Bjørneskinngress er spesielt egnet for stein- og lynghager. Det blir også i økende grad plantet på grønne tak, da gresset raskt danner en tett, grønn pute. Det er en robust, lite krevende plante som kan overleve vintre i kalde områder.
Generell informasjon om bjørneskinnssvingel
Bjørneskinnssvingel er også kjent som bjørneskinnsgress og tilhører søtgressfamilien. Det botaniske navnet er Festuca gautieri. Denne Festuca-gruppen inkluderer flere svingelgress, inkludert den velkjente blåsvingel. Felles for dem alle er at gressstilkene ikke vokser høyere enn 20-30 cm. I bjørneskinnssvingel er de grønne stilkene nåleaktige, fine og stikkende. Gresset danner klumper som med flere planter snart vokser sammen til en tett, bunndekkende pute. Den er eviggrønn, flerårig, lite krevende og hardfør. Fra juni og utover presser de små, tett oppreiste blomsterbukkene ut mellom gresstråene, som er opptil 30 cm lange og blomstrer fra juli til august i en gulgrønn til brun farge.
Bjørneskinnsgresset har en vakker effekt i stein- og lynghager, grusbed, fuger av tråkkeplater, men også som potte- og trauunderplanting, som kantplanting i staudebed og på grønne tak. Gruppeplantinger av bjørneskinnssvingel kan spre seg over hele områder og er spesielt attraktive. Forresten: Snegler liker ikke dette gresset i det hele tatt.
Ulike typer bjørneskinnssvingel
- Festuca gautieri, grønne stilker opptil 30 cm, foretrekker tørr, karrig jord
- Festuca scoparia, ligner i utseende som gautieri, men foretrekker fuktig jord og kan plantes langs damkantene
- Festuca gautieri, sort 'Pic Carlit', er en liten bjørneskinnssvingel som bare blir 10 cm høy
Plassering og jordkrav til bjørneskinnsgress
Bjørneskinnssvingel elsker et solfylt til litt delvis skyggefullt sted. Dens opprinnelige hjem er Pyreneene, hvor den vokser på steinete bakker. Følgelig trenger den også permeabel, næringsfattig og relativt tørr jord i hagen. Bjørneskinnsgress trives veldig godt i grusbed sammen med andre gress. På slike jordarter kan gresset leve opptil femten år. Hvis den derimot får for mye næring, blir bjørneskinnsgresset skallet og eldes innenfra og ut. Av denne grunn får den bare en liten mengde gjødsel om våren. Det bør heller ikke vannes for mye. Det er imidlertid nødvendig med ekstra vanning i lengre tørre perioder.
Planter bjørneskinnsvingel
Bjørneskinnssvingel bør ikke plantes for tett i starten, 6-8 planter per kvadratmeter avhengig av størrelse. Det er best å plante gress om våren; plantehullet bør ikke være for stort. Reirbunnen skal være over bakkenivå. Press jorden rundt det innsatte gresset godt og vann det. Ved planting kan du tilsette litt kompost eller litt gjødsel, dette vil da være tilstrekkelig gjennom hele året. Av denne grunn anbefales ikke nødvendigvis underplanting av potteplanter, da de trenger rikelig med gjødsel hele sommeren. Gresset derimot utvikler myke stilker, faller fra hverandre og blir bart.
Forplantning
For gress er formering enkelt: enten ved å så eller ved å dele klumpen. For å unngå ukontrollert såing må blomsterpiggene klippes av før modning. Hvis du lar dem tørke, kan frøene tas fra de modne paniklene for såing på nytt. For å spire fylles en potte med pottejord som frøene er spredt på. Trykk dem lett ned, spray dem med fuktighet og legg en plastpose over gryten. Med jevn fuktighet og varme vil frøene snart spire og vokse raskt. De nye bjørneskinnssvingelplantene kan så plantes om høsten, men de trenger lett vinterbeskyttelse med blader eller børstemark. Et annet alternativ er å dele større planter. For å gjøre dette graves de opp og deles med en spade eller en skarp kniv. Tørkede eller nakne områder kuttes bort. Så setter du inn gressplantene igjen. Denne typen formering gjøres best om høsten.
Overvintring og klipping av bjørneskinnsgress
Bjørneskinnssvingel er en hardfør plante som ikke trenger frostbeskyttelse. Det eviggrønne gresset er spesielt attraktivt om vinteren når det er frost. Kraftig snø komprimerer noen ganger gresset, som så får brune flekker i midten om våren. I dette tilfellet er deling tilrådelig. Blomsterpiggene klippes av senest etter at de har falmet og modnet. Hvis de blir stående for lenge, vil de så seg selv og noen ganger spre seg veldig vidt. Selve gresset klippes vanligvis bare av om våren, ellers vil fuktighet trenge inn i de gjenværende stilkene og røttene kan råtne. Høyere gress bindes sammen over vinteren, men dette er ikke nødvendig for bjørneskinnsgress.
Hva du bør vite om bjørneskinnsgress i korte trekk
- Egnethet: ideell plante for stein- og lynghager, grønne tak eller storskala beplantning
- Partner: passer godt i små tuffer for å løsne opp urteaktige bed
- Sykdommer og skadedyr: ukjent, snegler unngår også gresset
- Arter/Familie: Flerårig. Tilhører den søte gressfamilien (Poaceae)
- Omsorgsinnsats: lav, lite krevende, nøysom og krever lite omsorg
- Blomstringsperiode: juni til juli
- Løvverk: vintergrønt, gresslignende frodige grønne faste blader
- Vekst: Bunndekker, danner tette, puteaktige, godt forgrenede klumper over tid
- Høyde: 15 til 30 cm, med blomsterstander 45 cm
- Plantetid: når som helst så lenge bakken ikke er frossen
- Beskjæring: til rett over bakken om våren før ny vekst, ellers bør visne stengler kuttes helt ned i august
- Topiary beskjæring: for kompakt vekst, kutt ut blomsterstilkene umiddelbart etter at de dukker opp
- Forplantning: deling om høsten
- Omsorg: Gjødselpåføring (se gjødsling nedenfor) eller ekstra vanning er ikke nødvendig.
- Vanning: bare hvis det er beskyttet mot regn
- Vinter: helt hardfør
Eldre planter har en tendens til å falle fra hverandre. For å forhindre dette, kutt ned og del om høsten (k alt foryngelse). Bjørneskinnsgress kan også dyrkes godt i en beholder. Du bør gi deg selv en ekstra tilførsel av næringsstoffer med dette nøysomme gresset, siden det naturlig vokser på dårlig jord. Du gjør det ikke noen tjenester fordi det da vokser ekstremt raskt og mister sin kompakte form. Den blir også sårbar for skadedyr, sykdom og frost. I tillegg mister den vanligvis sin vakre, intense grønne farge.
