En eksemplarisk drevet pryd- og kjøkkenhage er basert på en balansert blandingskultur. Der en planteplan tar hensyn til næringsbehovet til de enkelte plantene, drar hele dyrkingen godt av vitale, storslått blomstrende stauder og en rikholdig grønnsaksavling uten å tømme jorda. Den høyeste premissen for god suksess er å vite hvilken kategori de enkelte plantene tilhører. Bruk følgende liste for å bli kjent med alle de viktige ressursene for staudebedet og grønnsakshagen.
Liste over middels matere i grønnsakshagen
Jo nærmere plantefellesskapet i grønnsakshagen kommer naturlige forhold, desto mer vellykket blir dyrkingen. I en sunn blandingskultur slutter dypt rotfestede mennesker seg til grunnete mennesker, og tunge fôrer blandes med svake fôrer. Følgende medium matere bringer den nødvendige balansen til sengen:
Chicory (Cichorium intybus)
En middels spise i seg selv i grønnsakshagen, det er en av få planter som foretrekkes ikke i vinduskarmen, men i den kjølige kjelleren. Den rødbetelignende bladgrønnsaken med de delikate gule tuppene utvikler bare sin rike biomasse hvis det sikres en regelmessig organisk næringstilførsel med kompost og hornspon ukentlig til annenhver uke.
Blandet kultur anbefales med gulrøtter, salat og fennikel
Kinakål (Brassica rapa subsp. pekinensis)
Mens de fleste kåltyper er storspisere, har kinakål et noe mer moderat næringsbehov. Grønnsakene får også poeng med en forholdsvis kort modningstid på 12 uker. For at du skal kunne høste en rik avling, tilsettes en porsjon kompost hver 2. uke og jorda drysses med sterkt fortynnet brenneslegjødsel.
Vokser i harmoni med løpebønner, erter, sommerpurre, tomater, endive
Endive (Cichorium endivia)
Den populære krøllete salaten med de løse hjertene gir verdifulle vitaminer hele sommeren. Vintersorter trives i kalde rammer eller gjødselrammer i den kalde årstiden.
Går godt til blomkål, rødkål og rosenkål
Chard (Beta vulgaris subsp. vulgaris var. vulgaris)
Veldig lik spinat, hobbygartnere foretrekker bladgrønnsaken for dyrking hjemme fordi snegler ikke vil røre den. I tillegg løsner plantens dype pælerot jorda for avlingsetterfølgere, som for eksempel poteter. Hvis mangold ikke høstes hel om sommeren, men heller blad for blad, vil friske blader fortsette å spire.
God med brokkoli, gulrøtter, blomkål, rosenkål, reddiker
Gulrøtter (Daucus carota)
Viktig ingrediens i hver grønnsakshage. Plantesesongen begynner i midten av mars og kan fortsette sømløst til juni for høsten.
Gode naboer er tomater, erter og løk
Pastinakk (Pastinaca sativa)
Den klassiske rotgrønnsaken, også kjent som germansk rot, kan fortsatt finnes i naturen. Sådd i god tid fra midten av mars er pastinakk en av de typiske høstgrønnsakene i kjøkkenhagen. Middels-spiser får også poeng med sin robuste motstand mot alle slags sykdommer.
Best med purre, salat, spinat og agurk
Radicchio (Cichorium intybus var. foliosum)
Du kan se ved første øyekast at salatplanten er nært beslektet med sikori og sukkerbrød. Frostbestandig ned til -5 grader Celsius, tusenfrydfamilien egner seg for såing i juni/juli i en andre sesong. Husmødre verdsetter også radicchio på grunn av dens lange holdbarhet i kjøleskapet i flere uker.
Kompatibel med fennikel, gulrøtter og salat
Beetroot (Beta vulgaris)
De vitaminrike knollene vokser enda mer næringsrike hvis de regelmessig gjødsles med vall- og brenneslegjødsel. I tillegg krever ikke mellommateren ytterligere gjødsel.
Vokser godt ved siden av kålrabi, agurk og hvitløk
Spinat (Spinacia oleracea)
Som sommerspinat skjemmer den bort ganen med en delikat aroma, og som vinterspinat gir den solide, aromatiske retter. På grunn av dets middels næringsbehov, planter erfarne hobbygartnere spinat nest etter tunge matere.
Beste nabolaget med selleri, rosenkål, kinakål og savoykål
Black salsify (Scorzonera hispanica)
De fine rotgrønnsakene fra Eurasia beriker menyen om høsten med sin lette, nøtteaktige smak. I løpet av den lange modningsperioden på 28 uker sikrer ukentlig vanning med brenneslegjødsel nødvendig næringstilførsel.
God plantepartner for gulrøtter, kålrabi og løk
Rope (Brassica napus)
De kalorifattige rotgrønnsakene får for tiden en renessanse i grønnsakshagen. Som middels konsumerende plante nøyer kålroten seg med 4-5 liter kompost per kvadratmeter, pluss en håndfull hornspon.
Ideell for blandet dyrking med salat, mangold, erter og spinat
Løk (Allium cepa)
De er blant de allsidige talentene i grønnsakshagen. Det er kun med løk at mange retter får sin uforlignelige smak. I tillegg inneholder grønnsaksplanten verdifulle ingredienser som brukes på en rekke måter i folkemedisinen. For at amaryllisplanten skal kunne utvikle sine talenter fullt ut, gir steinstøv og ren treaske en organisk næringstilførsel. Når det gjelder krav til rent nitrogen, har løken en tendens til å være en svak mater, så den plantes fortrinnsvis etter tungmater.
Best med grønnkål, rosenkål, blomkål, savoykål, bok choy, bondebønner
Tips:
Medium matere er den ideelle planten for et nyopprettet høybed fra det andre året og utover. Etter at storspisere har redusert det høye næringsinnholdet til et tålelig nivå det første året, har tiden kommet for pryd- og grønnsaksplantene som er oppført i denne listen.
Liste over middels matere i staudebedet
For at blomstrende stauder skal utvikle sin skjønnhet i prydhagen i mange år, er det ikke bare lys- og temperaturforholdene som er aktuelle. Jordens tilstand, som bør tilpasses næringsbehovet, spiller en like viktig rolle. Følgende medium matere trives vit alt og sunt i næringsrik, humusrik jord. Det er derfor mindre sannsynlig at de blir vurdert for en plass i en dårlig steinhage eller grusbed.
Fjellmunkeskap (Aconitum napellus)
Den innfødte prydstaude har vært en integrert del av hyttehager i mange århundrer. Som middelmater krever fjellmunken regelmessig organisk gjødsling hver 2.-3. uke med kompost.
- Veksthøyde opptil 120 cm
- For solrike til delvis skyggefulle steder
Chrysanthemum (Chrysanthemum)
Tradisjonelt en integrert del av begravelsesblomster og for gravplanting, forskjønner krysantemumen med sine fantastiske varianter også staudebedet langt utover høsten. Finner planten næringsrik jord, nøyer den seg med kompost og hornspon annenhver uke.
- Veksthøyde 60-120 cm
- Krever mange soltimer
Kuleklokkeblomst (Campanula glomerata)
Studen imponerer med uttrykksfulle blomster i hvitt, rosa og mørk lilla. I bedet harmonerer den utmerket med svake, utarmende bunndekkeplanter, som gulllin.
- Veksthøyde 50-60 cm
- Passer for tørre steder
Montbretia (Crocosmia)
En stjerne i staudebed i England i flere tiår, den elegante løkblomsten med knallrøde blomster vinner også hjertene til gartnere i Tyskland. Når Montbretie ikke viser sine overdådige blomster, tjener de mektige sverdbladene som dekorasjon.
- Veksthøyde 80-120 cm
- Ideell for den delvis skyggefulle plassen i utkanten av skogen
Kjempeknapp (Centaurea macrocephala)
Den slående, ruvende blomsten tiltrekker seg alles oppmerksomhet med artisjokklignende blomster i knallgult. Hungeren deres etter næringsstoffer er på grensen mellom middels og tunge spisere, så befruktning annenhver uke anbefales.
- Veksthøyde opp til 150 cm
- Ideell for solfylte steder
Ryllik (Achillea millefolium)
Fra engryllik som en populær medisinplante til de fantastiske variantene i fortryllende farger, tilbyr denne middels konsumerende stauden alt en gartnerhjerte begjærer.
- Veksthøyde 40-70 cm
- For solrike steder
Summer Aster – Mountain Aster (Aster amellus)
For at den robuste prydstauden skal kunne presentere sine praktfulle blomster fra juli til oktober, krever den en middels tilførsel av næringsstoffer. En ukentlig påføring av mineral-organisk flytende gjødsel anbefales i bøtta.
- Veksthøyde 40-75 cm
- For solrike, varme steder
Koneblomst (Echinacea)
Takket være den uendelige blomstringsperioden gjennom hele sommeren, har solhatten tatt staudebed og hyttehager med storm. Hvis regelmessig tilførsel av næringsstoffer er sikret, vil blomstermiraklet kontinuerlig utvikle sin skjønnhet over mange år.
- Veksthøyde 90-100 cm
- For solrike steder med vill flerårig karakter
Konklusjon
Vellykket planting av pryd- og kjøkkenhagen er resultatet av den nøye kombinasjonen av forholdene på stedet og plantenes næringsbehov. Dette faktum gjelder for stauder så vel som grønnsaksplanter. Som et resultat trives plantene vit alt og sunt uten at jorda tømmes. Erfarne hobbygartnere tar derfor alltid hensyn til næringsbehov når de utformer planteplanen. Listen her nevner kjente mellomspisere som har det best i vanlig, humusrik hagejord. For grønnsakshagen anses artene og variantene som presenteres som de ideelle kandidatene for den gyldne middelvei mellom tunge fôrer og svake fôrer, i betydningen en balansert blandingskultur.
