Det er ingen tvil om hvor telttaket har fått navnet sitt fra. Men denne takformen har for lengst kommet inn i sirkelen av designstilistiske anordninger i boligbygging. Noen få grunnleggende fordeler gjør at den skiller seg ut fra andre takformer. Vi forklarer disse forskjellene og gir også en rekke interessante fakta om telttaket.
Form og opprinnelse
Selvfølgelig, basert på navnet alene, er forholdet mellom telttaket og det ekte teltet umiskjennelig. Men designet minner også visuelt om den enkleste formen på teltet som består av en sentral stang med en presenning strukket over. De første permanente boligene i form av yurter, enkle hytter og andre former er også avhengige av denne enkle og effektive takformen.
Tilpasset de vanligvis ortogon alt orienterte bolighusplanene, består et telttak vanligvis av fire takflater med identiske helninger som berører hverandre i et sentr alt mønepunkt. Dette resulterer i den nesten uunngåelige kvadratiske formen til en bygning dekket med dette taket. En omkringliggende nedre takkant forsterker inntrykket av en selvstendig takhette som sitter på bygningskonstruksjonen. Et populært kallenavn for bolighus med telttak er for eksempel «sopphus».
Den statiske strukturen
Fra formen med en sentral mønepunkt viser det seg raskt at telttaket, til tross for den visuelle nærheten, må følge en helt annen strukturell tilnærming enn sadeltaket:
1. Sentral mønestøtte
- Vertikal overføring av last fra mønepunktet inn i de faste komponentene under (tak eller vegg)
- Fra hvert hjørne av bygningen fra hoftesperrer til mønepunkt som øvre støtte eller koblingspunkt for sperrene
- Omkretsgrense som nedre støttepunkt
- Sperre som bærende elementer i takkonstruksjonen til de enkelte takflatene
2. Purlin-konstruksjon
- Allroundterskel som nedre støttepunkt for sperrene
- Rundkant som øvre støtte, vanligvis omtrent en tredjedel til en fjerdedel av sperrelengden fra mønepunktet
- Øvre sperreender fritt utkraget til mønepunktet
- Purlins støttet på fundamentkomponenter via støtter eller vegger
3. Stiv rammekonstruksjon
- Allroundterskel som nedre støttepunkt for takkonstruksjonen
- Ribbesperrer fra hjørnene av bygningen til mønepunktet, støtter hverandre, som en stiv rammekonstruksjon uten midtstøtte
- Taksperrer plassert på hoftesperrer, eller bundet i samme nivå
Typiske takkonstruksjoner for telttak
Konstruktivt er mulige taksystemer for telttaket basert på den velprøvde metodikken:
- Innside: Dampdiffusjonstett lag for å hindre at fukt kommer inn i boarealet inn i isolasjonslaget
- Isolasjonslag
- Diffusjonsåpent undertak for ventilering av fukt som slipper ut av takkonstruksjonen, eventuelt i kombinasjon med et annet isolasjonslag
- Bakre ventilasjonsnivå for å fjerne vanndamp som slipper ut
- Eksteriør: Takhud med understruktur
Til syvende og sist kan begge vanlige alternativene finnes i telttaket for å realisere denne strukturen i forhold til bærekonstruksjonen:
1. Isolasjon i taket
Isolasjonsnivået tilsvarer sperrenivået. Til dette formål legges isolasjonen inn som et mykt isolasjonsmateriale mellom sperrene. De respektive begrensende lagene er anordnet under og over sperrelaget. Den visuelt synlige indre enden av takkonstruksjonen er dannet av en kledning laget av tre eller m alt, pusset eller tapetsert gipsplater.
2. Takisolasjon
Isolasjonssjiktet bygges opp på det strukturelle sperrelaget og kan lages enten som myk isolasjon mellom bærende tømmer, eller som et gjennomgående, trykkfast isolasjonslag. Som grunnlag for isolasjonslaget skal det bygges et flatt dekke av ulike trematerialer på sperrene. Med denne varianten forblir bærekonstruksjonen synlig i takrommet og kan iscenesettes visuelt.
MERK:
I motsetning til mange andre takformer, er isolasjon på taket veldig vanlig med telttak. Bakgrunnen er det høye antallet konstruksjonselementer og detaljpunkter i sperreposisjonen, som ville ført til et stort antall bruddpunkter i isolasjonslaget dersom de ble installert på konstruksjonsnivå.
Takhellingen
Til syvende og sist kan et telttak reises med alle vinkler fra 0 grader. Konstruksjonen blir imidlertid først teknisk fornuftig fra rundt 10 til 15 grader, da takflaten ellers i overveiende grad tas opp av konstruksjonsdeler. Hellinger mellom 15 og rundt 30 grader er vanlig i dag. Større helninger på 45 grader og mer skaper derimot et voluminøst takrom, som imidlertid er svært vanskelig å bruke på grunn av helningen på alle sider. I disse tilfellene velges vanligvis en alternativ, mer brukbar takform.
Takbelegg
Et telttak kan utstyres med nesten et hvilket som helst antall forskjellige takbelegg avhengig av takhellingen. Flate belegg bør foretrekkes fremfor fliser eller shingel, spesielt for små tak, da det ellers vil være nødvendig med utallige justeringer og skjæring av individuelle fliser på grunn av mønedetaljer som finnes på alle sider. Typer belegg som du ofte møter er:
- Tegl og betongtakstein – stort sett fra 15 grader, noen modeller fra 10 grader
- Folietak – enhver takhelling
- Grus eller grønt dekke på et folietak - over 10 grader gir bare begrenset mening
- Skifer, helvetesild og andre lokale dekkevarianter - vanligvis fra rundt 15 til 20 grader, avhengig av understruktur
MERK:
Siden telttaket på bolighus ikke har noen nevneverdig historie, finnes det ingen typiske, historiske former for tildekking, som halm, tekke eller siv.
Takkonstruksjoner og installasjoner
I utgangspunktet er de individuelle takflatene på et telttak egnet for konstruksjon eller montering av kvister eller takbalkonger. Imidlertid brukes telttaket generelt med en ganske flat helning. I tillegg til at takflatene er trimmet på alle sider, er det kun svært store tak som har nok takflate igjen til å plassere disse strukturene fornuftig. I praksis er selv takvinduer sjelden å finne på telttak.
Skille fra andre takformer
Egentlig, fra et rent geometrisk synspunkt, er utformingen av et ekte telttak bare mulig på firkantede bygninger. I praksis brukes det også generelt i planløsninger som ligger svært nær torget. Men siden en ekte firkant bare kan realiseres svært sjelden av mange grunner, dekker mange spesielle former for telttaket bygningene. De ligner vanligvis veldig på et ekstremt utt alt valmtak, der enten mønelinjen ble minimert til null med en annen helning av valm- og hovedflatene, eller spissmønet på telttaket ble utvidet til en kort, men fortsatt lineær formet rygg med identisk helning på alle sider. Den nøyaktige avgrensningen av telttaket fra andre takformer er til syvende og sist vanskelig, men navnet er uansett av underordnet betydning med tanke på praktisk gjennomføring.
Kostnad for et telttak
En pålitelig sammenligning av kostnadene ved et telttak med andre taktyper er neppe mulig. Årsaken er vanlig bruk av denne takformen. Mens uavhengige salonger ofte lages i gavl- eller valmtak, dekker telttaket ofte et fullverdig standardgulv med gulv-til-tak vertikale vegger. Tar man imidlertid hensyn til de andre særtrekkene angående plantegningskravene for bygg med telttak, bør ikke denne takformen fremstå som dyrere, i hvert fall i forhold til andre takformer på samme bygg.
Fordeler og vanskeligheter
Selvfølgelig har ulike aspekter ved telttaket også en positiv innvirkning, mens andre omstendigheter er ganske vanskelige:
Fordeler
- God taktekking for ellers vanskelige, kvadratiske planløsninger
- Taket har lav visuell vekt på grunn av helningen på alle sider – takformen virker veldig lett
- Lavt takromsvolum, derfor ikke behov for ekstra brukbar plass, god løsning uten unødvendig dødplass
Ulemper
- Høy konstruktiv innsats
- Mange detaljer og skjæringspunkter
- neppe noen takinstallasjoner eller installasjoner mulig
