Det er mange grunner til å bygge en hagedam. Vann har en magisk appell. Les her hva du må tenke på når du lager en dam. Du bør grovt beregne disse kostnadene.
I den store naturen finner vi innsjøer og elver som en ekstraordinær berikelse av landskapet - utseendet endres, den rette vannflaten har en beroligende effekt. Men vann gir også muligheter for utvikling av en veldig rik, annerledes flora og fauna, som håndteringen byr på spesielle eventyrmuligheter.
Riktig plassering
Selv om en vannfat på terrassen kan installeres veldig raskt, blir planen om en hagedam sjelden realisert over natten. Du bør bestemme plasseringen og størrelsen på den fremtidige dammen ikke om vinteren, men om sommeren. Da er trær og busker løvrike og proporsjonene samt fordelingen av lys og skygge kan vurderes mer realistisk.
Ulike aspekter må tas i betraktning når du planlegger en hagedam. En vannmasse oppfordrer deg til å se på den. Deres plass er derfor først og fremst på steder som er hyppig brukt: i umiddelbar nærhet av huset, ved et sete eller ved inngangen til huset. Dersom denne plassen gir optimale utviklingsmuligheter for de omkringliggende plantene med tanke på jordsmonn, lysinnfall eller et ideelt mikroklima, vil det snart skapes det ønskede helhetsinntrykket av frodig plantevekst som matcher vannet. Planter som kommer ut av vannet har generelt bløtvev og bøyer seg lett. Vindbeskyttelse må derfor tas i betraktning.
Dammens størrelse og form
Vannområdet bør ikke være for lite. Selv om du har planlagt 2-3 vannliljer og en tilsvarende planting av sump iris, furublader eller starr, kreves en størrelse på minst 4 x 2,5 m. Mange hagedammer er mindre - til eiernes senere irritasjon.
Antallet er for stort, prefabrikkerte dammer ser mye større ut før de installeres enn de gjør senere når de plantes. Hvilken form som velges avhenger ofte av hagens stil. En naturlig utseende, avrundet form er mer egnet for et parklignende område. I små hager eller i nærheten av hus vil geometriske, spesielt rektangulære former være mye mer passende. Selv om den naturlige formen som går i ett med omgivelsene er populær i dag, vil du på lang sikt nyte kontrasten mellom rette kanter og plantenes mangfoldige former. Utvalget av ferdige bassenger tar hensyn til mange ønsker.
Riktig dybde
Mer dybde betyr mer graving og dermed høyere kostnader. Så du vil prøve å holde deg så flat som mulig. En dam med ren plantevekst trenger en maksimal vanndybde på 40-60 cm Den trenger ikke være dypere, men kan være mye grunnere i enkelte soner. Men hvis en antar at fisk skal brukes og holdes i live over vinteren, er ikke 60 cm nok, da det er fare for at det dannes et islag på full dybde i harde vintre. Minst ett sted må vanndybden være 80 cm eller bedre 100 cm. Og fisken vil trekke seg tilbake i dette om nødvendig. En slik dybde er også gunstig hvis dammen er i full sol.
Dammenbunnen
Overflaten må definitivt være fast og må ikke gi etter. Dette kan oppnås ved å riste av et ca 10 cm tykt lag med sand på bunnen av dammen eller ved å legge et passende lag mager betong. For bassenger med forskjellige dybder er det nødvendig å tilpasse dem så nøyaktig som mulig, noe som ikke alltid er lett. Det er nødvendig å markere formen på bassenget og sette det opp flere ganger til alt er riktig. Som et forebyggende tiltak gjøres utgravingen litt større og etter finjustering med vater tilsettes sand for å fylle de resterende hulrommene. Et lag med sand er også nødvendig på steinete grunn. Det sier seg selv at røtter, steiner etc. samles forsiktig for å forhindre skader på damhuden. Ellers tilbyr forhandlere damfleece, som er ikke-råtnende matter som legges under filmene og beskytter dem mot skader.
Fylle og tømme damvann
Hyppig vannbytte er neppe et alternativ. Vannet forblir norm alt i bassenget selv om vinteren. Med mindre det er et fontenesystem eller dammer kun for sommerbruk. Fullstendig drenering ville ødelegge vinterformene til mange vannplanter. Imidlertid anbefales en generell rengjøring en gang i året tidlig på våren. En pumpe eller sug er tilstrekkelig for dette hvis det er en helning. Rimelige pumper kan også kobles til hvilken som helst håndbormaskin. Utvalget er stort opp til den kraftige gjørmepumpen. En dreneringsanordning er ikke alltid nødvendig, men for fullstendig tømming trenger du en slamaksel, en fordypning som helt kan romme pumpens sugekurv. Til dette bør en ekstra dybde på 20-25 cm være tilstrekkelig Der det ikke er strømtilkopling, kreves det innebygget sluk, ideelt sett kombinert med standrør som overløp.
Sikkerhetstiltak
Myndighetene forventer kun krav om melding og delvis godkjenning for større byggeprosjekter, spesielt hvis de involverer hagedammer i betong. Det er imidlertid bedre å forsikre seg ved å henvende seg til de ansvarlige bygningsmyndighetene eller, hvis det tappes naturlig vann, til vannmyndigheten i kommunen eller distriktet.
Planter for forskjellige vanndybder
Det er noen få typer vannliljer som har de høyeste kravene til vanndybde: Nyniphea lutea, den gule damliljen, også k alt Mummel, og Nymphea alba, vår innfødte hvite vannlilje, samt noen varianter avledet fra dem. Begge vokser vilt i tyske farvann og tåler dybder på opptil 1,50 m. De fleste vannliljer, og spesielt andre vannplanter, må imidlertid være grunnere. De fleste varianter klarer seg helt fint med en dybde på 40-8d cm. Nympheapygmea alba trenger til og med 10-20 cm vann. Spesielt når plantene fortsatt er unge, er en grunnere vannstand alltid bedre enn en for høy vannstand fordi den varmes bedre opp. Men hvis blomstring skal skje, kreves ønsket vannstand. Utstående blader med stilker godt synlige minner dameieren om at plantene trenger mer vann.
Hagedammens dyreliv
Hvis du har en vannmasse å tilby som grunnlag for en våtmarksbiotop, trenger du ikke gjøre så mye og du vil fortsatt nyte de mange dyrene som gradvis dukker opp. Som vi vet kommer alt liv fra vann. Uten noen handling fra vår side dannes det en næringskjede og dermed et livsfellesskap, som begynner med vannloppen. Dette bittelille krepsdyret med det pene navnet Daphnia beveger seg rykkvis fremover, er bare ca 1 mm tykt og kan snart finnes i hver vannpytt hvor den lever av alger. Dens skjebne er å tjene som mat for andre gjester i og rundt hagedammen, spesielt fisken. I tillegg til vannlopper finnes det en rekke små skapninger, for eksempel: For eksempel hoppere, parameciums, vannmidd, blåskjellkreps, maifluelarver etc., som på den ene siden fungerer som helsepoliti og konsumerer plante- og dyrerester, men på den andre siden også spises av høyerestående dyr.
Kostnader for dambygging
Hvis du vil lage en dam i hagen din, bør du ikke se bort fra kostnadene ved et slikt kjøp. I utgangspunktet bør du planlegge for kostnader for utgraving av jord, damliner, pumpen inkludert filter samt plantene. Disse kostnadene kan imidlertid ikke tallfestes nøyaktig fordi de varierer helt avhengig av hageeierens individuelle ønsker. For å spare kostnader kan du selvsagt utføre damgravingen selv. Passende utstyr kan leies rimelig. Høykvalitetsfolie bør brukes til damkonstruksjon; kostnadene kan variere avhengig av kvalitet og størrelse. Gjennomsnittsverdien for en kvadratmeter er rundt 1000 euro. Du kan få pumpen du trenger til hagedammen din hos enhver jernvarehandel, men forvent en pris på rundt 300 euro. Prisene på damplantene kan derimot variere veldig, kanskje til og med hage-naboen din har noen nyttige avleggere å gi bort
