Spummin er et krydder som ikke bør mangle på noe godt kjøkken. Den gir en veldig spesiell aroma til mange retter og noen ganger gjør den til og med mer fordøyelig takket være dens positive egenskaper. Fordi karve – eller botanisk Carum carvi – reduserer dannelsen av gasser i tarmen, slik at det kan oppstå mindre flatulens og fordøyelsesbesvær.
Dette kan være spesielt viktig for retter som inneholder kål og andre flatulente ingredienser. Krydderet reduserer også galleblæren og leverproblemer og kan til og med hjelpe mot astma.
Dyrking
Å dyrke karvefrø er ganske enkelt. Hvis du finner et passende sted i hagen din for dette flotte krydderet, bør du ikke være redd for å dyrke karvefrø. Krydderet er svært lite krevende og lett å ta vare på. Det vokser faktisk over alt. Uansett om du har en stor eller liten plass klar. Bare sørg for at karve liker det solfylt eller i det minste delvis skyggefullt. Du bør også finne et sted beskyttet mot vinden slik at karvefrøene ikke kan blåses vekk i vindkast. Hold alltid jorda fuktig og velg fast, leirholdig jord. Karve vokser kun i begrenset grad i sandjord. Tips: Hvis du har sandjord i hagen din, bytt ut et lite område med matjord. Siden karven ikke krever mye plass i jorda, bør ikke dette være for mye trøbbel og det vil heller ikke være en høy kostnadsfaktor.
Såing
Når du velger riktig frø, sørg alltid for at du velger "svart spisskummen" eller "ekte karve". Du kan få dette i enhver spesialist frøbutikk. Har du allerede dyrket karve før, kan du også ta frøene fra disse plantene. Bare ikke ty til karvefrøene du får i supermarkedet. I mange tilfeller vokser den ikke like godt. Du kan begynne å så tidlig på våren. Når frosten er over, kan du begynne å så i mars. Du bør virkelig ha frøene i jorden senest i slutten av april slik at alt holder seg innenfor en overkommelig tidsramme. Før du planter frøene rundt to centimeter dypt i jorda, bør du forbedre jorda med litt kompost. Ikke glem å vanne regelmessig. Selv ikke når været fortsatt er ganske blandet og temperaturene er kjølige. Etter omtrent en til tre uker vil du kunne se de første små plantene. Vær oppmerksom på følgende ting når du sår:
- jorden må være helt tint før såing
- radene skal være minst 30 cm fra hverandre
- Frøene må ikke legges dypere enn 2 cm i jorda
- hold frøene fuktige til enhver tid
- når de første plantene er synlige, må radene tynnes
Tips:
Du bør blande komposten i jorden ca. to uker før såing, slik at den kan bli godt innarbeidet der. Klarer du ikke å bruke våren til såing, kan du gjøre det igjen i juli og august. Innhøstingen blir da også utsatt.
Omsorg
Carum carvi er en toårig plante. Innhøstingen vil derfor ikke skje før neste år. Om vinteren bør du derfor beskytte karven godt slik at den ikke fryser og lider av næringsmangel. Legg litt kompost rundt planten. Husdyrgjødsel vil også fungere og gi passende beskyttelse. Hvis jorda er svært kalkfattig, kan litt ekstra kalk hjelpe karven godt gjennom vinteren. Tildekking vil også være mulig ved svært lave temperaturer. Vanning av plantene bør bare stoppes når bakken er frossen. Ellers trenger plantene vann hele veien.
Til tross for enkel dyrking er den robuste planten ikke beskyttet mot patogener. Bakterielle sykdommer, dunmugg, sopp eller rotråte kan spesielt forårsake problemer for det. Den såk alte konjakken er også mulig. For å bekjempe sykdommene kan du bruke et plantevernmiddel som er basert på rapsolje. Den er økologisk og sørger for at du fortsatt kan spise karven etter at den er høstet.
Harvest
Blomstringsperioden til Carum carvi er mellom april og juni det andre året. Blomstene er små og rosa-hvite i fargen. Blir de så brune i sommermånedene, kan blomstene klippes av planten ved hjelp av et langt skaft. Tips: Prøv å holde stilen så lenge som mulig. Dette gir deg muligheten til å binde de tørre blomstene sammen til en bukett. Dette gjør den videre tørkeprosessen mye enklere.
Først når karven har tørket skikkelig kan den fylles på små glass eller krydderglass. Men ta deg god tid med det. For jo tørrere karven er, jo mindre sjanse har den for å støpe seg.
Tips:
Ikke bare frøene – altså karven – kan brukes. Bladene av karve er for eksempel basert på persille og dill. Tørk dem gjerne og bruk dem til supper eller salater. Og røttene kan også viderebearbeides. Når du koker disse, lager de en smakfull grønnsak. Og hvis du noen gang vil brygge noe sterkt, så lag en karve-snaps.
Ofte stilte spørsmål
Når kan karve hjelpe?
Selv små babyer får preparater som inneholder karve for å lindre tre måneders kolikk eller til og med vanlig flatulens og magesmerter. Bare prøv karve-te eller, ved akutte angrep, passende stikkpiller eller tabletter. Du vil se hvor godt karve hjelper. Og det som hjelper babyer og barn hjelper selvsagt også voksne.
Er det verdt det å dyrke karve?
Økonomisk sett er det ikke verdt å dyrke karve. Men hvis du dyrker den i hagen til eget bruk, så er nok den økonomiske siden av liten interesse. Da er det viktigere at du kan nyte et godt krydder fra din egen hage.
Hvordan får jeg karvefrø gjennom vinteren?
Siden karve er en toårig avling, bør du om vinteren omringe plantene med tilstrekkelig kompost eller husdyrgjødsel. Litt kalk til jorda er heller ikke dårlig. I tillegg bør regelmessig vanning ikke glemmes.
Hva du bør vite om karve i korte trekk
jordforberedelse og såing
- Det populære kålkrydderet kan dyrkes på nesten alle jordarter, men foretrekker loamere jordtyper for gode avlinger.
- Med rundt 5 til 8 kilo karvefrø, som er spredt bredt, kan du plante en hektar jord i din egen landbruksdyrking.
- I en privat hage vil du sannsynligvis ikke oppnå så store avlinger. Her er noen karvefrø tilstrekkelig for testsaken.
- Karvefrøene kan sås direkte i den løsnede og godt forberedte jorden hvis du ønsker å dyrke dem i ren form.
- Den kan også fint brukes som underfrø i blandede avlinger med erter, grønn mais eller vårbygg.
- I den såk alte "dekkkulturen" kan du til og med forvente to avlinger per år.
- Karvefrøene blir sådd i mars, forutsatt at jorda allerede er tint. Det er best å så karvefrø på rader.
- Hver rad bør være minst 30 cm fra hverandre.
- Karvefrøene bør ikke dekkes med jord dypere enn én til én og en halv centimeter.
- Det er også viktig at karvefrøene holdes fuktige regelmessig og ikke er for nær hverandre.
- Så snart de første plantene er synlige, må du tynne dem ut, for hvis karveplantene er for tette, vil høsteresultatet reduseres.
Spirbarhet og utbytte
Karve er en plante som gir frøene sine et spirehemmende stoff som kalles karvon. Derfor er det relativt vanskelig for karve å spire og tar lang tid før den kan høstes. Det finnes varianter av karvefrø med høyere og lavere nivåer av denne essensielle oljen. Takket være bedre spiring er sortene med lavt karvoninnhold betydelig mer produktive enn sortene med høyt karvoninnhold.
- Etter såing tar det en til tre uker før spiringen begynner.
- Ideelle temperaturer er mellom 5 °C og 20 °C.
- Plasseringen bør være så skjermet for vinden som mulig og solrik eller delvis skyggelagt.
Tips:
Frøene kan spire i tre år. Så hvis klimaendringene gjør tidlig såing umulig på ett år, kan frøene fortsatt brukes neste vår. De gjenværende karvefrøene sås så i det tredje året.
Omsorg og sykdomsforebygging
- Samlet sett er karveplanten overraskende lett å ta vare på. Første såing skjer i mai, ettersåing kan gjennomføres i juli og august.
- Endiske bakterielle sykdommer, soppinfeksjoner, meldugg, dunmugg, rotråte og skadedyrangrep kan forekomme.
- Du kan ofte gjenkjenne skjermbilde når planten begynner å blomstre. Men det kan også dukke opp senere.
- De viktigste skadedyrene ved voksende karve er karvegalmidd, karvekakerlakker, veggedyr og karvemøll.
Du kan se om en karveplante er infisert av
- persillelignende bladdeformasjoner
- synlig larveskade på blomsterskjermen
- gjenkjennelig insektangrep på karveplanten
kjenner igjen. Du trenger ikke nødvendigvis å gjøre kjemiske tiltak i en privat hage, men du må gjøre kjemiske tiltak i landbruksdyrking.
