Før du legger grønt på husveggen din, må du planlegge prosjektet godt for å unngå mulige skader på murverket. Visse punkter må tas i betraktning for å lykkes med greening.
Finn skade
Et av de viktigste punktene når man planlegger en fasadegrønning er lokalisering av eksisterende skader på husveggene.
Klatreplanter i seg selv utgjør ikke noe problem for veggene hvis de ikke er skadet. Av denne grunn er fasadegrønning mye lettere å gjennomføre for et nybygg enn for eksisterende bygg. Spesielt et gammelt bygg må ofte kontrolleres grundig før fasadegrønnleggingen iverksettes. Siden plantene ikke legger seg i fasaden, men heller klamrer seg til den, er det ikke noe problem med husvegger uten skader. Vær derfor oppmerksom på følgende mangler som må rettes opp før du implementerer prosjektet:
- alvorlig værvær
- Cracks
- lekkasjer
- smuldrende gips
- permanent fuktige flekker
Merk:
Du må være spesielt forsiktig med fasader som ikke er skikkelig renovert. I et slikt tilfelle finner plantene raskt en sprekk som kan føre til ytterligere skade.
Bestem malingsfinish
En tett puss utgjør ikke noe problem for noen av de egnede klatreplantene, men det kan oppstå et problem hvis du bruker en maling som er uegnet til grønt på pussede vegger. Spesielt bør plastbasert maling som plastdispersjoner nevnes her. I forhold til andre produkter som kalkmaling kan det ved bruk av plastdispersjoner dannes bobler mellom puss og maling. Disse lagrer fuktighet, som er det perfekte inngangspunktet for selvklebende røtter. Av denne grunn bør du enten unngå grønnlegging eller bruke et klatrehjelpemiddel, da dette ikke er rett mot husveggen.
Velg passende planter
For å unngå mulig skade uten større anstrengelser, kan du alternativt stole på egnede planter. Klassiske selvklatrere som eføy (Hedera helix), den eviggrønne krypspindelen (Euonymus fortunei var. radicans) eller klatrehortensia (Hydrangea petiolaris) er absolutt blant de mest populære artene for fasadegrønning, men disse utgjør en fare for allerede ødelagte fasader på grunn av deres limrøtter. Hvis skaden ikke lar seg reparere, bør du bruke andre metoder.
Trailere og bladstilker
Petal-ranker, som hovedsakelig finnes i Sentral-Europa som klematis (clematis), er helt ufarlige. Individuelle skudd slynger seg oppover rundt stenger eller tau av espalier og holder dermed planten på plass. De søker ikke støtte på husveggen, noe som betyr at det ikke oppstår skader. Slyngene vokser på lignende måte. De har ranker som føler seg frem og velger et godt sted på espalieren for å komme så høyt som mulig. De er heller ikke kjent for skader på fasader.
Disse inkluderer følgende arter:
- Duftende søte erter (Lathyrus odoratus)
- Ekte vinranke (Vitis vinifera)
- Vanlig jomfruranke (Parthenocissus vitacea)
- Bell vine (Cobaea scandens)
- Nasturtium (Tropaeolum)
- Vill vinranke (Vitis vinifera subsp. sylvestris)
Spredning av klatrer som fasadegrønning
Spread-klipp er neste i køen. Skuddene deres blir rett og slett fanget i klatrehjelpen og forårsaker ingen skade. På grunn av deres vekst kan de enkelt kuttes i ønskede former. De mest kjente eksemplene er:
- Blackberries (Rubus sect. Rubus)
- Branntorner (Pyracantha)
- Klatreroser (rosa typer)
- Vintersjasmin (Jasminum nudiflorum)
Passelige klatreplanter
Klatreplanter skader egentlig ikke fasaden, men de skader selve klatrehjelpemidlene eller komponenter som stolper og rør på fasaden. Spesielt kraftig svaiing kan bli et problem da det også kan gi skader på husveggen. Disse inkluderer mange planter som er veldig populære som grønt:
- Akebia (Akebia quinata)
- Træskrike (Celastrus orbiculatus): Sterk kryper
- Wisteria (Wisteria sinensis): Sterk slyngplante
- Honeysuckles (Lonicera)
- Humle (Humulus lupulus)
- Kiwi (Actinidia)
- Whistleweed (Aristolochia macrophylla)
- Glitterweed (Fallopia baldschuanica): Sterk slyngplante
Bruk klatrehjelpemidler
Avhengig av plantevalg og fasadetype må du kanskje bruke et klatrehjelpemiddel. Den store fordelen med dem er det høye beskyttelsesnivået mot mulige skader, da plantene ikke vokser rett opp på husveggen. Den eneste "skaden" forårsaket av bruk av klatrehjelp er på festene på fasaden. Klatreplanter kan bli ganske tunge og uten godt feste vil de velte og forårsake store skader etter planting. Velger du en selvklatrer, trenger du ikke noe klatrehjelp med mindre underlaget ikke er egnet for plantene.
For de andre typene bør du bruke ett av følgende klatrehjelpemidler:
- Løvstammeespalier: Trellis-tau (løper horisont alt og vertik alt)
- Anker: tynn espalier (horisontal, vertikal, diagonal)
- Klatreplanter: Trellis, pergola (festet til husveggen)
- Spreadclimbing: Trellis, tausystemer (løper horisont alt)
Merk:
Hvis du ønsker å feste klatreplanter som blåregn til veggen via et espalier, må du beskytte nedløpsrørene. Ellers vil skuddene vikle seg rundt rørene og bokstavelig t alt "kvele" dem, noe som fører til at de blir alvorlig skadet.
Problematiske fasader?
Klatrehjelpemidler er ikke bare nødvendig hvis du ikke planter rotklatrere, men hvis bygningen ikke tilbyr en klassisk overflate å holde på. Det finnes en rekke spesifikke typer fasader som på grunn av sin natur ikke engang trenger å være redd for eføy eller trompetblomster (Campsis). Hvis du likevel ønsker å plante en selvklatrer, er følgende fasadetyper egnet hvis du gir et passende klatrehjelpemiddel som for de andre plantene:
- ventilert fasade (VHF)
- Fasade (varmeisolert)
- kledd med tre
- kledd med trapesformede platevegger
- store vinduer (ikke en komplett vindusfront)
Overhold vanlige skjæretiltak
For at klatreplantene ikke skal bli til sjenanse, bør du ikke forsømme beskjæringstiltakene. Dette betyr først og fremst toppiarier som holder klatreplantene i sjakk. Regelmessige kuttetiltak er nødvendig, spesielt i følgende tilfeller:
- Planter vokser for høye
- vokser under takrenner eller takstein
- blokk vinduer og dører
Uten beskjæringstiltak øker muligheten for ytterligere skade forårsaket av at plantene er for høye. Sjekk derfor med jevne mellomrom om et kutt er nødvendig.
Det kan hjelpe hvis du planter saktevoksende arter. Dette reduserer skjæreinnsatsen betydelig. Disse inkluderer:
- Evergrønn krypspindel
- Klatrehortensia
- Vetch (Vicia)
Merk:
Ikke glem den generelle omsorgen som kreves for klatreplantene. Det er spesielt viktig å sjekke klatrehjelpemidlene og om døde skudd eller blader må fjernes.
