Hjemme i all god hagejord tilbyr norgeslønn tryggheten til et velprøvd løvtre. En tett, spredt krone folder seg ut over en slank stamme. Tidlig på våren skinner en dekorativ, gul blomst før bladene kommer frem. Frost plager ikke en Acer platanoides, heller ikke sommervarmeperioder.
Hvis du gir den frie hender i veksten, vil den lett nå en høyde på 20 meter eller mer. Du kan finne ut hvilke andre fordeler det populære treet har og hvordan du tar vare på det her:
Profil
- Slekt med lønn (Acer)
- Navn på arten: Norgeslønn (Acer platanoides)
- Løvfellende, hardfør ned til -32 °C
- Typisk bladform 5-7 fliket, avsmalnende
- Slank stamme med en diameter på 60-100 cm
- Gul blomsterskjerm fra april til mai før bladene dukker opp
- Veksthøyde etter 10 år opp til 4 meter
- Endemål mellom 20 og 30 meter
- Vingede delte frukter fra oktober
- Hovedbruk: prydtre i hager og parker, allétre
Norgeslønnen er utbredt i Europa. Her trives den først og fremst på de vidstrakte slettene. Han klatrer sjelden i fjellene opp til maksim alt 1000 meter.
Location
Norgeslønnen utvikler et svært grunt hjerterotsystem, som er preget av en høy andel fine røtter. Denne egenskapen betyr at treet tillater praktisk t alt ingen underplanting. Ellers viser det populære løvtreet en godmodig plasseringstoleranse. Den utvikler sitt optimale under følgende forhold:
- solfylt til halvskyggefullt sted
- frisk til fuktig jord, fortrinnsvis sand-leirholdig eller sandleireholdig
- næringsrik, humisk og varm
- ideelt sett en pH-verdi på 4,2 til 7,8
- utmerket urbant klimakompatibelt
Komprimert, oksygenfattig jord unngås enten helt som planteplass eller dyrkes deretter. Myr- og torvjord har ingen sjanse til å bli akseptert som lokalisering. Acer platanoides har ingen innvendinger mot en kalkrik og noen ganger tørr jordsmonn.
Pouring
Når en norgeslønn er ung, vannes den regelmessig. Når den har blitt godt etablert på stedet, får den tilstrekkelig vann fra det omfattende rotsystemet. Først når sommeren er tørr bør du vanne treet grundig uten å forårsake vannmasser. Siden Acer platanoides foretrekker lett sur jord, anbefales vanning med regnvann. Dette gjelder spesielt hvis løvtreet i utgangspunktet dyrkes i en beholder. På den begrensede plassen til plantekassen er det å anbefale kontinuerlig vanntilførsel slik at rotklumpen ikke tørker helt ut.
Tips:
Et tykt lag med mulch laget av løv, gress eller kompost reduserer fordampningen av vanningsvann og bidrar til tilførsel av næringsstoffer.
Gjødsling
Ytterligere næringsstoffer gir et verdifullt bidrag til å sikre at norgeslønnen utvikler sine vakre blader og produserer dekorative blomster. Dette gjelder i potten så vel som i sengen.
- Start gjødsling i mars med kompost eller saktegjødsel setter i gang blomstringen
- Inkluder kompost i bedet hver måned i vegetasjonsfasen
- Administrer flytende gjødsel i bøtta hver 4. uke fra mars til august
Bortsett fra kompost kan også annen organisk gjødsel vurderes, som guano, brenneslegjødsel eller gjødsel. Investering i spesiell mineralgjødsel er under ingen omstendigheter nødvendig.
Skjæring
En norgeslønn kvier seg for å bli kjent med hagesakser. Generelt er beskjæring ikke nødvendig uansett da treet naturlig utvikler sin formfulle vane. I tillegg renner det rikelig med melkesaft i årene hans. Blir et slikt tre hogget midt i vekstsesongen, er det fare for at det 'blør'. Som et resultat dør hele grener eller hele treet. Hvis en topiary ikke kan unngås, utføres den mens sevjen er i dvale sent på høsten eller i januar/februar. Slik gjør du det:
- ideelt er en frostfri dag med overskyet, tørt vær
- skjæreverktøyet er nyslipt og omhyggelig desinfisert
- Kutt av død ved uten å etterlate stubber
- Korte skudd med maksim alt en tredjedel av lengden
- plasser saksen på skrå, rett over en knopp
Kuttsår forsegles med kullaske eller et tynt lag trevoks. På grunn av det høye saftinnholdet er en norgeslønn mottakelig for angrep av sopp, bakterier eller skadedyr. Selv små sår bør ikke stå åpne.
Syddommer
Selv om miljøforurensningen i byklimaet ikke påvirker en norgeslønn, er den ikke helt immun mot sykdommer. Følgende er de vanligste plagene som kan ramme løvtrær:
Mugg
Det gjør vondt i hobbygartnerens sjel når de vakre lønnebladene er dekket med en melkehvit patina; Heldigvis gir ikke soppsporene varige skader. Det er derfor ikke nødvendig å ty til aggressive soppdrepende midler. Følgende mottiltak anbefales:
- Ikke la høstløvene ligge der, brenn dem i stedet.
- Spray treet hver 3. dag med en melke-regnvannsløsning i forholdet 1:2.
- Alternativt, påfør primært steinpulver på duggfrie blader hver 2.–3. dag ved å bruke pulversprøyten.
Hvis du mistenker at din Acer platanoides er utsatt for mugg, styrk treet med levermoseekstrakt fra februar/mars. I tillegg bør nitrogenbasert gjødsling unngås.
Lønnen rynket skorpe
Denne soppinfeksjonen kalles også tjæreflekksykdom med henvisning til de typiske symptomene. Det er mange svarte flekker på bladene, omgitt av en gul kant. Dette er det tidlige stadiet av sykdommen, så det er fortsatt tid til å bekjempe sykdommen. Først året etter vil de fryktede svarte soppflekkene spre seg videre som et andre stadium. Det er derfor lurt å fjerne og brenne alle blader om høsten. Dette betyr at du fratar lønneskorpen enhver sjanse for å spre seg videre.
Verticillium visnet (Verticillium alboatrum)
Hvis norgeslønnen lar bladene henge slapt selv om den vannes regelmessig, lider den mest sannsynlig av en skadelig sopp som blokkerer vannrørene inne. Vanligvis indikerer bare de eldre bladene i utgangspunktet skade, mens de unge bladene fortsatt virker friske. Under reelt tørkestress ville hele løvet bli påvirket. Siden det foreløpig er mangel på effektive bekjempelsesmidler, er det eneste alternativet i tilfelle et angrep fullstendig rydding, inkludert rotsystemet. Følgende tiltak har vist seg å være effektive som forebyggende tiltak:
- Ikke plant norsk lønn i våt, komprimert jord.
- Unngå enhver skade på røttene.
- Utfør rotventilasjon hvert 3. til 4. år.
- Utfør alltid skjæreoperasjoner med desinfiserte verktøy.
- Gjødsles helst økologisk med kompost.
Konklusjon fra redaksjonen
Norgeslønnen er et takknemlig løvtre som gir et dekorativt utseende i enhver hage. Det er kombinasjonen av tiltalende egenskaper som gjør den så populær. Den mektige kronen, tett dekket med de typiske lønnebladene, er like mye en del av den som de vakre blomstene tidlig på våren. Takket være dens lite krevende omsorg og høye plasseringstoleranse, anbefales en Acer platanoides som det ideelle hustreet for hobbygartneren.
Hva du bør vite om norsk lønn i korte trekk
- Norgeslønnen kalles også spissløn fordi den har veldig lange, spisse blader.
- Det innfødte treet er utbredt. Den er spesielt merkbar i begynnelsen av våren på grunn av de mange gulgrønne blomsterskjermene.
- Norgeslønnen er løvfellende og gjennomsnittlig høy.
- Et eksemplar kan være 20 til 30 meter høyt og rundt 150 år gammelt.
- Norge lønnetrær har vanligvis en eggformet krone og en slank, rett stamme.
- Siden den også trives i halvskygge, er norgeslønnen veldig allsidig. Den finnes ofte i skogbruk.
- Treet hans er etterspurt. Den er veldig motstandsdyktig mot spenning og kompresjon.
- Siden norgeslønnen er veldig motstandsdyktig mot industriell påkjenning, brukes den ofte til grønnere i urbane områder.
- Rødbladsvarianter er spesielt populære. Ornamentale former brukes også ofte til parker. Norske lønnsveier er også vanlige.
- Norgeslønnen trives på dyp, fuktig, nærings- og alkalirik leire- og steinstein.
Blomster
- Blomstene er i stående klaser.
- Du kan finne både hermafroditt og enkjønnede hunn- og hannblomsterstander.
- I mange tilfeller er kjønnene fordelt på ulike individer.
- Kjønnsfordelingen er ufullstendig tobo. Blomstene er gulgrønne.
- Blomstringsperioden begynner i april og slutter i mai.
- Norgeslønnen blomstrer når ingen blader ennå har spiret på treet. Blomstene pollineres av insekter.
Frukt
- Fruktene til norgeslønnen er små nøtter. De er bevinget i par.
- Vingene er stumpvinklet til horisont alt.
- Frukten kalles en delt frukt fordi eggstokken deler seg når den er moden.
- Delfruktene er flate, med et knapt buet fruktskall som også er bart på innsiden.
- Fruktene spres av vinden og trærne formerer seg.
blader
- Løvene på norgeslønnen er palmete. De har fem til syv lapper, som fingre på en hånd. Disse er lange spisse.
- Bladene er hele bladfliker. Buktene mellom lappene er alltid butte.
- Hvis bladene eller til og med de unge grenene er skadet, vil melkeaktig saft komme ut.
- Toppen av bladene er litt skinnende. Undersiden er vanligvis lysere enn oversiden og bare litt hårete på bladårene.
- Stillebladet er 3 til 20 cm langt og sfærisk fortykket ved bunnen.
- Det er norgeslønn med grønne og røde blader. Bladfargen er spesielt interessant om høsten: fra gul til lys oransje.
Bark
- Barken til norgelønnen er glatt og blekbrun når den er ung.
- Jo eldre treet blir, desto mørkere blir barken. Den kan være brun, men også grå.
- Strukturen er sprukket i lengderetningen og ikke flassende.
- Stammen kan være 60 til 100 cm tykk.
Annet
- Norge lønnetrær lider ofte av en type pulveraktig mugg. Det er pulveraktig mugg, forårsaket av angrep med Uncinula talasnei.
- Sykdommen er spesielt vanlig i norske lønner i urbane strøk, men er ufarlig for trærne. Det ser bare ikke pent ut.
- Tjæreflekksykdom og lønneskorper forekommer også.
