
- Maksim alt 20 cm lag av én komponent er tillatt
- dette bør følges av en annen type plantemateriale
Eikeblader og valnøttblader råtner veldig sakte. De skal ikke komposteres i det hele tatt eller bare i små mengder.
Strimling av store biter
Plantematerialet som produseres i hagen er ofte en utfordring for nedbrytning av mikroorganismer. I hvert fall hvis det havner i komposten uten forutgående behandling. Kvister, greiner og stengler er rett og slett en enormt stor porsjon som tar mye tid å bryte ned. Det fungerer mye raskere hvis hardt og klumpete plantemateriale først brytes i mindre biter.
- kutt små mengder med sekatør
- Mye er til overs etter kutting av trær og busker
- En flishugger er nyttig her.
Tips:
Bare en begrenset mengde av denne avfallskomponenten bør legges til komposthaugen om gangen. Hvis det er mye strimlet tremateriale, kan det også ligge spredt under trær og busker.
Fremskynde råtneprosessen
Utålmodige gartnere liker å hjelpe komposthaugen sin slik at den forsyner dem med finkompost så snart som mulig. For å forkorte råtnetiden betydelig, brukes ofte følgende midler:
- kommersielt tilgjengelig kompostakselerator
- såk alt kompoststarter
- Lime
- Stenmel
- Bakterielle preparater
Disse midlene koster alle penger som ikke nødvendigvis må brukes. En godt blandet komposthaug inneholder både grove og harde materialer samt fine og myke materialer. Dette er nok for jevn nedbrytning. Hvis du likevel ønsker å vinne litt tid, kan du gjøre det med noen få enkle verktøy som er tilgjengelig gratis i hagen. Følgende tillegg har også en akselererende effekt.
- moden kompost
- grovsiktet kompost
- Hagejord
Noen øser av den inneholder nok mikroorganismer som fungerer som en slags vaksinasjon og fortsetter å formere seg i komposten.
Snu komposthaug
En komposthaug er i konstant endring. Gammelt materiale råtner gradvis bort og det tilføres stadig nytt plantemateriale. Over tid vokser det til et betydelig fjell. Nå kan ikke ventilasjonen lenger være enhetlig over alt. Hvis komposthaugen flyttes, har den to fordeler:
- komposten er luftet
- volumet er redusert
- råtningsprosessen er forkortet
Snuing kan gjøres ved å overføre den fortsatt umodne komposten fra en beholder til en annen. Lagene er bokstavelig t alt snudd på hodet. Å flytte innenfor en container er litt vanskeligere og mer tidkrevende, men det er mulig.
Merk:
Selv komposthauger som ikke snus i det hele tatt vil til slutt bli til finkompost. Hvis du kan vente tålmodig, kan du spare deg selv for arbeidet med å flytte ting.
Riktig tidspunkt for å implementere det
Det meste av grønt forekommer om sommeren og høsten. Mikroorganismene har da flere måneder på seg til å gjøre jobben sin i fred. Den halvferdige komposthaugen flyttes først om våren, så snart de første varme dagene dukker opp og bakken ikke lenger er frossen. Komposten kan settes gjennom en sil for å skille fin jord fra grove biter. Den grove delen er implementert, mens resten får gi næring til plantene.
Flere tips om kompostering
- Kaffegrut, rester av te og løkskall tiltrekker seg nyttige meitemark.
- Hold komposten fuktig for å opprettholde den biologiske balansen. Vann på varme dager, men gjør det forsiktig, for for mye fuktighet er heller ikke bra.
- Det er bedre å legge avfall som tiltrekker seg skadedyr i den organiske avfallsbeholderen. Dette gjelder spesielt matrester og kjøtt.
- Sørg for god ventilasjon, bruk en kompostbeholder som har passende åpninger.
- En ferdig haug som det ikke er mer planteavfall på, skal dekkes med tre eller løv. Dette forhindrer uttørking eller å bli våt.
