Hva kan være hyggeligere for en gartner enn å bringe hjemmedyrkede grønnsaker friske og sprø på bordet. Reddiker er gode til dette fordi de vokser raskt og tar liten plass – og selvfølgelig fordi de smaker deilig! Med riktig informasjon og tips, fra såing til høsting, vil du også kunne vokse enkelt.
Varieties
Navnet reddik kommer fra radix, det latinske ordet for rot. Det botaniske navnet er "Raphanus sativus subsp. Sativus var." Ved normal bruk kalles reddiken noen ganger også reddik eller månedlig reddik. Mer enn 100 forskjellige varianter er nå tilgjengelig for innenlandsk dyrking.
Det finnes spesielle varianter for hver sesong. De enkelte variantene skiller seg også betydelig ut når det gjelder form og farge. I tillegg til den klassiske runde formen er det også ovale og sylindriske eksempler. Knollen er oftest rød, men den kommer også i gul, rosa, lilla eller til og med svart. Intensiteten på krydret forårsaket av sennepsoljene den inneholder varierer også fra variant til variant. Detaljert informasjon om den respektive sorten er gitt på emballasjen.
Tidlige varianter vokser raskt og danner deilige knoller selv ved lave temperaturer. Men siden de utvikler svakere røtter, er god vanning viktig.
Populære vårvarianter er:
- Cyros
- istapper
- Vitus
- Fransk frokost
- Lucia
- Knacker
- Saxa
- Wien
- Neckerperle
- kjempesmør
Følgende sorter egner seg for dyrking sommer og høst:
- Rudi
- Raxe
- Parat
- Sora
Tips:
For gartnere som liker å eksperimentere, finnes det frøpakker med blandet innhold tilgjengelig i butikkene. Det er verdt å prøve, fordi varianter som ikke er avlet for transport og lagring overrasker med en mer intens smak.
Plasseringskrav
Rediser trenger mye lys, så lyse og delvis skyggefulle steder er ideelle for å dyrke dem. Humusrik og vanngjennomtrengelig jord gir de beste vekstforholdene. Før såing kan jorda forbedres og løsnes med kompost og litt sand. Fersk stallgjødsel ville derimot gjøre de små knollene svarte og ville også tiltrekke seg skadedyr.
Jorden bør løsnes og ventileres godt før såing. Hvis jorda er fint smuldrete og faller fra hverandre i hånden, er den perfekt for å så reddiker. Det anrikede oksygenet fremmer spiring. Til bedet velger du et passende sted i hagen hvor reddiker, kål og reddiker har blitt dyrket igjen de siste fire årene.
Såing
Redik spirer i frostfri jord ved temperaturer helt ned til 5 °C, derfor kan de sås i kalde rammer og i drivhuset fra februar og utover. Utendørs dyrking er mulig fra mars til september, i første omgang under folie. Reddik trenger plass til å utvikle knollen. Hvis de er for tett sammen, vil bladene vokse fantastisk, men knollene forblir små.
Redishfrø er brune, eggformede og ca. 3 cm lange. De kan tas i hånden og enkelt doseres. Frøene legges med kort avstand fra hverandre i 1 cm dype frøriller og dekkes deretter lett med jord. Såing for dypt gir misformede og langstrakte knoller. Den ideelle avstanden mellom to rader er 15-20 cm. Unge planter bør tynnes til en avstand på 3-5 cm. Med ferdiglagde frøbånd opprettholdes automatisk riktig avstand.
Tips:
Plasser en lang plantepinne på ca. 1 cm i diameter på bakken der reddiker skal sås. Trykk den dypere ned i jorden med foten. Etter at du har tatt opp pinnen igjen, er en perfekt rille igjen for såing.
Hvis du vil anstrenge deg, kan du først så reddiker i kjøpt frøjord. Denne har knapt næringsstoffer og tvinger derfor frøplantene til å danne sterkere røtter. De små plantene plantes så ut i vanlig hagejord.
Er reddiker faktisk hardføre?
Rediser er ikke hardføre. Den siste måneden for såing i vårt tempererte klima er september. Har du drivhus kan du fortsatt så reddiker i oktober.
Tips:
Vil du alltid ha ferske reddiker? Det anbefales da å så mindre mengder regelmessig annenhver til tredje uke. Hvis noen få reddiker som er klare til høsting blir liggende igjen på bedet, vil de snart danne frøbelger. Når de blir lysebrune, kan du høste og tørke frøene. Lagret i en papirpose holder de seg til neste såing om våren.
Plantekombinasjoner
Redikplanter er ideelle for blandet dyrking. Hvis egnede plantenaboer velges, er det ingen konkurranse om næringsstoffene og alle planter trives. De kommer svært godt overens med bønner, erter, kål, rødbeter, persille, tomater, kålrabi og spinat. Grønn salat egner seg også for blandet dyrking fordi dens store blader beskytter jorda mot fuktighetstap.
Basilikum og løk danner ikke et godt nabolag med reddiker. Det gjør heller ikke agurker og meloner, da de ville fjernet mye vann fra reddikene.
Rediser egner seg som markørfrø til andre planter som spirer langsommere, for eksempel gulrøtter og pastinakk. På grunn av sin korte dyrkingstid er reddiker også egnet som for-, mellom- eller etterkultur av andre planter, uansett hvor det er plass i bedet. Tomater plantes for eksempel ikke før i mai, før da kan reddiker høstes fra bedet.
Pouring
Rediser er ganske tørste planter. I vekstfasen elsker de jevn jordfuktighet, men den bør ikke være for våt. Betydelige forskjeller i fuktighet gjør reddiker lodne og til og med få dem til å sprekke. Derfor er det viktig å være oppmerksom på regelmessig vanning, spesielt når du vokser om sommeren. Hvor mye som faktisk må vannes avhenger direkte av de aktuelle værforholdene.
Gjødsling
Rediser er blant de såk alte svake spiserne i hjemmehagen. Tilsetning av kompost før såing er tilstrekkelig til å dekke alle næringsbehov. Dette bør kun innarbeides overfladisk, da reddiker er såk alte grunnrotede planter. De får næringsstoffene de trenger fra det øvre jordlaget. De tåler ikke fersk organisk gjødsel. Unngå også mineralgjødsel, siden reddiker har en tendens til å samle opp nitrat.
Nitrogenholdig gjødsel stimulerer bare veksten av bladene, men knollene forblir små.
skadedyr og sykdommer
På grunn av deres raske vekst er reddiker vanligvis skånet for mange skadedyr og sykdommer. Selv før patogener kan utvikle seg, blir de høstet og konsumert. Hvis det fortsatt oppstår sykdommer og skadedyr, skyldes det vanligvis feil stell og en uegnet plassering.
Loppebiller
Et angrep på loppebiller oppstår vanligvis i varmt og tørt vær. Hullete og visne blader får plantene til å visne.
Tips:
Fuktig jord og hyppig hakking hindrer spredning. Hvitløk plantet i nærheten vil avvise skadedyrene med sin duft.
Kålfluer og kålhvite sommerfugler
Fra midten av mai er det fare for avlingstap på grunn av disse skadedyrene, hvis maggots stikker hull på knollene. Fest et nett over frøet for beskyttelse.
Tips:
Så tidlig i mars eller sent i september, da har du en god sjanse til å unngå dette skadedyret.
bladlus
De sprer seg veldig raskt og forårsaker fôringsskader på blader og knoller. Misfargede og krøllede blader er typiske for bladlusangrep. Midler laget av kaliumsåper eller rapsolje brukes til å bekjempe det. Naturlige rovdyr som marihøner er mer miljøvennlige.
Clubroot brokk
Denne sykdommen forekommer bare i korsblomstrede grønnsaker, som inkluderer reddiker. Soppen kan overleve i jorda i opptil 20 år. Reddikknollene har strumalignende fortykkelser, eldre blad visner og gulner. Siden det ikke er noen egnede midler for å bekjempe sykdommen, bør infiserte planter fjernes fra sengen og kastes så raskt som mulig. På denne måten kan sykdommen i det minste begrenses.
Tips:
Å observere vekstskifte har en forebyggende effekt. Så derfor kun reddiker på samme sted hvert fjerde år. Regelmessige tilsetninger av kalk og humus forbedrer jorda og bidrar dermed også til å forhindre klubbrot.
Radish blackness
Denne soppsykdommen trenger gjennom røttene. De grå til svarte knollene må fjernes umiddelbart.
Mugg
Sorte flekker og hvitt soppbelegg på knoller samt gule og brunlige flekker på blader er de umiskjennelige tegnene på denne sykdommen. Siden reddikknollene er beregnet på konsum, anbefales ikke vanlig behandling med soppdrepende midler. I stedet bør du raskt kaste de berørte plantene sammen med husholdningsavfallet. Under ingen omstendigheter skal syke planter legges i komposten.
Tips:
Unngå å så for tett og høy bladfuktighet, da disse fremmer sykdommen.
Høsting og lagring
Modningstiden er rundt 30 dager, avhengig av sorten. Etter omtrent fire uker kan du prøve en reddik og teste dens modenhet. Hvis de er sprø og skarpe, så er de modne. Dette gjelder alle andre knoller som er like store. Om små eller store reddiker smaker bedre er rett og slett en smakssak. En ting er imidlertid klart: unge reddiker smaker best. De må fjernes fra bakken i god tid før blomstring, ellers vil smaken lide og de blir hule og treaktige. Når knollene har nådd 2-3 cm i diameter, er det på tide å høste. Etter behov fjernes de gradvis fra bakken, de største knollene først, de mindre får fortsette å vokse.
Høstesesongen strekker seg inn i oktober. Hvis du har sådd tidlig, kan du starte din første innhøsting i april. Reddik smaker best når de er nyhøstet og bør derfor høstes så kort tid før konsum som mulig. De blir rett og slett dratt i bladene og tatt opp av bakken. Fjern bladene umiddelbart, da de fjerner vann fra knollen og får den til å eldes raskere.
Knollene er pakket inn i en fuktig klut og holder seg friske i grønnsaksrommet i kjøleskapet i flere dager uten å miste mye av vitaminene.
Tips:
Høst reddiker sent på ettermiddagen, da har de høyest vitaminverdi og lavest nitratinnhold.
Balkongtillegg
Hvem sier at du alltid trenger en hage for å dyrke dine egne grønnsaker? Fordi de krever lite plass og har kort modningstid, er reddiker ideelle til balkongkassen og trives der. Dyrking krever ikke mye innsats og sortene kan variere etter ønske. Vanlig pottejord, som er tilgjengelig over alt i supermarkeder og hagesentre, er tilstrekkelig for dyrking. En typisk balkongkasse gir nok plass til rundt 40 reddiker, som sås i to rader. Ideelt sett bør balkongboksen plasseres på et solrikt sted. De første bladene kan sees etter bare en uke. Nå er det på tide å holde jorden fuktig og være tålmodig til reddikene er klare til å spise om ca 4 uker.
