Roser regnes som små divaer av mange hobbygartnere. Det er derfor de foretrekker å holde hendene unna det. Roser utgjør ikke en så stor utfordring i hagen. Hvis du planlegger et rosebed riktig på forhånd og legger merke til de grunnleggende tingene når du skal stelle dem, vil du ikke ha noe mer arbeid med dem enn med andre hageblomster. Og han får en ekte dronning til å holde hoff med seg.
Location
Det viktigste punktet for å lykkes med å dyrke roser i hagen er riktig plassering. Beliggenheten er selvsagt av sentral betydning for hver plante. Med roser spiller det imidlertid en enda større rolle. Alle som tenker på å lage et rosebed bør derfor undersøke nøye hvilke alternative lokasjoner hagen deres tilbyr. I utgangspunktet elsker roser solen og trenger mye lys. En plassering som er mest mulig solrik er derfor obligatorisk. Samtidig må den også beskyttes mot vinden, ellers vil de skjøre bladene til blomstene bli skadet. Når du planlegger er det også viktig å ta hensyn til at du også ønsker å se rosene dine og nyte duften deres. Et mer eller mindre skjult rosebed er bortkastet - selv om alt annet passer på lokasjonen.
Gulv
Jorden er nesten like viktig som plasseringen for et rosebed. Noe som et lykkelig medium må finnes her. Roser takler ikke jord som enten er for fast eller for lett. I utgangspunktet skal jorda være løs. En jordblanding som er rik på humus, har litt leire og en viss mengde sand er ideell. En høy andel leire i jorda gir plantene en enorm belastning fra starten av, da røttene får alt for lite luft. Som regel kan de ikke trives der. Hvis jorden er for sand, dvs. for lett, er det best å berike den med
- litt leire
- Kompost
- Stenmel
- og muligens også mindre steiner.
Hvis strukturen eller jordtypen ikke er egnet, men dette er det perfekte stedet for et rosebed, bør du tenke på å skifte jord. Det er best å erstatte den eksisterende jorda med spesiell rosejord fra en hagebutikk. Men en slik tilnærming gir egentlig bare mening for relativt små senger, ellers kan kostnadene fort komme ut av kontroll.
Planting
Som en tommelfingerregel: den beste tiden å plante roser er høsten - nærmere bestemt fra begynnelsen av oktober til slutten av november. Det beste er å bruke såk alte barrotroser, som er lett å få kjøpt i denne tiden. Hvis alt er gjort riktig ved planting, vil røttene som regel overleve langvarig frost om vinteren og så spire veldig godt om våren. I prinsippet kan du også plante roser om våren, men utviklingen av dem henger vanligvis betydelig etter høstrosene. Når du planter, må du være oppmerksom på følgende aspekter:
- Først løsne jorden kraftig med en rive
- Grav et tilstrekkelig dypt plantehull; røttene må ikke bøyes eller komprimeres
- Podningsstedet for rosen må være under jordens overflate
- Fyll hullet med jord og trykk det lett ned, men tråkk ikke under noen omstendigheter ned
- vann tungt
Hvis du vil bruke beholderroser i stedet for roser med bare rot, går du i hovedsak frem på samme måte. Plantehullet som graves bør imidlertid være omtrent dobbelt så stort som rosens plantekasse.
Merk:
Plant aldri roser i jord som allerede har inneholdt en rose. Hvis du blir tvunget til dette, må jorda skiftes ut over et stort område.
Planteavstand
Vanligvis plantes flere roser i ett bed. For å sikre at det ikke oppstår problemer senere, er det viktig å sørge for tilstrekkelig avstand mellom de enkelte plantene. Avstandene varierer fra art til art eller fra sort til sort:
- Edel- eller floribunda-roser: planteavstand 40 til 50 cm
- Busk- og klatreroser: en til 1,5 m
- bunndekkende roser: 50 til 80 cm
- Dvergroser: 30 cm
Tilstrekkelige planteavstander er viktig for at de enkelte plantene skal kunne utvikle seg godt og ikke kommer i veien for hverandre. Det er derfor ideelt å inkludere dem i vurderingene når du planlegger rosebedet.
Design
Et rosebed i hagen kan iscenesettes vakkert. Det viktigste er selvfølgelig kombinasjonen med andre planter eller steiner. Med de riktige følgeplantene kan den naturlige skjønnheten til rosene tydelig fremheves. Siden roser blir nakne i betydelig grad, kan plantene brukes til å skjule disse områdene. Fremfor alt sørger de for at sykdommer og skadedyr kan spre seg mindre lett enn i rene rosebed. I tillegg til sin optiske funksjon har ledsagerplantene i rosebedet også en beskyttende funksjon. For øvrig bør også de umiddelbare omgivelsene til sengen tas i betraktning. Buksbom og bladsølv er for eksempel perfekt for å ramme inn sengen.
Studer
Små bed- og buskroser kombineres vanligvis med stauder. Phlox og delphiniums er spesielt verdt å nevne her. For ikke å glemme at lavendel har vist seg å være en mer ideell følgesvenn til roser på mange måter. Hvis du bestemmer deg for en kombinasjon med en eller flere av disse plantene, må du også ta hensyn til planteavstandene. Begge typer planter, roser og stauder, trenger nok plass til å utvikle seg. Det er best å være litt rausere her. Det skal også være klart for deg at staudene plantet som følgeplanter også bør ha tilsvarende krav til plassering og jordforhold. Dette er selvfølgelig tilfellet med floks, delphiniums og lavendel
Design
Det er faktisk knapt noen grenser for kreativitet når du designer et rosebed i din egen hage. Du kan ha det gøy der av hjertens lyst. Det som derimot er viktig er at det alltid skal handle om å sette opp rosene. Du må være sentrum for oppmerksomheten og ikke la showet stjele oppmerksomheten din. Naturstein anbefales derfor ved utforming. På den ene siden fremstår de som imponerende nok til å gi spesiell visuell appell, men på den andre siden presser de seg ikke i forgrunnen. Spesielt i såk alte naturhager kan steiner være den perfekte partneren i eller på rosebedet.
