Etter at ormebregnen ble brukt av rent medisinske årsaker i lang tid, ble den også brukt som prydplante i hager og parker fra viktoriansk tid og utover. Hvis du også har lyst til å dekorere hagen din med denne utrolig fascinerende planten, her vil du finne ut alt du trenger å vite om ormebregnen generelt og dens pleie spesielt.
I motsetning til hva mange tror, er ikke ormebregnen en spesifikk type bregner, men faktisk en hel planteslekt som inkluderer godt 280 arter av ormebregner. Hovedutbredelsesområdet til ormebregneslekten (Bot. Dryopteris) er den nordlige halvkule, hvor rundt 150 av de ovennevnte artene finnes naturlig, hovedsakelig i skog, i skyggefulle bakker og av og til i åpne områder. Til syvende og sist er det knapt et sted på jorden hvor man ikke finner noen representant for den aktuelle slekten. For eksempel er ormebregnen Dryopteris odontoloma til og med hjemmehørende i Himalayas høyder, mens den røde ormebregnen (bot. Dryopteris erythrosora) trives først og fremst på de varme, tropiske Filippinene og Dryopteris macropholis vokser nesten utelukkende på Marquesasøyene.
Navnets opprinnelse
Ormebregnen har navnet sitt til visse stoffer i røttene som kan lamme tarmparasitter og ble derfor ofte brukt i form av rotekstrakter for å behandle bendelorm-angrep. Siden de aktuelle stoffene er svært giftige og til og med kan føre til døden ved feil bruk, brukes de fortsatt i unntakstilfeller i dag.
Kjente varianter
som trives hovedsakelig på den nordlige halvkule
- Ekte ormbregne eller Dryopteris filix-mas (forekomst: Europa, Asia, Nord-Afrika, Amerika)
- Chaff-scaled orm bregne, gullskala bregne eller Dryopteris affinis (forekomst: Europa)
- Delikat tornbregne eller Dryopteris expansa (forekomst: Europa)
- Kambregne eller Dryopteris cristata (forekomst: Europa, Vest-Sibir, Canada, USA)
- Scree orm bregne eller Dryopteris oreades (forekomst: Europa og Kaukasus)
- Stiv ormbregne eller Dryopteris villarii (forekomst: fjellene i Europa, Vest-Asia og Nordvest-Afrika)
- Vanlig tornbregne, karteuserbregne eller Dryopteris carthusiana (forekomst: Europa og Vest-Asia)
- Fjernfjæret tornbregne, fjernfjæret ormebregne eller Dryopteris remota (forekomst: Europa og Tyrkia)
- Bredbladet tornbregne, bredormbregne eller Dryopteris dilatata (forekomst: Europa, Vest- og Nord-Asia, Nord-Amerika, Grønland)
Mindre kjente varianter
som er mer sannsynlig å bli funnet langt borte fra Sentral-Europa
- Dryopteris aemula (Forekomst: Nord-Spania, Azorene, Frankrike, De britiske øyer og Tyrkia)
- Dryopteris clintoniana (forekomst: USA og Canada)
- Dryopteris marginalis (forekomst: USA og Canada)
- Dryopteris goldieana eller gigantisk ormbregne (forekomst: USA og Canada)
- Duftende ormbregne eller Dryopteris fragrans (forekomst: Nord-Amerika, Asia, Grønland, Nord-Finland og Nordvest-Russland)
- Dryopteris hondoensis (Opprinnelse: Japan)
- Dryopteris sieboldii (forekomst: Japan og Taiwan)
- Dryopteris tokyoensis (forekomst: Japan og Korea)
- Dryopteris crassirhizoma (forekomst: Japan, Korea, Sakhalin og Manchuria)
- Dryopteris uniformis (forekomst: Japan, Sør-Korea og Kina)
- Dryopteris dickinsii (forekomst: Japan og Kina)
- Dryopteris cycadina (forekomst: Japan og Kina)
- Rød slørbregne, rød slørormbregne eller Dryopteris erythrosora (forekomst: Japan, Kina, Taiwan, Korea og Filippinene)
- Dryopteris atrata (forekomst: Japan, Kina, Taiwan og Nord-India)
- Dryopteris wallichiana (forekomst: Kina, Nepal, Myanmar og Pakistan)
- Dryopteris hirtipes (Forekomst: Sør-Kina, Indokina, India, Himalaya, Sri Lanka, Malayhalvøya og Polynesia)
- Dryopteris stewartii (forekomst: Kina og Himalaya)
- Dryopteris odontoloma (sted: Himalaya)
- Dryopteris sweetorum (sted: Marquesas Islands)
- Dryopteris macropholis (sted: Marquesas Islands)
Vekst
De fleste ormebregner har en klumpaktig, spredende, oppreist vane. Gjennomsnittshøyden deres er rundt 1 m, selv om det finnes varianter som kan vokse opp til 1,5 m og høyere. Fargen på deres eviggrønne blader kan variere fra lysegrønne til mørkegrønne avhengig av variasjon, alder og plassering. Den viktigste spiresesongen er våren, da ormebregnen kan vokse til en imponerende størrelse i løpet av svært kort tid.
Location
Selv om det kan være variasjonsrelaterte forskjeller i denne forbindelse, foretrekker de fleste ormbregnearter tydelig skyggefulle, delvis skyggefulle eller til og med fullt skyggefulle steder. Av denne grunn kan i det minste variantene som er hjemmehørende i dette landet vanligvis finnes i skyggen av store trær, vegger eller bygninger og broer. Når det gjelder jorda, viser bregnen seg imidlertid å være svært nøysom eller tilpasningsdyktig. Selv om den foretrekker litt fuktig jord, kan den også trives i tørre områder. Den tåler imidlertid ikke vannfylling så godt, derfor bør jorda dreneres spesielt ved planting i hagen slik at overflødig vann kan renne bort optim alt eller sive bort så raskt som mulig. Det kan også være lurt å berike jorda med litt fersk kompost eller humus, selv om ormebregne også kan trives fantastisk i svært sand- eller leirholdig jord. Jorden skal under ingen omstendigheter være for kalkholdig.
Tips:
Kalkinnholdet i jord kan bestemmes veldig enkelt og raskt ved hjelp av passende teststrimler fra apoteket eller en velassortert plante- og hageforretning.
Forplantning
I naturen formerer ormbregnen seg både gjennom forgrening av rotstokken og gjennom sporene. Det skal imidlertid først påpekes at et reelt generasjonsskifte kun skjer gjennom reproduksjon via sporer. I tillegg må bregner først modnes over flere år for å kunne reprodusere seg naturlig. Dette betyr at målrettet formering av tilstrekkelig gamle bregner ved bruk av sporene deres ville være mulig, men dessverre lite lovende. Det er derfor lurt å formere ormebregnen i hagen ved å dele røttene riktig. En fordel med rotdeling er at selv unge bregneplanter kan formeres veldig enkelt på denne måten. I tillegg kan avleggerne plantes spesifikt på et bestemt sted.
Hvis du ønsker å formere ormebregnen din i hagen ved å dele røttene, må du først avsløre en del av rotsystemet. Deretter deles røttene med en skarp kniv eller passende saks. Det er viktig at den utskilte rotdelen, som skal plantes om for forplantning, har minst to, og gjerne tre, egne bregneblader. For å sikre at "moderplanten" ikke får for mye skade, bør ikke mer av røttene fjernes enn absolutt nødvendig.
Opmerksomhet:
Fordi ormebregne er giftig, bør hansker alltid brukes ved planting, omplanting, rotkutting og kutt av blader.
Planting
Ormebregne kan plantes enkeltvis, som en solitær plante, i såk alte tuffer, som en gruppe eller i en border. Hvis bregnen plantes sammen med eller i tillegg til andre planter, bør en planteavstand på minst 60 eller til og med 80 cm opprettholdes. Selv om de unge bregneplantene fortsatt fremstår som veldig delikate, bør man huske at de kan vokse seg veldig store veldig raskt. Den beste tiden å plante er enten om våren, før de unge frøplantene begynner å spire, eller på sensommeren.
Planting forklart trinn for trinn
Først graves plantehullet, som skal være omtrent dobbelt så stort som rotklumpen. Deretter fylles hullet halvveis med løs jord, som på forhånd kan berikes med litt kompost eller humus om nødvendig. Det løse vannet skal deretter vannes til det er litt gjørmete. Nå kan frøplanten settes i hullet. Når dette er gjort, fylles hullet med mer jord, som deretter skal trykkes forsiktig ned.
Ofte stilte spørsmål
Kan du transplantere ormbregne?
Selv om unge planter kan transplanteres trygt, anbefales det å la eldre bregner ligge der de er. Hvis dette ikke er mulig, bør røttene deles riktig ved transplantasjon, siden ormebregnen din kanskje ikke lenger vokser ordentlig.
Må ormebregne vannes?
Nei, ormebregne trenger ikke å vannes. Faktisk fraråder eksperter til og med uttrykkelig vanning, ettersom ormebregner ikke tåler vanning, og på den annen side tvinger mangel på vann dem til å danne sterkere røtter.
Hvordan kan jeg finne ut om ormebregnen min er en "opprinnelig form" eller en avl?
Avhengig av sorten er en nøyaktig bestemmelse dessverre bare mulig gjennom en sporeanalyse.
