Å lage god kompost til hagen er nesten som en vitenskap i seg selv. Riktig komposthåndtering sørger for at avfallet råtner skikkelig og blir til næringsrik jord. En viktig del av komposthåndteringen er å velge riktig kompostmateriale. Hva som hører hjemme i komposten og hva som ikke er tilgjengelig i en gratis PDF-liste som kan henges ved siden av kompostplassen.
Layering
Som regel kan alt som kommer fra hagen gå rett tilbake i komposten. Dette gjelder spesielt ugresset som lukes bort. Men dødt plantemateriale er også ideelt for kompost. Fremfor alt sørger blandingen av ferskt og dødt materiale for en balansert kompost og fremmer også rask råtning.
Den ideelle lagdelingen ser slik ut:
- Hageavfall
- små kuttede greiner
- Hagejord
De tre lagene veksler jevnt til komposthaugen har nådd ønsket høyde. Til slutt legger du et tykt lag med hagejord på toppen. Dette sikrer lukking og hindrer at komposten tørker ut. Dette ville bremse komposteringen. Når komposthaugen er ferdig, skal ikke mer nytt materiale legges til den.
Hageavfall
Hagearbeid produserer mye komposterbart materiale. Imidlertid kan ikke alle materialer plasseres på den uten å nøle. Ugrasede planter bør ha minst mulig jord ved røttene. Hvis grener legges til komposthaugen, bør de rives. Dette gjelder også grovt materiale som kålstilker. Mindre materiale komposterer raskere og når haugen åpnes, trenger ikke grove plantedeler å sorteres møysommelig ut.
Forsiktighet anbefales ved klipping av gress. Dette skal bare tilsettes komposten gradvis. Hvis torvlaget er for tykt, vil det ikke kompostere, men heller gjære. Selv om dette ikke skader mikroorganismene, er det ikke målet med kompostering. Under gjæring blir materialet primært flytende i stedet for omdannet til jord. Plenklipp bør derfor kun tilsettes komposthaugen i små mengder eller når det er litt visnet.
Tips:
Plenklipp egner seg veldig godt til mulching og trenger derfor ikke nødvendigvis ned i komposten.
Løv kan også bli problematiske i komposten. Blader som er vanskelige å råtne, for eksempel fra valnøtttrær, bør kun tilsettes komposten i små mengder. Noen hageplanter, som hortensia, elsker imidlertid kompost fra blader. Hvis det er mange løvtrær i hagen, er det lurt å lage din egen komposthaug for bladene for å mate de plantene som liker sur jord.
Ingen syke plantedeler
Deler av planter som må fjernes på grunn av skadedyr eller sykdommer bør aldri legges i komposten. Kompostering ødelegger ikke skadedyr, patogener eller sopp. De kommer tilbake til plantene gjennom kompostjorden og kan utløse et nytt angrep.
Slike plantedeler sorteres fra og kastes i restavfallet. Dette blir brent, og hindrer det i å spre seg. Syke deler av planter bør ikke legges i organisk avfall, da dette også vil bli kompostert og skadedyr og sykdommer kan da finne veien tilbake til hagen via plantejord.
Rester
Matrester i komposten er en følsom sak. De kan tiltrekke seg uønskede besøkende som rotter. Når det gjelder matrester er det derfor ikke bare viktig å skille mellom hvilke rester det er, men også å kaste dem sparsomt i komposten. Eggeskall eller brød kan komposteres uten bekymringer. Salatrester eller kokte grønnsaker egner seg også til kompost. I begrenset grad kan pasta også komposteres. Det som definitivt ikke hører hjemme i komposten er kjøtt eller beinrester. Disse vil garantert tiltrekke seg rotter, som da ofte til og med skaper sine hjem i komposten.
Kjøpte planter
Tørkede avskårne blomster, potteplanter som har dødd raskt, de havner ofte i komposten. De er ikke noe problem så lenge de er økologiske planter. Konvensjonelle snittblomster eller potteplanter er ofte forurenset med plantevernmidler og bør derfor kastes bedre.
Dyrekull
Når det gjelder dyrestrø er det ulike meninger om det hører hjemme i komposten. I utgangspunktet har avføring, enten fra dyr eller mennesker, ingen plass i komposten. Smådyrstrø kan imidlertid brukes i begrenset omfang. Følgende dyrestrø er komposterbart:
- baksidepapir
- Sagflis
- halm/høy
- Treflis
Dyrestrø i form av granulat bør aldri legges i komposthaugen. Dette er ikke biologisk materiale som komposterer raskt. I tillegg blir disse granulatene ofte behandlet med kjemikalier for å binde lukten. Av helsemessige årsaker skal det ikke tilsettes avføring fra hunder eller katter i komposten. Begge dyrene kan fungere som mellomverter for sykdommer, som igjen kan overføres til mennesker.
God blanding
Spesielt med materiale som kun skal gå inn i komposten i begrenset grad, er det viktig å blande det med sikkert materiale. Men siden egnet materiale ikke alltid er tilgjengelig eller et bestemt materiale kun produseres selektivt, er det ofte ikke nok å bare lage en komposthaug. Dette gjør at enda større mengder vanskelige materialer kan komposteres. Materiale som eggeskall eller grener eller blader kan også samles på forhånd og deretter blandes inn i komposten når det trengs. Spesielt grener og blader bør samles separat, da de sørger for at haugen forblir løs og ventileres.
Kompostakselerasjonsmateriale
Slik at komposten utvikler seg godt eller prosessen til og med akselereres, kan forskjellige materialer tilsettes. For eksempel kan gjærvann med sukker brukes som kompoststarter. Dette gjør at nyttig sopp kommer inn i kompostmaterialet. Steinstøv hjelper også med kompostering og sikrer senere et balansert forhold mellom mineraler. Steinstøvet binder også ubehagelig lukt. Urter kan også ha en positiv effekt på kvaliteten på komposten. Det mange anser som ugress gir imidlertid et ekstra løft av næringsstoffer når det komposteres. Ideelle urter for kompost er:
- Brennesle
- Comfrey
- Ryllik
- Hestetail
Urtene grovhakkes og tilsettes komposten lagvis.
