Løvglansspray sørger ikke bare for vakre, skinnende blader på planter og beskytter mot skadedyr, men forhindrer også støvavleiringer og kalkflekker – det er i hvert fall det produsentene av bladglansspray annonserer. Men er det faktisk sant, eller er sprayen mer skadelig enn nyttig?
Hvem vet ikke dette: plantene i leiligheten samler raskt støv og blir skjemmende. Om vinteren, når oppvarmingen er på, angriper skadedyr som edderkoppmidd eller skjellinsekter det elskede gummitreet. Bladglansspray er ment å virke mot alle disse problemene. Sprayes raskt på – og bladene skinner som aldri før. I tillegg er bladglansspray ment å styrke planten, fjerne vannflekker og beskytte mot fornyet støv.
Forlatelsen av bladene
Løv er et av de viktigste organene til enhver plante. Fotosyntese foregår i dem, det vil si omdannelsen av karbondioksid til oksygen. De er stedet som er ansvarlig for plantenes energiproduksjon. Det meste av vannet omdannes eller fordampes i bladene. Den øvre overflaten av bladene har ofte et voksaktig belegg. Dette laget beskytter bladet mot skitt og overdreven fordampning, og regnvannet ruller av. Kulden forårsaket av fordampning av vann (fordampningskald) beskytter også bladene mot overoppheting. Viktige oppgaver for bladene:
- Fotosyntese
- intensiv gassutveksling
- Transpirasjon (fordamping av vann)
- Kjøling
Hvordan bladglansspray fungerer
Løvglansspray består av ulike oljeholdige stoffer som sprayes inn i de fineste dråpene (aerosol) ved hjelp av en drivgass. Denne fine oljefilmen ligger på bladene til planter og sørger for en intens glans. Oljene har en vannavstøtende effekt, slik at når planten sprøytes blir ikke vannet liggende på bladene men i stedet ruller av. Dette forhindrer kalkflekker som oppstår når springvannet tørker. Før behandling må sterkt støvete blader rengjøres med lunkent vann, ellers vil oljen kombineres med støvet og danne en fettete film.
Tips:
Sprayen må kun brukes svært sparsomt. Drypp fra bladene må unngås.
Passer for hvilke planter?
Løvglansspray er kun egnet for prydplanter med harde blader. For å sikre at viktige porer på undersiden av bladet ikke blokkeres, må produktet kun sprayes sparsomt på oversiden av bladet fra en avstand på minst 30 centimeter. Bladglansspray er ikke skadelig for sklerofyllplanter, som naturlig har et voksaktig lag på oversiden av bladene. Disse inkluderer:
- gummitre
- Vindusblad (Monstera)
- Trevenn
- Aralie
- forskjellige Ficus-arter
Hvilke planter bør ikke behandles?
Bare et svært begrenset antall planter egner seg for behandling med bladglansspray. De fleste planter reagerer på sprøyting med gulnende blader. Bladglansspray er skadelig for:
- unge blader
- hårete eller kjedelige blader
- Blomster og stilker
- Undersiden av blader
Tips:
Agenset forårsaker bladdød på alle bløtbladede planter fordi det enten tetter til porene på toppen av bladet eller trenger inn i selve bladet fordi det ikke inneholder et beskyttende lag.
Stomata i bladet
Planter genererer energi i bladene. Dette krever sollys samt gassene karbondioksid og oksygen. Gassene kommer inn i bladene gjennom stomata, som finnes i stort antall, spesielt på undersiden av bladene. Men det er også et lag med celler med mange slike stomata på toppen av bladet. Disse åpningene er svært viktige fordi de regulerer tilførsel og fjerning av gasser samt fordampning. Blir det veldig varmt lukkes stomatene. Gassutvekslingen avtar og fordampningen av vann er også sterkt begrenset. Dette hjelper plantene med å forhindre at bladene tørker ut og dør. Derfor skal det ikke under noen omstendigheter utføres "pleietiltak" som blokkerer disse stomatene.
vokslag
Noen planter har et voksaktig belegg på toppen av bladene som reduserer vanntap. Dette voksaktige belegget består vanligvis av kutin, som er naturlige polymerer som avviser vann. Disse vokser er faste stoffer. Av praktiske årsaker inneholder ikke bladglansspray denne naturlige polymeren (voks) da et fast stoff ville være svært vanskelig å påføre bladene. Bladglanssprayen inneholder derfor flytende, oljeaktige komponenter som har lignende effekt.
Beskyttelse mot sykdommer
Vokslaget tjener også til å forsvare planten mot bakterier, virus og soppsporer, da disse lett kan vaskes av når det regner. Et kunstig oljelag fra bladglanssprayen øker denne vannavstøtende effekten, men mikroorganismene i hjemmet vaskes ikke bort av regnet, så beskyttelsen har til syvende og sist ingen effekt. Regelmessig skylling av bladene i dusjen er mer effektivt. Vann fungerer uten kjemiske tilsetningsstoffer ved å frigjøre bladene fra skitt og støv samt skadelige mikroorganismer.
Trenger planter bladglansspray?
Hardbladede planter som vindusbladet eller et gummitre har naturlig nok et tynt lag voks på oversiden av bladene. Du trenger ingen ekstra oljer for å opprettholde denne naturlige beskyttelsesmekanismen. Plantens vitalitet forbedres ikke av bladglansspray; bare optimale stedforhold og artstilpasset pleie kan hjelpe. For mange planter hvis blader er myke eller virker naturlig matte, er bruken av bladglansspray faktisk skadelig. Bladglansspray fremhever visuelt fargen på bladene og sørger for en intens glans. Dette gir bare inntrykk av at planten er frisk og sunn.
Støv og skitt
Et tykt lag med skitt eller støv på bladene til planter er ikke bare skjemmende, men begrenser også deres fulle funksjonalitet. Sollys kan bare nå toppen av bladet i reduserte mengder, noe som betyr at mindre fotosyntese kan forekomme. Anlegget får derfor mindre energi. Utendørs hindrer vind og regn at bladene blir skitne. Disse fenomenene forekommer ikke i leiligheten, så det er ofte et tykt lag med smuss på bladene. Det er her ideen om bladglansspray kommer inn. Det gir et jevnt, vannavstøtende lag som gjør det vanskelig for smuss å legge seg på lakenet. Men for mye av de oljeholdige stoffene tetter til stomata og tiltrekker seg støv enda mer.
Fare for mennesker og dyr?
Dampene som frigjøres ved spraying av bladglansspray kan forårsake døsighet og svimmelhet hos mennesker og dyr ved innånding. Noen ingredienser irriterer øyne og hud. Hvis stoffet svelges ved et uhell, forårsaker det lungeskade. Det er derfor produsentene anbefaler å bruke:
- Vernebriller
- pustemaske
- Hansker
- passende verneklær
Løvglansspray må kun brukes i svært godt ventilerte rom, helst utendørs. Hvis større mengder av aerosolen inhaleres, kan det oppstå uregelmessig pust og pustestans.
Tips:
Hvis du har katter i husstanden, bør du unngå bladglansspray. Hvis katten tukler med den behandlede planten, kan den være skadelig for den.
Svært brannfarlige damper
Løvglansspray inneholder drivmidler for å sprøyte de flytende aktive ingrediensene. De fleste produsenter bruker en blanding av propan og butan. Dette er to gasser som også brukes i lightere eller campinggassflasker. Ved bruk av bladglansspray utvikles det brennbare gasser og damper som kan danne eksplosive blandinger uten tilstrekkelig ventilasjon. Derfor må både beholderen og aerosolene holdes unna antennelseskilder og røyking må ikke tillates under bruk.
Farlig for miljøet
Noen ingredienser i bladglanssprayen er også giftige for vannlevende organismer. De kan ha langsiktige skadevirkninger i vannmasser (og også i blomsterpotter). Av denne grunn må spraybokser med bladglansspray ikke bare kastes i husholdningsavfallet, men må leveres til innsamlingsstedet for husholdningskjemikalier etter at de er helt tømt.
Konklusjon
Selv om bladglansspray sørger for en intensiv glans på bladene, er ikke bladglansspray nødvendig eller gunstig for plantene. Bladglansspray er kun egnet for hardbladede planter; oljen som sitter på bladene er ganske skadelig for alle andre planter. Siden sprayene inneholder både svært brannfarlige og skadelige stoffer (for mennesker og dyr) og senere må deponeres som farlig avfall, anbefales ikke bruk av bladglans gir bladene til middels- og hardbladede planter en langvarig, sunn, silkeaktig glans. Dette gjør at plantene ser lyse og friske ut.
