Det formelle språket i arkitekturen i dag er mer mangfoldig enn noen gang. I tillegg til etablerte stiler, fortsetter teknisk fremgang og nye designholdninger å produsere nye elementer eller omtolke kjente former. Ingen steder er dette mer tydelig enn når det gjelder tak. I den følgende oversikten finner du mange arketyper, men også underformer av den mest definerende og noen ganger største komponenten i en bygning.
Salvtak
I mange deler av Tyskland og verden regnes gavltaket for å være den etablerte takformen som har vært brukt i århundrer. Utformet av to stort sett like takflater som møtes i en sammenhengende møne, gir det bygget en klar retning. Det kommer til uttrykk i to motstående, trekantede gavlsider og to vanligvis lengre sider som takflatene løper oppover mot mønet og dermed vanligvis husets sentrum.
Kjennetegn
Vanligvis samme helning på begge takflatene, takhellingen er sjelden mindre enn 10 grader, vanligvis fra 15 grader opp til 60 grader og mer
Bygg
enten som et sperretak, der motstående sperrer støtter hverandre, eller som et sperretak, der sperrene hviler på en bærende underkonstruksjon laget av horisont alt tømmer
Dekker
klassisk murstein eller betongtakstein, tidligere ofte skifer- eller treshingel, i dag er metallplater eller til og med grønt også mulig
Spesialfunksjoner
Svært allsidig med tanke på helning, takbelegg og tillegg av takvinduer, kvister og andre konstruksjoner, i skråninger eller på grunn av spesielle brukskrav, kan de også finnes asymmetrisk med en off-senter møne eller forskjellige takhøyder
Tverrtak
Tverrtaket er faktisk ikke ett tak, men snarere to gavltak som krysser og overlapper hverandre i rette vinkler. En bygning med tverrtak har også en visuell retning, men en tydelig hovedretning gis kun dersom ett av sadeltakene dominerer. Med like tak skapes til slutt fire like gavlsider.
Kjennetegn
vanligvis symmetrisk utforming av de enkelte takene, men mulige avvik i helning, størrelse og møne-/utstikkshøyder
Bygg
vanligvis sperretak, sperretakkonstruksjon kan kun brukes i begrenset grad, da sperrenes gjensidige bærende funksjon ikke er mulig i skjæringsområdet
Dekker
som gavltak, vanligvis murstein eller betongtakstein
Spesialfunksjoner
vanlig takform i middelalderkirker, vanligvis med et dominerende hovedtak og en underordnet tverrstruktur
Diaphragma
Membrantaket er ikke et selvstendig tak på en hel bygning, men ganske enkelt taket til en struktur på toppen av en annen takform, det vil si en kvist eller en gavl. Formen på dette mindre, tydelig underordnede taket kan ha formen av mange tak som er beskrevet her, for eksempel sadeltaket, skråtaket eller til og med det flate taket. Tønnetak eller valmtak er mindre vanlig.
Bygg
vanligvis som tildelt hovedtak
Dekker
ingen restriksjoner, ofte tilpasset hovedtak, men i dag også ofte som folietak, med platebelegg eller med grønt
Spesialfunksjoner
ofte en flytende overgang mellom diafragmataket og sidestrukturen til et tverrtak
Takhus
Selv hus med bare tak har faktisk ikke en uavhengig takform. Du bruker vanligvis en klassisk gavltakform. Hovedtrekket er at sideveggene under taket mangler helt eller er redusert til et strukturelt nødvendig minimum. All bruk er tilrettelagt rundt takrommet, mens visuelt kun gjenstår gavlveggene. Klassisk er det valgt en bratt takform med helninger på 45 grader og mer for å optimalisere plassen innenfor takflatene mest mulig.
Valmtak
Valmtaket, som vanligvis finnes i historisk sammenheng, har den typiske gavltaksformen, med ytterligere, skrånende takflater som tar plass til ytterveggene som ellers ender oppover i gavlen.
Kjennetegn
Hovedtak godt synlig, valmpartier tydelig underordnet, kontinuerlig takfothøyde på valmflater og hovedtakflater
Bygg
Vanligvis som et tak med bærende underkonstruksjon, da et selvbærende sperretak ikke er mulig i området med valmpartier
Dekker
klassisk helvetesild, skifer eller murstein, men teknisk sett er alle gavltakbelegg mulig
Spesialfunksjoner
Typisk takform i historiske funkisbygg i Sør-Tyskland, fordel med nedre yttervegger på grunn av fravær av gavler
Valmtak
En undertype av valmtaket er halvvalmtaket. Den representerer en mellomform mellom gavltaksformen og valmtaksformen, der valmflatene ikke er trukket ned til takskjegget på hovedtaket. Det gjenstår gavler avskåret på toppen og begrenset av det skjeve hofteområdet.
Kjennetegn
utt alt hovedtak synlig, sterk underordning av valmpartiene
Bygg
kun mulig med en bærende underkonstruksjon i form av purliner, liggende eller stående stoler osv.
Dekker
se valmtak
Spesialfunksjoner
Den vanligste takformen på den typiske Schwarzwald-gården, ofte med balkonger hengt under de valmte områdene
v altetak
Reversen av det halvvalmte taket er det såk alte fotvalmtaket. Her er bare "foten" av taket forsynt med en valmet overflate. Den øvre gavltrekanten forblir imidlertid synlig over hofteflaten med en horisontal øvre ende. Denne takformen kan også kombineres med mansardvalmtaket beskrevet nedenfor, slik at valmflatene går gjennom i området for de nedre, brattere takflatene, men den øvre halvdelen av taket har en godt synlig gavldesign.
Telttak
Selv om det i utgangspunktet virker som et ekstremt utpreget valmtak, representerer telttaket en helt unik typologi som skiller seg vesentlig fra sadeltaket. I motsetning til den er den laget av fire like takflater anordnet vinkelrett på hverandre, som møtes i et mønepunkt.
Kjennetegn
Like takflater med samme helning og identisk takfothøyde på alle sider, ingen innretting av en foretrukket takside, funnet i sin rene form, spesielt i punktbygninger med kvadratisk eller polygonal planløsning, takhellinger mulig som med gavltakvarianter
Bygg
for det meste med støttende sentr altrinn eller sentr alt mønestativ, selvbærende sperrekonstruksjon ikke mulig da det ikke er motsetning mellom sperrene
Dekker
Begrensninger kun på grunn av valgt takhelling
Spesialfunksjoner
finnes ofte i nesten firkantede bygninger med minimal møne, da egentlig en ekstrem form for valmtak, men vanligvis referert til som telttak på grunn av dets visuelle nærhet
Mansardtak
Hvis du skulle beskrive ideen bak et mansardtak, ville det nærmest vært å beskrive et sadeltak, der takflatene ble bøyd utover for å øke volumet. Til syvende og sist skaper dette et todelt tak. Det øvre området er dannet av et flatere sadeltak. I takfotens retning grenser brattere flater til takflatene. Et nesten full størrelse gulv oppnås ofte i den brattere delen av taket. Dette mansardområdet kan derfor også ha mange vinduer.
Kjennetegn
rett tak med hovedretning og møne, symmetrisk struktur, lavere takflate med høyere helning enn taktopp, lavere takflater med høy helning opptil nesten 90 grader, øvre areal betydelig flatere, lik norm alt mønetak,
Bygg
På grunn av de todelte sperrene er det påbudt med bærende underkonstruksjon, ofte som tak på bærende innervegger
Dekker
Enhetlig tildekking av nedre og øvre takflater, ofte fliser, men også skifer og metallplater.
Spesialfunksjoner
Veldig populær takform, spesielt på 1700- og 1800-tallet, brukes i dag ofte for å gi taket visuell vekt og redusere antall lesbare etasjer
Mansardvalmtak
En kombinasjon av formene med valmtak og mansardtaktak som allerede er beskrevet, er mansardvalmtaket. Mansardtaket suppleres på gavlsidene av klassiske valmflater, som også er delt i to takflater med ulik helning.
Mansard halvt hoftetak
En annen kombinasjon av disse to takformene er mansardvalmtaket. I motsetning til mansardvalmtaket er kun øvre takflate med flatere fall supplert med valmflate, mens gavlveggene i den bratte delen av taket under står igjen.
pent tak
Taktaket er en av de enkleste takformene, det består av ett enkelt skråplan. Åpningen i én retning gir bygget en lett lesbar orientering til tross for mangel på rygger, mens mangel på takflater muliggjør god plassutnyttelse og helningen muliggjør naturlig og teknisk enkel drenering av regnvann.
Kjennetegn
Helninger på noen få grader opp til 45 grader kan bli funnet, jo høyere stigning, desto større er forskjellene i oppnådd romhøyde
Bygg
avhengig av spennvidden enten som selvbærende plate eller med middels støtte fra innervegg eller bjelke
Dekker
Avhengig av takhelling er folie-, bitumen- eller platetak fra ca 10 grader også mulig med fliser eller betongtakstein, ofte grønnes i nybygg
Spesialfunksjoner
har lenge vært brukt i mindre funkisbygg, kun «oppdaget» til boligbygg og andre representative objekter i moderne tid (ca. fra 1920-tallet)
Forskjøvet pent tak
En spesiell form for pent tak er offset pent tak. To skråtak legges mot hverandre og forskyves i forhold til hverandre med tanke på mønehøyde. Dette skaper til slutt en gavltakform, med en vegglist som blir stående ved "mønet" mellom takflatene. Denne takformen brukes ofte for å få naturlig lys inn i en bygning på en sentral plassering.
Flat tak
Selv om det flate taket faktisk er den enkleste takformen man kan tenke seg, gir det mye designfrihet. Det flate taket kan se ut til å sveve over bygningen som en lett skive, eller det kan forbli usynlig bak de oppadgående ytterveggene. Så forskjellig som utseendet kan være, er utfordringene som oppstår når det gjelder konstruksjon og detaljdesign like forskjellige.
Kjennetegn
Flat overflate som øvre ende av bygget med minimal gradient, design synlig med utstående takkant, eller mulig med stigende omkringliggende vegger som loft
Bygg
Bærelag av tre eller stål, alternativt armert betongplate, avhengig av spennvidden med eller uten tilleggsstøtte
Dekker
Folie eller bitumen, grønt eller ekstra belegg laget av grus, plater eller til og med metallplater mulig
Spesialfunksjoner
Til tross for navnet, aldri helt flatt for å sikre regndrenering, minst 2 % gradient kreves i henhold til retningslinjene for flatt tak
tønnetak
Tønnetaket er en ganske ny takform som kun dukket opp i relevant størrelse og antall som en del av industrialiseringen og tilhørende stålkonstruksjoner. Den deler mange funksjoner med kuppelen, men i motsetning til den har den en klar retning, lik en ås. Tønnetaket brukes ofte i industribygg eller infrastrukturstrukturer.
Kjennetegn
buet, mønefri takflate med to parallelle takfot, ingen jevn takhelling
Bygg
vanligvis som en serie støttebuer laget av metall med mellomliggende stag, sjelden laget av tre eller betong, i enkelttilfeller også som en flat bærekonstruksjon av betong eller mur
Dekker
mest metall som materiale som enkelt kan tilpasses kurven, men klassiske belegg som murstein er uegnet
Spesialfunksjoner
Iøynefallende, ganske uvanlig utseende, da det først og fremst er kjent fra store og spesielt lange bygg, som togstasjoner etc., men fortsatt finnes igjen og igjen i dag i individuelt planlagte bolighus
