Den sarte levermosen er et av de første vårtegnene i hagen og skogen. Til tross for variasjonen av farger og arter, har den blitt stadig mer sjelden å se i hager de siste årene. Det stiller få krav til omsorg.
Alene av denne grunn er det verdt å gjenoppdage denne lite krevende tidlige blomstringen. Naturvernfondet valgte levermosen til «Årets blomst» for 2013.
Generell informasjon om levermost
Botanikere er ikke helt enige om hvilken plante levermosen tilhører. Noen plasserer den i anemonefamilien, men flertallet plasserer den i smørblomstfamilien under det botaniske navnet Hepatica. Det er en vintergrønn plante og, avhengig av beliggenhet, blomstrer den allerede i mars. Levermosen er derfor en av de tidlige blomstrende. Den er lett giftig og kan forårsake kløe eller rødhet når den kommer i kontakt med hud og slimhinner. De hårete blomsterstandsskaftene, i enden av hvilke 15-30 mm blomstene er plassert, vokser oppreist over kopplignende dekkblader.
I regnvær og i skumringen lukkes kronbladene til levermosen. Blomstringen varer ca 8-10 dager. Først mot slutten av blomstringsperioden vokser de nyskapte bladene fra rhizomet, hvor toppen er mørkegrønn, mens undersiden har en rødlilla nyanse.
Plassering og jordkrav til levermosen
Dens faktiske habitat er løvskog. Derfor finner den også sin ideelle plass i hagen under løvtrær. Tidlig på våren, når levermosen blomstrer, er disse trærne fortsatt nakne og lar tilstrekkelig sol passere gjennom, mens de om sommeren gir planten skygge. Som en dyprotet plante takler den røttene til trær godt da den kun trenger litt vann etter blomstringsperioden. Levermosen foretrekker humusrik, kalkrik og løs jord. Det er derfor lurt å legge igjen et tynt lag med løv på bedet om høsten slik at jorda får næring og forblir løs. Samtidig er planten fredet om vinteren.
Hvis du ikke har hage, kan du også plante levermosen i store potter som bør oppbevares kjølig og skyggefull om sommeren. For overvintring legger du også et lag med blader på plantene og pakk inn pottene med dempende film eller en kokosmatte og plasser dem på et beskyttet sted.
Forekomst og typer av levermost
Det viktigste utbredelsesområdet til levermosen er løvskogene på den nordlige halvkule i Europa, Nord-Amerika og Øst-Asia. Det finnes geografisk forskjellige arter, de fleste er nå tilgjengelige i gode hagesentre. Det er definitivt ikke tilrådelig å grave den opp i skogen, da levermosen er spesielt beskyttet under Federal Species Protection Ordinance. Alle varianter som kommer fra den europeiske levermosen egner seg godt til hagen. Nordamerikanske og asiatiske arter er mer krevende og derfor mer egnet for entusiaster. De fleste levermosearter har enkeltblomster, men det finnes også doble varianter. Fargepaletten spenner fra hvitt og rosa til fiolett og lyseblått. Som med hortensia kan fargen endre seg avhengig av jordforholdene: hvis kalkinnholdet er høyt har blomstene en tendens til å være rosa, og hvis kalkinnholdet er lavt er blomstene lyseblå. Høyden varierer avhengig av sorten mellom 10-25 cm.
Europeiske arter
- Blå alv, mørkeblå til fiolett
- Blå øyne, lyseblå
- Blå mirakel, mørkeblå
- Pyreneansk stjerne, ren hvit
- Snøvals, hvit med en lett rosa fargetone
- Vintermagi, lys lilla
asiatiske og amerikanske arter
Mens mange asiatiske levermoser er doble og kommer i vakre farger, er de amerikanske preget av mindre blomster og marmorerte blader.
- Rød senblomst, mørk rosa til rød
- Manitoba, små hvite blomster
- Insularis Rosa, rosa blomster
- Japansk levermost f lutea, knallgul
- Japansk levermose Syonjyouno Homare, lilla og hvit, begge doble
- Japansk levermose Murasaki nichirin, lys lilla
Planting og formering av levermost
Den ideelle plantetidspunktet for levermoser er tidlig på høsten. Til første planting bør du velge hvilken type levermose du ønsker fra barnehagen. Ønsker du en tett beplantning trengs det rundt 15-20 planter per kvadratmeter, avhengig av størrelsen. Før planting løsner du jorden godt og river lett inn den ferdige komposten. Sett så inn plantene, dryss litt gjødsel rundt dem og vann godt. For å forplante levermosen er det best å la den vokse uforstyrret, da den kan reagere følsomt og dø hvis planten deles. Hvis den føler seg komfortabel på sin plass under trærne, vil et tett, vakkert teppe vokse gjennom årene gjennom selvsåing.
Overvintring, gjødsling og skjæring
Som vintergrønn, flerårig plante beholder levermosen noen av bladene gjennom vinteren, med overlevelsesknoppene som sitter beskyttet i bladaksene. Ideelt sett legger du igjen et tynt lag med treblader på plantene om høsten for å beskytte dem mot frost. Samtidig kan jorda ta opp næring fra bladverket, så det kreves lite gjødsel tidlig på våren. For å gjøre dette trimmes bladlaget forsiktig, visne blader på levermosen fjernes og så jobbes gjødselen eller komposten inn rundt plantene. Beskjæring er ikke nødvendig for disse plantene.
skadedyr og sykdommer
Levermosen blir sjelden angrepet av skadedyr. Selv snegler unngår det. Rustsoppen kan dukke opp på bladene på grunn av sykdommer. I løpet av vekstsesongen kan du prøve å begrense denne soppen med en spesiell antirustspray. Et annet alternativ er å kutte av alle bladene om våren og spraye knoppene som et forebyggende tiltak.
Hva du bør vite om levermost i korte trekk
Levermosen er en relativt lite krevende, flerårig plante som gleder oss med sine delikate blomster allerede i mars. Hvis planten liker plassen sin, vil den så seg selv og vokse til et tett teppe av blomster. Selv om levermosen vokser i skyggen av trær og derfor på for det meste fuktig jord, unngår snegler den.
- Levermosen er beskyttet og kan ikke plukkes eller graves opp i sitt naturlige habitat.
- Det er en av de dypt rotfestede plantene som du bør vurdere når du transplanterer.
- Levermosen elsker sparsomme edelløvskoger med bøk og eiketrær. I hagen foretrekker planten et lyst sted - men i delvis skygge. Full sol tolereres ikke.
- Jorden skal være kalkholdig, basisk og leireholdig. Det er viktig at det er permeabelt. Planten trives best der det også vokser snøklokker og marskopper.
- Planten må holdes jevnt fuktig, men ikke våt. Den er følsom for tørrhet og vannlogging.
- Hvis du planter levermosen i en plantekasse, pass på at du bare vanner den når det øverste jordlaget har tørket.
- Levermosen tar sin tid på å vokse og spre seg. Bartrær liker det ikke. Fallende nåler gjør jorda sur over tid og det liker ikke planten.
- De gamle bladene kan først klippes av når de nye blomsterknoppene kan sees. Inntil da er de nødvendige for å produsere næringsstoffer til de kommende skuddene. De er også god vinterbeskyttelse. Kutt kun av visne blader fra unge planter!
- Du kan også formere levermosen ved å så. Den er en lett spirer, men også en kaldspirer med lang spiretid. Derfor er det best å så frøene utendørs umiddelbart etter at de er modne.
- Den friske planten inneholder protoanemonin, som er svært irriterende når den kommer i kontakt med hud eller slimhinner og kan forårsake rødhet, kløe og til og med blemmer.
