I kreativ hagedesign fortjener en gjennomtenkt bedkant like mye oppmerksomhet som plasseringen av plantene. Tross alt kommer de blomstrete hovedpersonene i sengen bare til sin rett med passende ramme. I lang tid var plast et av de mest populære alternativene i det brede spekteret av passende materialer. Denne veiledningen fremhever fordelene og ulempene ved om beslutningen om en sengekant av plast fortsatt er riktig.
Fordeler – liste med forklaringer
Hjemmegartnere med begrenset tid tilgjengelig for hagestell er spesielt på utkikk etter en effektiv bedkant. Det skal være praktisk, tidsbesparende og rimelig i innkjøp. Når det gjelder moderne hagedesign, kommer kriterier som visuell klarhet og prosaisk stil i fokus når du velger en sengekant. Med mange fordeler har plast lenge vært ansett som det ultimate når det gjelder å oppfylle disse kravene perfekt. Følgende oversikt oppsummerer viktige pro-argumenter:
- billig
- vær- og UV-bestandig
- easy care
- ekstremt langvarig
- ideelt for å skille plenkanter og sengeplanter
Med en pris per løpemeter på mindre enn 1 euro er sengekanten i plast uslåelig rimelig å kjøpe. Den lave vekten øker ikke transport- og leveringskostnadene, slik tilfellet er med byggematerialer som betong, naturstein eller tre. Industriell produksjon i store mengder og den enkle kjemiske produksjonsprosessen presser prisnivået ytterligere ned. Hjemmegartnere setter spesielt pris på at en sengekant av plast er ufølsom for fuktighet og sollys. I motsetning til naturmaterialer som tre eller buksbom krever vedlikehold lite tid. Vanlig vanntetting blir oversett, og det samme er gjentatt toppiary.
Når det gjelder lang levetid, taper økologiske byggematerialer også til plast. Til tross for at den er mindre tett enn for eksempel keramikk eller metall, er plast ekstremt slitesterk og motstandsdyktig mot brudd. Materialet er nesten uforgjengelig og brytes ikke ned selv etter tiår, selv om det er permanent utsatt for fuktig jord som en bedkant.
Egenskapene og fordelene til plast nevnt ovenfor gjør plast til det ideelle materialet for separasjonen mellom sengen og plenen. Med plast som barriere vil planter ikke lenger vokse inn i plenen. Videre er den irriterende klippingen av plenkanter over.
Ulemper – oversikt med forklaringer
Uavhengig av de overfladiske overbevisende fordelene, har plast mistet sin posisjon som en pioner for sengekanter. En avgjørende faktor i hjerteskiftet blant husgartnere var økt bevissthet om natur og miljø. Siden trenden mot naturlige hager har skutt fart, har kjemisk-kunstige materialer blitt misfornøyd – først og fremst plast. Følgende oversikt oppsummerer alle grunnleggende motstridende argumenter:
- unaturlig utseende
- ustabil, vaklende tilknytning
- skadelig for miljøet fordi ikke biologisk nedbrytbart
Disse tre motargumentene er nok til å endelig slynge plast for sengekanter inn på sidelinjen. Med en plastkant vil alle anstrengelser for å skape et stilig og naturlig sengedesign være forgjeves. Men produsentenes innsats for å simulere et tre- eller steinutseende med plastrammer endrer ikke på dette. En av hovedoppgavene til en bedkant er å fremheve bedet som et eget hagerom og samtidig integrere det harmonisk i helhetsbildet. Det optiske bruddet mellom død plast som ramme og levende natur inne i sengen er for alvorlig for en vellykket konsensus i utseende.
Siden den lave prisen anses som hovedmotivet for kjøpere, spares produksjonen på alle måter. Resultatet er fjærlette moduler som glir selv i sterk vind eller lett kontakt med føtter eller arbeidsutstyr. Skjeve bedkanter er derfor vanlig når gartnere bestemmer seg for å bruke plast.
Den utt alte værbestandigheten til plast er basert på kjemiske komponenter. Materialet er derfor nesten uforgjengelig og ikke biologisk nedbrytbart. Konsekvensene for mennesker og natur er fatale. Vår ureflekterte entusiasme for fordelene med materialet har ført til at rundt 8,3 milliarder tonn plast er produsert på verdensbasis de siste 65 årene. Det utgjør mer enn 1 tonn plast per innbygger av verdens befolkning. Halvparten av denne gigantiske mengden ikke-nedbrytende stoff kommer fra de siste 15 årene. Bare 9 prosent ble resirkulert og 12 prosent ble brent. Ødeleggende 79 prosent er lagret på søppelfyllinger, flyter i verdenshavene eller har på annen måte samlet seg i miljøet. De første plastpartiklene er påvist i menneskekroppen. Ved å unngå sengekanter i plast som hageeier, gir du et verdifullt bidrag til å beskytte miljøet.
