Membranen kan vises på mange måter. Den er også i stand til å tilby et bredt utvalg av takformer som gir merverdi når det gjelder design eller bruk. Her kan du finne nyttig informasjon om membrantaket, fra dets struktur til mulige bruksområder og ytterligere, interessant informasjon.
Når et tak blir dverget
Først kan du bli minnet på dvergen når du hører konseptet med en membran. Denne antakelsen vil heller ikke være urimelig, siden et membrantak beskriver taket på en tverrbygning på en hovedbygning med hovedtak. Til syvende og sist betyr "zwerch" ikke mer eller mindre enn "tverrgående", så membrantaket får navnet sitt ikke fra dimensjonene, men fra orienteringen. I arkitekturen er konseptet med et membrantak faktisk bare å finne i ekte tverrbygg, dvs. underordnede bygninger som er godt synlige og lesbare i hele byggets høyde.
Utenfor fagspråket finnes begrepet også ofte i forbindelse med kvister, det vil si konstruksjoner som er omgitt på alle sider av hovedtakflaten og kun kan sees fra «toppen» på taket. Informasjonen nedenfor kan enkelt brukes på begge variantene, dvs. på taktekking av ekte tverrbygg og kvisttak. Begge tilfellene er nesten helt like både visuelt og teknisk.
Betydningen av en diafragma
Årsakene til å bruke et diafragmatak kan være like individuelle som bygningene som er utstyrt med det. Den objektive merverdien til dette takelementet kan imidlertid begrenses til to grunnleggende områder:
1. Visuell merverdi:
- Underdeling, soneinndeling og struktur av hovedtaket
- Reduksjon av den visuelle vekten til hovedtaket gjennom småskala, supplerende strukturer
2. Teknisk merverdi:
- rette vegger i stedet for skråtak på hovedtaket for bedre møblering
- større romhøyde for salonger, tilgang eller teknologi (f.eks. heis) i takrommet
Takhellingen
På dette punktet handler det ikke om helningen til selve membranen, men om den nødvendige helningen på takflaten som membranen skal komme ut av. Teoretisk sett er dette mulig med alle typer stigninger, men jo flatere stigning, desto større må takflaten være. Dette er den eneste måten å oppnå høydeforskjellen som kreves for å få plass til membrantaket gjennom takets skråning. Høydeforskjellen må ikke bare være så stor at den strukturelle strukturen til mellomtaket forsvinner inn i det. I tillegg skal den ekstra gevinsten i romhøyde under membrantaket selvsagt gjenspeiles her og det må også være mulig å beholde et visst hovedtakareal rundt membrantaket. Denne sammenhengen kan tydelig sees fra praktiske eksempler:
1. Takhelling 45° / husdybde 8 meter (vanlig enebolig) / midtmøne:
- resulterende høydeforskjell på hovedtakets område 5 meter
- Gjennomsnittlig takkonstruksjonshøyde på membrantaket med isolasjon etc. ca 0,30m
- Minimumshøyde på salongen i taket (avhengig av forbundsstaten) ca 2, 20m
- Resterende høyde på hovedtak med diafragmatak som flatt tak 4,00 meter minus. 2,50 meter total høyde på dvergstrukturen=1,50 meter
2. Takhelling 30° / husdybde 8 meter (vanlig enebolig) / midtmøne:
- resulterende høydeforskjell på hovedtakets område 2, 66 meter
- Gjennomsnittlig takkonstruksjonshøyde på membrantaket med isolasjon etc. ca 0,30m
- Minimumshøyde på salongen i taket (avhengig av forbundsstaten) ca 2, 20m
- Resterende høyde på hovedtak med diafragmatak som flatt tak 2,66 meter minus. 2,50 meter total høyde på dvergstrukturen=0,16 meter
3. Takhelling 25° / husdybde 8 meter (vanlig enebolig) / midtmøne:
- resulterende høydeforskjell på hovedtakets område 2, 22 meter
- Gjennomsnittlig takkonstruksjonshøyde på membrantaket med isolasjon etc. ca 0,30m
- Minimumshøyde på salongen i taket (avhengig av forbundsstaten) ca 2, 20m
- Resterende høyde på hovedtak med diafragmatak som flatt tak 2,22 meter minus. 2,50 meter total høyde på dvergstrukturen=-0,30 meter
Det blir veldig raskt klart at selv med en minste byggehøyde på membrantaket som et ikke-skrånende flatt tak, med normale boligdybder, er et område på 30 grader allerede nådd der et membrantak bare så vidt virker. Dersom membrantaket nå gjøres høyere ved en annen takform med helning, kan det kun oppnås med høyere helning på hovedtaket eller tilsvarende større dybde på takflaten opp til mønepunktet.
Hvor en diafragma fungerer
I utgangspunktet kan et diafragmatak, sammen med tilhørende tverrkonstruksjon eller takkonstruksjon, implementeres hvor som helst der det kan komme ut av en skrånende takflate med helningen som allerede er forklart. Den praktiske bruken viser imidlertid at brukbarheten er underlagt ytterligere begrensninger.
Bra for:
- Salvtak
- Tønnetak (med tilstrekkelig krumning)
- mansardtak
- V altetak og halvvalmtak med stort gjenværende takflate
Moderat egnet for:
Småformat valmtak og halvvalmtak (på grunn av utilstrekkelig gjenværende takareal)
Ikke egnet for:
- Palltak (siden det er svært vanskelig å kombinere designet med en tydelig form og helningen ofte ikke er tilstrekkelig)
- Flatte tak (da det ikke er noen vesentlig helning)
Takformer og belegg for diafragmatak
Faktisk kan alle vanlige takformer og dekkematerialer i moderne boligbygg realiseres med membrantaket. Avhengig av valgt takform, kan membrantaket enten virke imponerende eller gli inn i hovedtakets overflate. Bare godta noen få begrensninger:
- Møneretning for gavl-, valm- eller tønnetak er alltid vinkelrett på hovedtaket
- Skråtakets helning (skrå takflate med samme orientering og stigeretning som hovedtaket) er alltid lavere enn helningen på hovedtaket
- Med valmtak er kun ensidig valmflate mulig
Av hensyn til homogent utseende brukes vanligvis de samme dekkematerialene til membrantaket som de som brukes til hovedtaket. Bare hvis stigningen på membrantaket er for flat, brukes vanligvis metallplater eller folie, om nødvendig som kontrast til hovedtaket.
Konstruksjonen
Som regel bruker et membrantak samme takkonstruksjon som hovedtaket av hensyn til kostnadseffektiviteten. Siden byggehøyden, som allerede vist i eksempelet, ofte er et problempunkt, benyttes ofte isolasjon i taket med et isolasjonslag lagt mellom sperrene. Innvendig dampsperre og utvendig undertaksmembran er koblet til de tilsvarende nivåene på hovedtaket.
Fra et designperspektiv overføres lastene fra membrantaket direkte til de solide veggene under. Ser du derimot ikke på en ekte tverrkonstruksjon, men på et kvistvindu, er vanligvis hele kvisten, inkludert vegger og tak, plassert på begrensningssperrene som en trekonstruksjon. Veggkonstruksjonen er også basert på strukturen til hoved- og midttak og representerer dermed til syvende og sist en slags vertikal del av takflaten.
Kostnader
Selvfølgelig betyr hver diafragma ekstra kostnader. Sammenlignet med hovedtaket er disse betydelig høyere per skapt kubikkmeter volum, da andelen av konvoluttarealet er betydelig høyere. Små tverrgående strukturer for å forbedre brukervennligheten til individuelle rom kan reduseres med 10.000,- euro. Dersom tverrbygget også strekker seg foran hovedbygget i etasjene under, øker kostnadene tilsvarende.
Fordeler og ulemper
Disse fordelene og ulempene gjelder i de fleste tilfeller for membrantaket:
Fordeler
- Høyere romhøyde for bedre brukervennlighet
- Ekstra vertikale vegger for bedre innredning på loftet
- Bedre eksponeringsmuligheter ved bruk av vanlige fasadevinduer
- Designstruktur og oppløsning av hovedtaket
- Allsidig i dimensjoner, forming og dekning
Ulemper
- Høye kostnader i forhold til opparbeidet plass
- Svært begrenset i størrelse for små tak
- Mange konstruktive koblingspunkter til hovedtaket, derfor komplekse og utsatt for feil
- Kun mulig med en viss takhøyde eller helning
