Hver hagedam er en liten biotop som fungerer etter sine egne regler. Planter spiller en sentral rolle i dette. Så det er ikke rart at man bør være spesielt oppmerksom på å plante en dam. Avhengig av damsonen må den være forskjellig, og ikke hver plante passer for hver sone. Men med litt bakgrunnskunnskap kan du enkelt få det under kontroll.
Location
Plasseringen av en hagedam er ikke gitt av Gud. Det er snarere bestemt av hageeieren som planlegger å lage en dam. Den senere plantingen bør tas i betraktning allerede i planleggingsfasen. Av en god grunn: Praktisk t alt alle vannplanter trenger mye lys for å vokse og trives. En plassering som er så solrik som mulig er derfor et absolutt must for enhver hagedam. I tillegg skal det ikke være løvtrær i umiddelbar nærhet. På den ene siden kan disse påvirke solinnstrålingen på dammen. På den annen side kan blader som faller ned i dammen om høsten forstyrre den biologiske balansen.
Tips:
Løv brytes ned i vann for å danne slam og dermed sette visse organismer i fare. Det er derfor mer enn bare fornuftig å tenke på plantene når du skal velge plassering for en dam.
Quantity
Hvor mange planter du kan sette på eller i en hagedam avhenger selvsagt veldig av området. Man bør huske på at vannplanter ofte krever mye plass. Det beste eksemplet på dette er klassikeren som ingen hagedam bør være foruten, nemlig vannliljen. Avhengig av art kan de vokse mellom én og fire kvadratmeter – vel per plante. Du bør ikke spare på størrelsen på dammen fra første stund. Dette er imidlertid ofte begrenset av visse faktorer i hagen. Derfor bør plantingen alltid tilpasses damområdet. Det er tre utprøvde regler for å plante en hagedam:
- Planter under ingen omstendigheter hele hagedammen!
- Sørg for maksim alt to tredjedeler av arealet med blomstrende planter!
- Unngå om mulig å plante mer enn halvparten av dammen!
Hvis du har disse reglene i bakhodet når du planter, kan du ikke gå g alt med antallet planter. De fungerer som en guide, for å si det sånn. Du kan også oppsummere disse små reglene slik: Less is more! Det handler ikke bare om utseendet, selv om dette selvfølgelig spiller en stor rolle. En hagedam som er så tungt beplantet at du nesten ikke kan se noen vannflate vil neppe oppfylle formålet. Det som er mye viktigere er at for mange planter i dammen kan fremme veksten av alger. For mange alger setter på sin side den biologiske balansen i det generelt svært skjøre økosystemet i en hagedam i fare.
Dammensoner
En hagedam er ikke bare et hull i bakken som vann har blitt fylt i. Snarere består den av forskjellige soner, som hver har sitt eget formål og utformingen er basert på forholdene til naturlige vannmasser. Følgelig består en dam vanligvis av en bank som først går forsiktig inn i vannet og til slutt fører til et dypt område. Når det gjelder å plante en dam, kan fire soner skilles:
- Elvesone
- Grunt vann med en vanndybde på opptil 20 centimeter
- Dyp vann med en vanndybde mellom 30 og 60 centimeter
- Dybdesone som ligger ca. 1,5 meter under vannoverflaten
Dammene spiller en stor rolle i plantingen. I utgangspunktet er ikke alle vannplanter egnet for hver damsone. I prinsippet er damsonene for vannplanter det stedet er for konvensjonelle planter generelt. En plante som absolutt trenger en solrik plassering vil neppe trives i skyggen. Og en vannplante som trenger en plassering på dypt vann, dør vanligvis veldig raskt på bredden. Når du velger planter til hagedammen din, må du være oppmerksom på hvilken damsone de passer for hvis du ikke vil oppleve noen ubehagelige overraskelser.
Merk:
Vanplanter som kjøpes fra spesialforhandlere får vanligvis informasjon om hvilken damsone de er egnet for. I de fleste tilfeller er det til og med presis informasjon om den ideelle vanndybden, som du bør holde deg til.
Planter
Utvalget av planter du vil plante hagedammen med avhenger av den respektive damsonen. I den følgende lille listen er plantene derfor ordnet etter soner. Dette er bare et lite utvalg av mulige planter. Nøkkelen var å liste opp typiske vannplanter på den ene siden, men på den andre siden kun å nevne de som relativt enkelt kan fås.
Elvesone
Forståelige og veldig lettstelte gress er spesielt egnet for banksonen. Hensikten med bankbeplantningen er å ramme inn dammen og derved skape visuelle aksenter. Plantene fyller også noe sånt som en filterfunksjon for vannet. De mest plantede plantene er bambus (Bambusoideae), miscanthus (Miscanthus sinensis), som også er kjent under det (feilaktige) navnet elefantgress, og amerikansk pampasgress (Cortaderia selloana). De nevnte plantene er generelt vinterharde og kan derfor forbli på plass selv om selve dammen er frosset over. Men når det gjelder pampasgress, er det lurt å binde det opp før vinterstart for å beskytte det optim alt mot frost. Andre planter for bankområdet inkluderer jordbærtreet (Arbutus unedo), den rosa dvergbananen (Musa velutina) og antarktisk trebregne (Dicksonia antarctica), som regnes som en rest fra forhistorisk tid.
Gruntvannssone
De typiske representantene som kan finnes i denne sonen er fremfor alt den indiske calamus (Acorus calamus), en typisk myrplante, samt alle typer froskeskjeer (Alisma). Der trives de imidlertid bare hvis de ikke plantes for tett sammen. Som en tommelfingerregel bør det være maks tre planter per kvadratmeter. Ideelt sett er det bare to. Vil du skille deg litt ut når det kommer til planting, kan du også bruke den flytende tjernet (Potamogeton natans), froskebitten (Limnobium laevigatum), svømmebregnen (Salvinia natans) og hornblad (Ceratophyllum demersum), for bare å nevne noen få eksempler.
Dypvannssone
Alle flerårige vannplanter er egnet for denne sonen. Som regel vil du imidlertid begrense deg til bare én - nemlig vannliljen (Nymphaea), som ikke for ingenting regnes som damplantens dronning. Siden vannliljer, som allerede nevnt, krever mye plass, har andre planter i dypvannssonen vanligvis ingen sjanse.
Deep Zone
Uunngåelig brukes bare rene undervannsplanter i dette området. Eksempler inkluderer vanngress (Elodea), vannstjerne (Callitriche palustris) eller blæreurt (Utricularia vulgaris). Anbef alt er også fontenemose (Fontinalis spec), vårmose (Fontinalis antipyretica), hornmose (Ceratophyllum submersum) og de såk alte furubladene (Hippurus vulgaris). Felles for alle disse undervannsplantene er at de har en positiv effekt på det viktige oksygeninnholdet i vannet, begrenser dannelsen av alger og også bryter ned enkelte uønskede stoffer. Minste dybde for plantene er 1,5 meter. De må også plantes i en spesiell damjord tilgjengelig fra spesialforhandlere.
Planter en dam
Når det kommer til å faktisk plante en hagedam, er det en gylden regel som du absolutt bør holde deg til: Plant alltid fra dypt til grunt. Så du starter på det dypeste punktet i den lille vannmassen og jobber deg derfra til bredden. Med andre ord: en dam er plantet fra innsiden og ut. Den ideelle tiden for dette er månedene mars til juni. Følgende bør bemerkes:
- For dypsonen og dypvannssonen er det best å bruke plantekurver laget av slitesterk plast eller stoff.
- Det er viktig å bruke spesiell damjord for planter i den dype sonen.
- Før du planter banksonen, bygg en rotsperre der, ellers kan røttene skade damforingen.
- En såk alt plantematte laget av et selvoppløselig materiale som kokos anbefales også for banksonen.
- Når du planter vannliljer om våren, må damnivået heves i små trinn, ellers har planten ingen sjanse til å vokse.
- Når det gjelder planter i grunnvannssonen, brukes ofte flyteplanter som bare må eksponeres på vannoverflaten.
Forresten, bruk av plantekurver gjør arbeidet ditt mye enklere. For eksempel gjør de det mulig å faktisk plante planten utenfor dammen og deretter plassere planten hvor som helst i dammen.
Problem kantsone
De største vanskelighetene ved å plante en dam oppstår vanligvis i banksonen. Problemet her er vanligvis damliner, som uunngåelig dekker en viss del av bredden. Den skal under ingen omstendigheter skades av plantenes røtter. Spesielt bambusplanter danner svært dype jordstengler som kan være farlige for filmen. En rot- eller rhizombarriere er derfor obligatorisk. For å gjøre dette, må det graves en grøft på minst 60 centimeter dyp mellom enden av damforingen og starten av bambusplantingen. Innsiden av grøften dekkes deretter med en spesiell rhizomfilm og fylles med jord igjen.
Planting og stell
Hvis du følger instruksjonene og reglene som presenteres her, er det vanligvis ikke noe problem å plante en hagedam. Ved bruk av plantekurver, som anbefales sterkt, kan det også gjøres relativt raskt. Uansett er tiden som investeres definitivt verdt det – tross alt er en hagedam alltid et høydepunkt i din egen hage. Du bør imidlertid også være oppmerksom på at plantene også krever en viss stell. I tillegg må døde plantedeler fjernes jevnlig og mange bankplanter må kuttes. Du bør derfor bruke én til to timer per uke for vedlikehold av dammen i sommerperioden.