Mer enn tre fjerdedeler av alle tradisjonelle kultiverte varianter har blitt fortrengt av nye industrielle varianter på mindre enn 100 år. Noen grønnsaker og frukt er kun tilgjengelige som hybridfrø som ikke lenger kan formeres fra frø. Slike varianter gir bare gode avlinger under optimale forhold. Helt annerledes er det med de gamle variantene. Fordelene dine ligger ikke bare i variasjonen av smak.
Tyskland
Engasjerte oppdrettere, gartnere og grønnsaksdyrkere gjenoppliver historiske grønnsaker og glemte frukttyper fra Tyskland. Gamle varianter er ofte bedre egnet til hjemmets og selvforsynte hager, da de viser seg å være robuste og gir gode avlinger selv under suboptimale forhold.
Ørretsalater (Lactuca sativa)
Denne kategorien inkluderer tradisjonelle varianter hvis blader er brunrøde og flekkete som ørret og smaker spesielt aromatisk. De ble skapt fra kryssende romansalat (" ørretbukser") og salat (" gullørret") og ble dyrket i Franken på 1800-tallet. Siden flekkene ved første øyekast minner om døde flekker, ble de gamle variantene raskt presset ut av markedet. Ørretsalater utvikler halvåpne hoder hvis ytre blader er flate og dekket med fine bobler. De indre bladene er prikkete lakserosa. Den utvidede høstingsfasen er spesielt interessant for hobbygartnere. Ørretsalater er blant de utmerkede salattypene som er en pryd i enhver rett på grunn av fargen. Disse variantene er nesten glemt eller finnes ikke lenger på markedet:
- 'Ørretsalat, stor blodrød': store blader, flekkete med blodrøde
- 'Colorful Trout': mellomstore hoder, blader flekkete grønne og rosa
- 'Blodørretsalat med hvite frø': delikate små hoder, tapt variasjon
Tips:
I følge gamle tradisjoner passer salatene perfekt til hummermajones.
Radish (Raphanus sativus var. sativus)
Referanser til denne grønnsaken går tilbake til 1500-tallet. Den ble sannsynligvis avlet i middelhavsregionen på artene Raphanus landra og Raphanus maritima. Knollene er spesielt populære på grunn av deres korte modningstid. Rotgrønnsakene kan høstes etter bare 20 til 30 dager. Nye kultivarer utvikler røde og avrundede knoller, mens historiske grønnsaker er preget av et bredt spekter av former og farger. Spekteret spenner fra avrundede til langstrakte former og fra rød til fiolett til gule og hvite nyanser:
- ‘Papageno’ (halvrøde-halvhvite reddiker)
- ‘Icicles’ (hvite avlange reddiker)
- 'Yellow Redish' (gammel landsort)
- ‘Giant butter’ (på størrelse med en pompong, knallrød, mør og ikke lodne)
Plum ‘Anna Späth’
Mange glemte frukter som denne plommen har en mystisk historie. Denne sorten kom trolig til Tyskland som en frøplante fra Ungarn på 1800-tallet, hvor den ble brakt på markedet av Anna Späth. Plommen tilhører den middels-sentblomstrende Prunus-arten og fungerer som pollendonor for andre arter. Til tross for den relativt sene blomstringen, får treet sjelden frostskader. De mørke lilla fruktene har en lyseblå frost og virker noe knebøy på grunn av deres stumpe ender. Frukthalvdelene er ujevnt formet og atskilt med en fin søm. Fruktsmaken er eksepsjonell:
- middels saftig
- krydret notat
- veldig god sødme og fin syre
Cherry 'Kassins Early Heart Cherry'
I 1886 ble denne sorten oppdaget som en tilfeldig frøplante i Werder. I lang tid ble det ansett som en av de viktigste kirsebærsortene i kommersiell dyrking. Over tid ble den erstattet av den storfrukte 'Burlat'. Men dette hjertekirsebæret imponerer med en fyldig aroma, høy sprengmotstand og regelmessig fruktmodning. Sorten krever imidlertid en pollineringspartner fordi den er selvsteril. Andre gamle varianter som 'Büttners rødbruskkirsebær', 'Big Princess' eller 'Dönissens gule bruskkirsebær' kan betraktes som pollenleverandører. Denne typen kirsebær har flere fordeler:
- veldig tidlig forfall og høye avlinger
- ekstremt sunt tre med sterk vekst
- veldig aromatiske og faste hjertekirsebær
Europa
Mange grønnsaker og frukt har sin opprinnelse i sørlige land. Sorter som ble erstattet av nye sorter ble tidligere dyrket over hele Europa. Gamle europeiske varianter er ikke bare preget av mangfold når det gjelder smak, former og farger, men har også ulike høstingsperioder.
Beetroot (Beta vulgaris subsp. vulgaris, Conditiva-gruppe)
I dag kan du kjøpe overveiende røde varianter hvis rotknoller er runde. Skjemaer med ringfargede eller lyse varianter har nesten blitt glemt. De vitaminrike rødbetene beriker ikke bare middagstallerkenen fargemessig, men åpner også for nye smaksopplevelser. Dyrking er relativt enkel og høstingen foregår over flere uker. Disse gamle variantene er spesielt attraktive:
- Plattform rødbeter: 'Egyptian Flatround'
- Hvitbeter: 'Avalanche'
- Stålformede rødbeter: 'Crapaudine' (fransk variant)
- Røde og hvite rødbeter: 'Tonda di Chioggia' (historiske grønnsaker fra Italia)
- Gule rødbeter: 'Burpees Golden' og 'Boldor' (britiske spesialiteter)
Orkidesalat – Radicchio ‘Variegata di Castelfranco’
Denne sikorisalaten kommer fra en rekke sikori, hvis vitenskapelige navn er Cichorium intybus var. foliosum. Sorten minner mer om salat enn radicchio fordi den utvikler relativt åpne hoder med sterke blader som er lysegrønne til hvite i fargen og flekkete med rødt. Dens grasiøse form ga denne tradisjonelle typen salat fra Italia navnet orkidesalat. Sorten kommer fra kommunen Castelfranco Veneto i det nordøstlige Italia og regnes som en ekte delikatesse der, ikke bare blant folk, på grunn av dens aromaer og ingredienser:
- søt, mild aroma
- ingen bitterstoffer
- rik på vitaminer
- Gourmetsalat også for skilpadder
Orkidesalaten er lett å dyrke og dyrke fra frø. Hodene er klare til å høstes etter bare ti til tolv uker.
Stripete aubergine 'Rotonda bianca sfumata di rosa'
Som en historisk grønnsak imponerer denne gamle auberginevarianten både når det gjelder smak og estetikk. Den kommer fra Italia og ble avlet fra auberginen (Solanum melongena). Den er preget av avrundede frukter som, som sortsnavnet antyder, fremstår hvite og runde med en rosa gradient. Fruktkjøttet har bare noen få frø og er spesielt fast. Denne sorten vokser frodig og er ekstremt produktiv. På grunn av sin tilpasning til middelhavsforholdene, foretrekker den stripete auberginen solrike, varme og lune steder. Den bør derfor dyrkes i drivhus, under polytunnel eller i potte. Deres indre verdier overbeviser kresne smakskritikere:
- mild aromatisk smak
- kremaktig konsistens
- skåret til panering eller marinering
- bra til å fylle
Gulrøtter (Daucus carota)
I dag domineres markedet av klassiske oransje gulrøtter. Men det er også mange interessante varianter som er forskjellige i form, farger og smak. De er avrundede, langstrakte eller ovale i formen, har lilla, hvite til gule farger og utvikler mindre søte, s alte eller delikat aromatiske og sterke smaker. Det er ikke bare fargene som er uvanlige. Ingrediensene skiller seg også veldig fra de nye variantene. Historiske grønnsaker med lilla farge er rike på antocyaniner, som naturlig beskytter kroppen mot oksidanter.
- Hvit gulrot 'Blanche a Collet Vert': mindre søt og veldig aromatisk, god lagringstid
- Tidlig gulrot "Paris Market": modnes raskt, knasende og veldig søtt
- Lilla gulrot 'Black Spanish': sterk smak
- Oxheart gulrot ‘Oxheart’: saftig-søt smak, god lagringstid
- Gul gulrot 'Jaune Du Doubs': mindre søt, lang dyrkingstid
Golddrop fiken 'Goutte d`or'
Denne gamle sorten ble først nevnt på 1600-tallet. Den er fortsatt utbredt i Sør-Frankrike, mens sorten har en tendens til å bli glemt i Sentral-Europa. Fruktene er lett brunlige og produseres to ganger i året under gunstige forhold. Planten takler dårlig høstvær, så planting i drivhus anbefales. Den tradisjonelle sorten er preget av god vinterhardhet og har en utmerket smak. Tørre sommermåneder fremmer fruktmodning og sikrer en rik høst. Under disse forholdene kan den unike smaken utvikle seg fullt ut:
- balansert forhold mellom sukker og syre
- fyldig
- veldig søt
Russland
Disse ganske uvanlige variantene er knapt kjent i Sentral-Europa og har en tradisjon som går langt tilbake i fortiden. På grunn av deres robuste egenskaper og høye kuldetoleranse, er gamle varianter fra det fjerne Asia svært populære blant entusiaster.
Russisk brun nettagurk 'Brown Russian'
Opprinnelsen til denne tradisjonelle varianten antas å være i de sørlige skråningene av Himalaya og kommer fra agurken (Cucumis sativus). Den spesielt spreke sorten viser seg å være robust og trives praktfullt utendørs. Fruktene er opptil 30 centimeter lange og har en gulaktig farge med en slående nettstruktur. Smaken deres overgår aromaen til konvensjonelle hageagurker. Den er sprø, frisk og litt søt. Nettagurken kan brukes i ulike utviklingsstadier:
- unge som syltede agurker
- for fersk konsum under avansert modning
- modnet som sennepsagurk eller braisert
Tomat ‘Black Crimea’
Denne gamle varianten fra Russland imponerer med sin uforlignelige smak. Hjemlandet deres er på Krim-halvøya. En frukt kan utvikle mellom 200 og 400 gram fruktkjøtt. Dette gjør fruktene til de største tomatene noensinne. 'Black Crimea' er ekstremt robust og produktiv, selv om direkte regn bør unngås. For å sikre at tomatene forblir fine og sprø, høstes de tidlig med en grønnbrun farge. Når de er helt modne, er fruktene preget av forskjellige egenskaper:
- flat-rund til asymmetrisk form
- grønn krage, og brunrødt kjøtt
- særpreget aroma, veldig saftig
Plum ‘Russian Plum’
Glemte frukter som denne plommen er spesielt egnet for elskere. Den kommer fra de tøffe regionene i Sibir, selv om den nøyaktige alderen på denne sorten er ukjent. Den 'russiske plommen' er preget av sin høye robusthet overfor skiftende værforhold. Den gir gode avlinger selv under ugunstige forhold og er derfor høyt verdsatt ikke bare i hjemlandet. Fruktene er rødlige til lilla i fargen og har et fint belegg på skallet. De er avrundede og middels til store i størrelse. Det middels faste kjøttet er hvit-gult og får av og til den rødlige fargen på skallet. Plommene smaker spesielt godt friskt fra treet. De er preget av en behagelig plommearoma og er ekstremt saftige. Allerede før frukten modnes er sorten et høydepunkt fordi blomstene er spesielt frodige.
