Grunnkål har vært tradisjonelt dyrket i Tyskland i lang tid og er en av de klassiske vintergrønnsakene. Grønnkål er lett å dyrke og vedlikeholde i egen hage dersom vekstskifte og nødvendig jordbearbeiding og dyrking følges. Grønnkål kan dyrkes som biennale. Hovedavlingen skjer i det andre året. Grønnkål kan høstes regelmessig fra våren det andre året. Siden grønnkål trenger frost for å utvikle smaken fullt ut, kan høsteavlingen fryses kort i en fryser fra 2. år og utover for å simulere frosteffekten.
jordforberedelse
Grønkål kan sås i såbed fra mai. Dyrking kan skje i en avstand på 40 centimeter fra neste plante. Grønnkål vokser spesielt godt i middels tung leirjord. Sur jord er heller lite egnet, men kan justeres ved å tilsette kalk. Før såing bør planteområdet løsnes godt og gjødsle med humus. For at jordas pH-verdi er på linje med grønnkålens behov, kan kalk legges inn i jorda ved gjødsling av kompost og humus.
Såingen
Grønnkål kan bare sås direkte i bakken når det ikke lenger forventes nattefrost. Dette er derfor kun mulig fra midten av mai. Frøene settes omtrent 2 centimeter dypt ned i bakken og dekkes med jord. Jorda må da vannes godt. Ved såing er planteavstanden rundt 40 centimeter fra en plante til den neste. Det er også mulig å dyrke små grønnkålplanter i vinduskarmen. Eggekartonger som ikke lenger brukes egner seg til dette. Bare tilsett pottejord i brønnene og press ett frø per brønn ned i jorden. Jorda skal alltid holdes lett fuktig, men må ikke bli muggen. En solrik plass i vinduskarmen er en fordel. Så snart småplantene har nådd en størrelse på ca 5-10 centimeter, kan de plantes i selve bedet.
De små, fine rotforbindelsene må ikke skades. For å forhindre dette kan eggekartongene kuttes opp og legges i bakken sammen med den lille grønnkålplanten. Kartongen til eggekartongen vil brytes raskt ned og den lille grønnkålplanten kan utvikle seg godt. Plantene bør plantes på deres faktiske voksested senest i august. Foravl øker høsteavlingen merkbart det første høsteåret.
Beskjæringsrotasjon og riktig plassering
For å trives trenger grønnkålplanter et solrikt, varmt sted som kan vannes godt. Grønnkål trenger mye vann for å utvikle seg. Grater mellom planter har vist seg nyttig. For å sikre gode avlinger og unngå sykdommer er det avgjørende å ta hensyn til vekstskifte. Etter at grønnkålen endelig er høstet, kan det ikke dyrkes mer grønnkål på det stedet de neste 3 årene. Grønnkål bør heller ikke plantes på steder der andre typer kål eller korsblomstgrønnsaker tidligere vokste. Dette er den eneste beskyttelsen mot klubbrot. Av denne grunn bør du også unngå å plante andre typer kål (hvitkål, rødkål, rosenkål osv.) i umiddelbar nærhet. Bønner, tomater, salater, belgfrukter og spinat egner seg som direkte naboer.
Riktig planteavstand
For at grønnkålplanter skal kunne utvikle seg uhindret, trenger de en planteavstand på 50 centimeter fra andre grønnkålplanter, d.v.s. Dette betyr at 50 centimeter plass skal holdes fri foran, bak, høyre og venstre. Grønnkål er toårig, så den kan stå i hagen over vinteren. Høsting er også mulig i perioder med frost, selv om planten da vil ha sluttet å vokse. Så snart frosten har gått over og de første solstrålene varmer jorden, begynner grønnkålen å spire og gro igjen. Bladene høstes fra utsiden og inn.
Mulig skadedyrangrep og forebygging
Det viktigste skadedyret som kan angripe grønnkål er kålflua. Hobbygartnere bør derfor tidlig sørge for at grønnkålplanten ikke kan smittes med det første. Grønnsaksfluenett som er strukket over plantene gir vellykket beskyttelse da kålfluen ikke kommer seg gjennom dem. Grønnkål er også truet av loppebiller. For å holde dette unna plantene er det tilstrekkelig å alltid holde jorden godt fuktet.
Kale trenger mye nitrogen i vekstfasene. Dette kan tilføres naturlig ved å tilberede brenneslegjødsel og bruke det til gjødsling. Så snart grønnkålen mangler gjødsel, kan dette kjennes igjen på dannelsen av gule blader. Brenneslegjødsel gir mange fordeler, den kan også brukes til å beskytte mot skadedyr. Hvis skadedyrangrepet blir for stort, kan en blanding av neemolje, rimulgan og vann sprayes på grønnkålplantene. Dette hindrer skadedyrene i å formere seg og fungerer rent biologisk. Neem oljeprodukter er tillatt i økologisk landbruk og frukt- og grønnsaksavlinger og er absolutt ikke-giftige.
Innhøstingen av blader
Grønnkålplanter kan vokse til en høyde på over 150 centimeter det andre året. Bladene bør høstes regelmessig fra utsiden og inn for å stimulere veksten. Innhøsting bør alltid skje regelmessig, da de møre bladene smaker spesielt godt. Blir bladene for lenge på planten, utvikler de for mange bitterstoffer, som har en ugunstig effekt på smaken. For å nøytralisere bitterstoffene i grønnkål kan du fryse inn høsten etter bearbeiding. Ved koking tines grønnkålporsjonene igjen, men har mistet sin bitre smak. Dypfrysing er spesielt viktig for avlinger utenfor den naturlige frostperioden. I vekstperioden bør det foretas kompostgjødsling nå og da, og det bør tas hensyn til nødvendig kalkinnhold. Jo sterkere en plante er, jo mer motstandsdyktig er den mot skadedyr.
Flere pleietips
jordforberedelse
Grønnkålen trives best i permeabel, tung til middels tung jord beriket med kompost eller gjødsel. Om vinteren før planting, rak plantestedet grundig og dryss på litt kalk. Dette gjør det mulig å holde jorda i et nøytr alt område og forhindre klubbrot. Så du kan rake litt kompost inn i de øvre jordlagene ca. 2 uker før planting som startkapital.
Dyrking
Du kan bare så grønnkål fra midten av mai, ikke tidligere, ellers er det fare for at det utvikler seg for mange blader, som også mister frostherdigheten. Plasser frøene i riller på ca. 2 cm dype, som skal være rundt 40 cm fra hverandre. De sterke frøplantene tynnes deretter ut til 50 cm etter en tid. Overgrodde ville urter fjernes av og til og jorda rundt planten komprimeres slik at den ikke kan løsnes av vinden.
Blandet kultur
Beeter, spinat, salat og radicchio egner seg som naboplanter til grønnkålen. Hvis mulig, ikke plasser rosenkål og andre korsblomstrede grønnsaker samt de fleste typer løk ved siden av grønnkålen. Grønnkålen skal først plantes om på samme bed etter ca 3 år.
Harvest
Grønnkålen kan høstes etter ca 3-5 måneder. Den første frosten foredler smaken av bladene og gir dem deres typiske aroma. Ved høsting bør de unge bladene alltid kuttes fra midten, da de er mest møre og derfor smaker best. Ved behov kan selvfølgelig hele planten skjæres av over bakken. Gule og overdimensjonerte blader bør imidlertid ikke brukes til matlaging, disse bør plukkes forsiktig av på forhånd. Når grønnkålen begynner å blomstre, drar du planten opp av bakken og legger den i komposten.
skadedyr
De største fiendene til denne typen kål er loppebiller, små, metalliske mørkeblå skimrende biller. Det er derfor nyttig insekter bør oppmuntres i hver hage, fordi de reduserer antallet biller. I alvorlige tilfeller kan malurtbuljong eller reinfannte injiseres. Tansy-te brukes også mot kålsnutebiller. Den lille kålflua med sine plagsomme larver kan holdes unna med et grønnsaksfluenett.
Utvalg:
- Halvhøy Grønn Krauser=en vinterbestandig variant med kraftig krøllete blader som når 40 -60 cm i høyden
- Pentlang Brigg=hardfør variant, hvis unge skudd og blomsterstilker også er egnet for konsum, når en høyde på rundt 50 cm
- Hammer=lavtvoksende, frostbestandig variant som knapt blir 30 cm høy, langovale, fyldige grønne blader med kort bladstilk og fin krøll
Bruk
Grønnkålen passer til supper, puréer og som grønnsakstilbehør. Deilige vintersalater kan lages av råkål, for eksempel nyplukkede grønnkålblader i sitronmarinade.
