Konvertert plass og boareal er to av de viktigste parameterne som gjentatte ganger brukes til å definere en bygning i en lang rekke fagområder. Mens boarealet kan bestemmes ganske enkelt, forårsaker kubaturen alltid vanskeligheter. Hva inkluderer dette og hva neglisjeres i regnestykket? Vi forklarer trinn for trinn hvordan du trygt kan oppnå et pålitelig resultat.
Hva er kubaturen?
Begrepet "kubature" kommer fra det latinske "cubus" og beskriver direkte en kropp. Når det gjelder bygninger, utvider dette organet imidlertid definisjonen og betyr volumet som huset opptar som helhet. Generelt sett inkluderer dette summen av de forskjellige volumene som summerer seg til det totale volumet:
- Nettovolum: Volum av alle brukbare rom, "luftvolum" i bygningen
- Konstruksjonsvolum: Volum av alle komponenter i en bygning, dvs. vegger, tak, tak osv.
Mens kubaturen fortsatt er allestedsnærværende i fagspråket, kan det mer moderne uttrykket "konvertert plass" finnes i gjeldende regelverk, som i utgangspunktet beskriver det samme.
Hva er formålet med et ombygd rom?
Lek spør seg alltid hvorfor det lages så mye oppstyr om kubaturberegningen. En titt på de forskjellige brukene av denne verdien gjør raskt betydningen klar:
- Kostnadsplanlegging og overvåking
- Indikator for bygningsplanlegging juridisk vurdering
- Byggefinansiering
- Basis for å fastsette virkelig verdi
- Individuelle aspekter
MERK:
Du leser om den såk alte «bygningsmassen» igjen og igjen i faglitteratur, rettspraksis og forskrifter. Avhengig av regelsettet kan bestemmelsen variere litt, men til syvende og sist handler det også om volumet eller det lukkede rommet.
DIN277-1 som grunnlag for beregning
I motsetning til bestemmelse av bo- eller bruksareal, hvor flere like viktige bestemmelsesmetoder er tilgjengelige, er grunnlaget for kubaturberegningen klart og enkelt. I Tyskland er det et bindende sett med regler som inneholder alle spesifikasjonene for å bestemme kubaturen: DIN 277-1 "Grunnleggende områder og volumer i konstruksjon - Del 1: Bygningskonstruksjon". Denne forskriften går til og med tilbake til 1934, da det for første gang ble gjort en enhetlig bestemmelse for å bestemme volumet, som da offisielt ble referert til som kubature. Etter flere endringer og revisjoner gjelder gjeldende versjon av denne DIN-standarden fra 2016 i dag.
OBS:
Selv om DIN 277-1 ikke er en lov, men snarere en standard som ikke er generelt gjeldende, er den nå generelt anerkjent og derfor praktisk t alt bindende. Som en teknisk regel er den nå en del av den anerkjente teknikkens stand og brukes også som referanse av domstolene i tilfelle en tvist. Hvis lukket rom beregnes annerledes er dette mulig, men i tilfelle en tvist innebærer det en enorm innsats for å rettferdiggjøre og bevise ekvivalens.
Hva tas hensyn til og hva utelates?
En titt på DIN gjør det raskt klart hva som hører til kubaturen og hva som ikke gjør det. Den innledende setningen i seksjon 7 "Besettelse av bygningens volum" angir tydelig det vesentlige innholdet:
" Bruttovolumetrisk innhold (GRI) inkluderer volumet til alle rom og bygningskonstruksjoner som er over bygningens bruttogulvareal (GFA)."
Det er videre definert at bruttovolumet, et annet synonym for lukket rom eller kubature, dannes av de ytre grenseflatene til bygningsbunner, yttervegger og tak med kvister. Enkelt sagt betyr dette at takflaten, ytterkanten på ytterveggen og gulvplaten danner grensene for det aktuelle volumet. Nå melder seg med rette spørsmålet hvordan dette skal behandles i detalj. I enkelttilfeller har et hus et stort antall detaljer som, avhengig av tolkningen av DIN, kan eller ikke kan resultere i ekstra volum. For å gi klarhet her er det klart regulert hvilke bygningsdeler som eksplisitt ikke er inkludert i kubaturberegningen:
- Dyp og grunne fundamenter, dvs. fundamenter og gulvplater
- Lette skaft
- Utvendige trapper og ramper hvis de ikke er strukturelt forbundet med bygget
- Inngangsbaldakiner
- Takoverheng
- Cantilevered solskjermingssystemer
- Skorsteiner, avtrekks- og ventilasjonsrør som stikker ut over takkledningen
- Lette kupler med et volum over takmembranen på maksim alt én kubikkmeter
- Pergolaer
- Sterke uteserveringer eller terrasser, selv om de stikker ut fra bakken
Det spesielle tilfellet
Deler av en bygning som ikke er helt lukket inntar en noe spesiell posisjon i volumberegningen. Eksempler på dette er tak på støtter som ikke har lukkede vegger. Også vanlig funnet er loft eller balkongrekkverk, det vil si vertikale veggsegmenter som mangler det øvre "dekselet" i form av et tak. Her sier DIN tydelig at såk alte fiktive komponenter kan og må brukes for å avgrense plass.
Hva betyr det?
Dette betyr ganske enkelt at den øvre kanten av et loft representerer den øvre grensen for volumet som dannes på denne måten. Når det gjelder et tak, er de fiktive ytterveggene definert enten av støttene eller - hvis utkraget uten støtter - av kanten av taket.
MERK:
Avgrense kanten av taket og taket er ikke så lett, da en viss del av kanten av taket ofte forstørres og dermed danner terrassetaket. Her kan du norm alt bruke en grense på 0,50 meter. Dersom et takoverheng er større, regnes det som et romdannende tak. Inntil 0,50 meter er dette en takkant som ikke er tatt hensyn til.
Beregningen ved hjelp av eksemplet trinn for trinn
La oss nå ta en titt på volumberegningen ved å bruke et konkret eksempel. Som gjenstand for vår volumbestemmelse vurderer vi et typisk enebolig med følgende egenskaper:
- Lengde 10 meter
- Bredde 8,5 meter
- Takshøyde (skjæringshøyde yttervegg med takkledning=fra terreng 3, 50 meter
- mønehøyde 6,00 meter
- Kjeller, øvre kant av gulvplate 3,00 meter under bakken
- Takform gavltak
- Takoverheng 0, 30 meter
- Anneks vestibyle 1, 00 meter bred, 1, 50 meter dyp, fra bakken 3, 00 meter høy, flatt tak
- Takutstikk, støtteavstand 3,00 meter fra huskanten og 3,00 meter i bredden, flatt tak, høyde fra bakken 2,50 meter
Trinn for steg
1. Mental nedbrytning til håndgripelige delvolumer:
- Huskropp, øvre kant av gulvplate til takfothøyde
- Taktakhøyde til mønehøyde
- vindskjerm
- Terrassetak
2. Bestemmelse av de matematiske formlene for volumberegning av understrukturene:
a. Huskropp: Lengde x Bredde x Høyde
b. Tak: Lengde x bredde x høyde x 0,5
c. Vindfanger: Lengde x bredde x høyde
d. Terrassetak: Lengde x bredde x høyde
3. Beregning av volum:
a. Huskropp: 10, 00m x 8, 50m x (3, 50m+3, 00m)=552, 50m³
b. Tak: 10,00m x 8,50m x (6,00m – 3,50m) x 0,5=212,00m³
c. Vindvakt: 1, 50m x 1, 00m x 3, 00m=4, 50m³
d. Terrassetak: 3,00m x 3,00m x 2,50m=22,50m³
e. Sum a. til d.=791, 50m³
Noter om beregning
Eksemplet viser at å beregne en kubature faktisk er veldig enkelt med riktig tilnærming. Disse hintene og tipsene vil hjelpe deg å nå målet ditt uten feil:
Disseksjon
Byte ned strukturen som skal beregnes i individuelle volumer som er så enkle å beregne som mulig. Dette betyr at du nesten alltid kan bruke formlene for kubiske eller trekantede kropper kjent fra skoletiden din.
Takfelling
Uansett hvor bratt et tak er og om det er et symmetrisk eller asymmetrisk tak, kan skråtak alltid beregnes ved hjelp av formelen lengde x bredde x høyde x 0,5. Selv enkelttak kan beregnes på denne måten hvis du forstår det som en spesiell form for sadeltak med takflate med 90 graders helning.
Underkant for spesielle komponenter
Enten det er en vestibyle eller et terrassetak, når det ikke er noen strukturell underkant, kan terrengoverflaten sees på som den nedre grensen for volumet. Hvis for eksempel en vestibyle er plassert i skrånende terreng, bruk høyden på terrenget ved inngangsdøren som relevant høyde.
