Inndelingen etter en plantes nedbrytende egenskaper, dvs. i henhold til næringsforbruket, refererer ikke til alle næringsstoffene som finnes i jorda, men primært til nitrogenforbruket. De plantene som har et lavt nitrogenbehov kalles lavmater fordi de bare fjerner en liten mengde nitrogen fra hagejorda. Planter som spiser middels mengder kalles medium matere. Planter - spesielt grønnsaker - med et svært høyt nitrogenbehov er de såk alte tungmaterne.
Hva må tas i betraktning for storspisere?
Ved dyrking av grønnsaker kan det lett skje at jorda blir veldig utarmet etter kort tid. Spesielt hvis de samme grønnsakene alltid dyrkes på et bed og hvis det er arter som har et veldig høyt næringsbehov. Dette fenomenet kalles også jordtretthet og fører til
- avlingene faller selv om plantene er friske
- utviklingen av plantene er svært begrenset (dårlig)
- det oppstår næringsmangel
- skadedyr og sykdommer kan spre seg
Derfor er det viktig å si farvel til monokultur og tilfeldig dyrking i egen hage og å plante grønnsaker etter vekstskifte og blandingskultur. For å lage en fornuftig plan for en grønnsaksplass, bør du vite hvilke planter som har et veldig høyt nitrogenbehov, dvs. er tunge matere.
Nitrogen som næringsstoff i hagen
Nitrogen blir ofte referert til som "vekstmotoren". Nitrogen er det næringsstoffet som har størst innflytelse på planteveksten. Forutsetningen er selvsagt at de andre nødvendige næringsstoffene også er tilgjengelige i tilstrekkelige mengder. Nitrogen er involvert i å bygge plantestruktur (i proteiner) og klorofyll. Dette er grunnen til at planter som er godt forsynt med nitrogen ser grønnere ut. De vokser også raskere og utvikler flere blader og greiner enn dårlig stelte planter. Spesielt tunge matere i blomsterbed eller grønnsakshager krever relativt høye mengder nitrogen, og derfor må jorda vanligvis gjødsles eller prepareres.
Sterke grønnsaker
Stærkt konsumerende grønnsaker kan deles inn i ulike grupper. Noen plantefamilier har mange tunge matere. Overgangen mellom tunge og mellomstore fôrer er flytende, derfor regnes planter som er i overgangssonen i noen lister som tunge fôrer og i andre som middels fôrer. Planter som foretrekker høye næringsnivåer i jorda inkluderer:
Cruciferous familie – Brassiacaceae
Slekten kål (Brassica) ligger blant korsblomstplantene. Mange viktige kulturplanter i hagen (og i åkeren) tilhører denne slekten. Nesten alle typer kål er tunge matere, med unntak av grønnkål, kålrot og kålrabi, som er middels matere.
- Blomkål (Brassica oleracea var. botrytis)
- Brokkoli (Brassica oleracea var. italica)
- Kinakål (Brassica rapa subsp. pekinensis)
- Romanesco (Brassica oleracea var. botrytis)
- Rødkål (Brassica oleracea convar. capitata)
- Brysselspirer (Brassica oleracea var. gemmifera)
- Spisskål (Brassica oleracea var. capitata f. alba)
- Hvitkål (Brassica oleracea convar. capitata var. alba)
- Savoykål (Brassica oleracea convar. capitata var. sabauda)
I tillegg til de forskjellige kåltypene finnes det andre korsblomstrede grønnsaker:
- Roper som høst- og maineper (Brassica rapa var.)
- Redik og reddiker (Raphanus sativus var.)
- Arugula (Eruca vesicaria)
Nattskyggefamilien – Solanaceae
Noen kjente nattskyggeplanter krever også høyt næringsinnhold:
- Aubergine (Solanum melongena)
- Potet (Solanum tuberosum)
- Paprika, pepperoni og chili (capsicum)
- Tobakk (Nicotiana)
- Tomat (Solanum lycopersicum)
Gresskarfamilien – Curcubitaceae
Med gresskarfamilien er det lett å forstå at plantene trenger høye næringsnivåer i jorda. Tross alt må plantene legge enorm energi i å bygge sine store frukter i løpet av veldig kort tid.
- Cucumis (Cucumis sativus)
- Gresskar (Cucurbita var.)
- Meloner som moskusmeloner (Cucumis melo) og vannmeloner (Citrullus lanatus)
- Zucchini (Cucurbita pepo subsp. pepo convar. giromontiina)
Beets – Beta
Beeter tilhører revehalefamilien. Rødbeten er ikke bare relatert til sukkerbeten, men også til mangolden, som noen gartnere kanskje ikke er klar over ved første øyekast.
- Chard (Beta vulgaris subsp. vulgaris)
- Beetroot (Beta vulgaris subsp. vulgaris)
- Sukkerbete (Beta vulgaris subsp. vulgaris)
Andre tungmatende grønnsaker
- Artisjokk (Cynara cardunculus) – tusenfrydfamilie (Asteraceae)
- Ekte spinat (Spinacia oleracea) – Revehalefamilien (Amaranthaceae)
- Leek (Allium ampeloprasum) – Allium-familien (Allioideae)
- Gulrøtter (Daucus) – Skjorteplanter (Apiaceae)
- New Zealand spinat (Tetragonia tetragonioides) – isplante (Aizoaceae)
- Rabarbra (Rheum rhabarbarum) – Knotweed-familie (Polygonaceae)
- Selleri (Apium) – Umbelliferae (Aspiaceae)
- Asparges (Asparagus officinalis) – Aspargesfamilie (Asparagaceae)
- Solsikke (Helianthus annuus) – tusenfrydfamilie (Asteraceae)
- Søt mais (Zea mays) – søte gress (Poaceae)
Lokale lojalitetsspisere
De svært konsumerende plantene i grønnsakshagen inkluderer også:
- Jordbær
- Rabarbra
- Asparges
- Frukttrær
- Blomster: krysantemum, geranier
Disse plantene dyrkes flerårige i de fleste hager og kan holdes på samme bed i flere år. For at de skal finne passende næringsnivåer i jorda, må de tilføres tilstrekkelig med kompost, gjødsel (grønnsak) eller hornmel. Jordbær bytter vanligvis plass hvert tredje år.
jordforberedelse
Hvis det hovedsakelig skal dyrkes tunge fôrer i grønnsaksplassen, bør grønngjødsel, kompost eller stallgjødsel påføres året før. Om våren tilsettes en annen porsjon moden kompost. Dette skal være veldig fint smuldrete (det er best å sikte det på forhånd). Følgende gjødsel brukes til tunge fôrer:
-
tomater Høst (forrige år): kugjødsel, hestegjødsel, hønsegjødsel (forkompostert), 2 spader per m²
- alternativt kompost (1-2 år) pluss hornmel eller hornspon (inneholder 14 % nitrogen)
- fin, tre år gammel kompost om våren
Men vær forsiktig, noen planter som er kjent for å være tunge matere tåler ikke fersk gjødsel på bedet. Dette inkluderer gulrøtter (de blir "leggy"), selleri og purre også lider. I dette tilfellet er det bedre å dyrke dem på et svakt urtebed. Dette problemet oppstår ikke med kompostert gjødsel eller kompost (som har vært lagret i ca. ett år).
Tips:
Noen gartnere sverger også til å gjødsle med brenneslegjødsel flere ganger i løpet av vekstsesongen.
Stallgjødsel eller kompost?
En vanlig misforståelse er troen på at kompost kan brukes som et alternativ til gjødsel. De to gjødslene må ikke likestilles fullstendig fordi
- Kompost er en ren humusgjødsel
- bare å forbedre jorda
- det er ingen nitrogenleverandør som kan sammenlignes med stallgjødsel
Tips:
Vær forsiktig med fersk gjødsel! Noen arter inneholder ingredienser som "brenner" plantene. Bruk derfor kun krydret stallgjødsel eller jobb den ned i jorden om høsten slik at disse uønskede ingrediensene kan brytes ned.
Når og hvor mye skal man gjødsle?
Organisk gjødsel som gjødsel eller kompost må først frigjøre nitrogenet de inneholder. De bør jobbes ned i bakken om høsten. Og: ikke all stallgjødsel er lik. Fordi hestegjødsel egentlig bare består av forurenset halm, inneholder den mye mindre nitrogen enn gårdsku- eller grisegjødsel. Mineralgjødsel er vanligvis vannløselig. Næringsstoffene frigjøres veldig raskt og er umiddelbart tilgjengelige. En liten del av denne gjødselen bør påføres flere ganger i begynnelsen av vekstsesongen, slik at plantene ikke blir for mye og grunnvannet blir unødvendig forurenset.
- Stallgjødsel: ca 2-3 kg hestegjødsel eller 1 kg grisegjødsel per kvadratmeter
- Kompost: 1-3 kg per kvadratmeter, høst eller vår
- Horspon eller hornmel: i henhold til instruksjonene
- Mineralgjødsel: i henhold til instruksjoner (maks 10-15 g per kvadratmeter)
Vær også oppmerksom på avlingsrotasjon
Grønnsakstypene må også sorteres etter plantefamilien til neste avling! Planter fra samme familie bør først plantes igjen på samme bed etter tidligst tre år (bedre etter fire til seks). Disse inkluderer:
- skjærende grønnsaker: fennikel, dill, selleri, gulrøtter, selleri, pastinakk
- Iceweed-familie: New Zealand spinat
- Gress: mais, rug
- Astrologisk familie: artisjokk, sikori, endive, nesten alle typer salat
- Korsblomstrede grønnsaker: reddiker, reddiker, kål, sennep, pepperrot, kålrabi
- Gresskarfamilie: gresskar, agurk, melon, zucchini
- Liljefamilie: purre, gressløk, hvitløk, løk
- Nattskyggefamilie: tomat, pepper, aubergine, potet
- Sommerfugler: erter, bønner
Tips:
Tunge matere kan vanligvis også kombineres med middels matende planter. En kombinasjon med svake spisere bør unngås!
Konklusjon
I tillegg til noen frukttrær inkluderer tungmaterne mange typer kål. Grønnsaksplanter som gir svært store frukter på svært kort tid krever også generelt mye næringsstoffer. Denne gruppen inkluderer agurker, gresskar og meloner. Dannelsen av underjordiske, tykke knoller som reddiker, neper og gulrøtter krever høye næringskonsentrasjoner i jorda. Mange kjente nattskyggeplanter som poteter, tomater og paprika er også tunge matere. Når det gjelder næringsstoffer til storspisere er det spesielt nitrogen som etterspørres, som bør tilføres jorda om høsten via stallgjødsel.
