Nesten alle kjenner den typiske avskårne gavlutsikten til et halvvalmtak. Hun dukker vanligvis under et overhengende tak for beskyttelse. De færreste vet imidlertid at dette er et valmtak. Her kan du finne ut all informasjon om denne tradisjonelle takformen og også lære om en rekke fordeler og ulemper.
Hva skjuler seg bak valmtaket?
Valmtaket er en underform av valmtaket Slik har et valmtak to store takflater med like helninger som møtes i en møne. Gavlendene avgrenses også av skrånende takflater som møter den sentr alt anordnede mønet. I motsetning til de valmte flatene på det klassiske valmtaket, som strekker seg opp til takfoten, er de valmte flatene på det halvvalmte taket forkortet ned mot bunnen. Takfoten, det vil si underkanten av taket, rager oppover i gavlområdet. Som en følge av dette er de trekantede gavltaksgavlene ikke fullstendig erstattet av takflater, slik tilfellet er med valmtak, men fremstår her som trapeser avskåret i toppen. Man kan si at det halvvalmte taket representerer et slags mellomtrinn mellom et sadeltak og et valmtak.
Klassiske eksempler på valmtak
Det fremste eksemplet på et halvvalmet tak er sannsynligvis den tradisjonelle Schwarzwald-gården. Det ekspansive taket dekker bruks- og oppholdsrom på samme tid, og takket være de bratte takfallene drenerer de til tider enorme vintersnømassene trygt. Det store takoverhenget sørger for at det er et arbeidsområde foran huset som er beskyttet mot regn og snø. Og det er akkurat her timen for det halve taket slår inn. Mens et vanlig valmtak ville gitt enorm skyggelegging av hele gavlveggen, sikrer det reduserte valmområdet tilstrekkelige lysmuligheter uten å redusere beskyttelsen av takoverhenget for mye.
Konstruksjon og statikk
Bærekonstruksjonen til det halvvalmte taket er sammensatt av følgende hovedstrukturelementer:
- Taksperrer som støttelag for takbelegg
- Først som det øvre støttepunktet på sperrene
- Sentre- eller senterpurliner som støttepunkter for sperrene i midten av feltet
- Terskel som det nedre støttepunktet på sperrene
- Støtte- eller støttesystem («liggende stol» eller «stående stol») for overføring av lasten fra møne, tak og terskel til de solide veggene under
OBS:
I motsetning til valmtaket, der alle elementene som støtter sperrene kan designes for å løpe kontinuerlig på alle sider, gjør i hvert fall terskelen som det nedre støttepunktet et hopp i høyden. I de fleste tilfeller er terskelen på de skjeve hofteflatene helt eliminert, slik at sperrene der kun hviler på grenene og hoftesperrene mellom de ortogon alt innrettede takflatene.
Takkonstruksjonen
Konstruksjonen av de historiske halvvalmtakene var utrolig enkel. Som ren værbeskyttelse over det uoppvarmede takrommet støttet tverrgående lameller tekkingen direkte på sperrene. I dag er imidlertid takkonstruksjonen mye mer kompleks (struktur fra innsiden og ut):
- Optisk kledning, for eksempel som treforskaling eller gipsplatekledning med maling, tapet eller gips
- Støttelekter for kledning, vanligvis også et monteringsnivå for belysning etc.
- Dampdiffusjonstett lag, vanligvis som foliemateriale
- Byggnivå laget av sperrer og myk isolasjon installert mellom sperrene (mineralull, cellulose, etc.)
- Regntett undertaksmembran, som folie eller ekstra vannledende isolasjonslag (f.eks. myk trefiberplate)
- Underkonstruksjon av takbelegget, når det gjelder fliser eller takstein laget av motlekter og lekter
- Takbelegg
MERK:
Hvis sperrene skal forbli visuelt synlige i interiøret, er det også mulig å gi isolasjonsnivået enten som trykkfast isoporisolasjon eller som myk isolasjon mellom bærende tømmer på sperrenivået. Imidlertid brukes denne løsningen vanligvis kun ved valmtak som en del av etterfølgende isolasjon, da innsatsen som kreves for å lage hjørner mellom halvv alteflaten og normal takflate er strukturelt kompleks og derfor kostbar å implementere.
Vanlige takbelegg
På grunn av den vanligvis ganske høye takhellingen til et halvt valmtak, brukes vanligvis de vanlige dekkebeleggene som også brukes til gavltak:
- Brick
- Betongtakstein
- Platemetall
Region alt motivert kan disse typer overflater også finnes igjen og igjen som en historisk referanse og en tilbakevending til utprøvde ting:
- helvetesild
- Slate
- Reet / Straw
Tekking laget av folie eller bituminiserte membraner, samt grønt- og grustak, er teknisk mulig, spesielt for grunnere skråtak, men når man ser på eksemplene som er bygget er de mer av teoretisk karakter.
MERK:
Avhengig av valgt takbelegg kan den nødvendige underkonstruksjonen selvfølgelig variere. Spesielt platetak krever generelt en flat støtte i form av treforskaling.
Takhellingen til et halvvalmet tak
I teorien kan valmtaket produseres med nesten hvilken som helst helning på hoved- og valmflatene. Den lange historien til denne takformen viser imidlertid at vanlige og fremfor alt fornuftige helninger varierer mellom 35 og 50 grader. Dette spekteret resulterer i en lett anvendelig takplass og de strukturelle detaljene kan lages uten overdreven ekstra innsats. Samtidig har taket en sunn dimensjon i forhold til bygget under, slik at design og teknologi går hånd i hånd.
Typiske strukturer og installasjoner
Historiske halvvalmtak krever stort sett ikke takkonstruksjoner på grunn av deres stort sett rent økonomiske bruk på loftet. Men på grunn av takets helning kan alle vanlige takkonstruksjoner og installasjoner, fra takvinduer til kvister til takbalkonger, gjennomføres uten problemer, både teknisk og designmessig. Siden hovedtakflatene er mindre påvirket av de reduserte valmflatene sammenlignet med et vanlig valmtak, er halvvalmtaket enda bedre egnet for å oppnå en oppgradering av takrommet gjennom de nevnte elementene.
Fordeler og ulemper
Fordeler og ulemper med halvvalmet tak er kort oppsummert som følger:
Fordeler
- Vanligvis sjenerøs, lett anvendelig takplass for vanlige skråninger
- Godt kompromiss mellom værbeskyttelse og belysningsmuligheter for gavlflatene
- Optisk mindre intenst utseende enn valmtak
- God drenering av regn og snø i vanlige bakker
- God kompatibilitet med takkonstruksjoner og takinstallasjoner
Ulemper
- Høy konstruksjonsinnsats for skjeve hoftepartier
- Høy visuell vekt, spesielt i mindre bygninger med lavt antall etasjer
- Vanskelige eksponeringsmuligheter i taktopp på grunn av hofteflater
