Hvis du vil dyrke bokhvete i din egen hage, må du ta hensyn til noen spesielle funksjoner. Du trenger imidlertid ikke anstrenge deg mye for å oppnå en ganske høy avkastning. Selv uten intensjon om å høste, er Fagopyrum en fantastisk hageplante og fremfor alt en verdifull matkilde for bier. Men for at den til og med skal blomstre, er det nødvendig med litt forberedelse og litt stell. Men på grunn av den lite krevende naturen, kan selv nybegynnere gartnere gjøre dette.
Location
Riktig sted for dyrking av bokhvete bør være så solrikt, varmt og tørt som mulig. Kald vind som kjøler ned jorda er mer enn ugunstig for spiring. Likeledes områder der det er høyt grunnvann eller forsenkninger der vann samler seg når det regner.
Tips:
Fordi Fagopyrum er så attraktivt for flygende insekter, bør det ikke dyrkes for nært huset. Ellers er det en risiko, spesielt for allergikere.
Substrate
Det optimale underlaget for dyrking av bokhvete er løst, godt ventilert og smuldrende. Den skal også være så tørr som mulig og ikke utsatt for komprimering. Lett jord er best egnet, men Fagopyrum kan også trives i tung jord.
Føravl
Bokhvete tåler kulde dårlig og trenger ganske varm jord for å spire. Forkultivering under glass, i hus eller drivhus kan derfor være fornuftig. Dette gjelder imidlertid kun dersom Fagopyrum skal dyrkes som prydplante eller dyrkes i svært liten skala. Alternativt er det lurt å bruke godt isolerte høybed. Er disse utstyrt med lokk kan såing skje litt tidligere. I tillegg er plantene mer beskyttet her dersom det skulle oppstå et uventet temperaturfall.
Dyrking
Som forberedelse til dyrking av bokhvete, bør bedet graves opp året før og løsnes godt. Ugress må fjernes. Det anbefales også å berike jorda med godt råtnet kompost. Dyrking begynner så med direkte såing om våren, etter siste frost. Siden frøene skades ved temperaturer under 3 °C og først spirer når jorda er minst 10 °C varm, bør de tidligst sås i mai, men helst i begynnelsen av juni. Det bør være en avstand på rundt 40 cm til 60 cm mellom radene med frø som skal tilberedes. Imidlertid kan frøene sås i sammenhengende rader. Lett dekket og moderat vannet, spiring skjer ganske raskt. Forutsatt at bakken er varm nok. Fra spiring kan Fagopyrum-plantene nesten overlates til seg selv.
Pouring
Bokhvete tåler tørke godt, men ikke vått. Dette gjelder allerede for spiring. Fra de første skuddene til blomstringen kan underlaget være litt fuktig hele veien. Når de første knoppene åpner seg, kan vanningen begrenses igjen. Etter blomstring gir vanning bare mening i vedvarende varme og regnfrie faser. Hvis plantene har hengende blader, kan de selvfølgelig også vannes. Vannmasse bør imidlertid aldri forekomme, og derfor bør du alltid vanne sparsomt.
Tips:
Hvis du smører et lag med mulch eller folie mellom radene, trenger du i grunnen ikke bekymre deg for vanning i det hele tatt. Disse bør imidlertid ikke påføres jord som er for fuktig.
Gjødsling
Hvis jorda ble beriket med kompost før man begynte å dyrke bokhvete, er ytterligere gjødsling ikke nødvendig. Hvis du glemmer dette trinnet, kan du jobbe litt kompost inn i underlaget til blomstringen. Alternativt kan du vanne med damvann, tilsette kaffegrut i vannet eller bruke brenneslegjødsel. Men pass på. Overgjødsling kan raskt føre til forsinket modning og overdreven urtevekst.
Befruktning
På rett plassering og i tørt vær er Fagopyrum en blomsterrik plante. Som regel har den så mange blomster at neppe alle kan befruktes av bier. Siden pollinering utelukkende utføres av insekter, bør de ha fri tilgang til plantene under blomstringen. Eventuell beskyttelse mot vilt- og fugleskader må fjernes i løpet av denne tiden.
Harvest
Det tar ikke lang tid før bokhveten er klar til høsting. Dette kan begynne så tidlig som tre til fire måneder - vanligvis i august. Modenhet kan gjenkjennes på de lysebrune og tørre tarmene. Bokhvete er imidlertid litt vanskelig her. Fruktklasene modnes til forskjellige tider. Når de siste er klare til å høste, sprer de første frøene sine på bakken. Derfor er det to alternativer. Enten for hånd og etter modenhet, eller alt høstes ved ljå og knocking når rundt halvparten til tre fjerdedeler av fruktklasene er modne. Førstnevnte er arbeidskrevende og tidkrevende, spesielt når Fagopyrum dyrkes i stor skala. Og derfor knapt mulig å realisere. I den andre varianten går imidlertid relativt mye avling tapt.
Resirkulering
Før bokhveten kan brukes må den skrelles og males. Det er mulig å sende det til en mølle som en ordre.
Alternativt kan prosessen utføres selv ved hjelp av en liten kornmølle. Det resulterende melet kan for eksempel brukes som underlag for grøt, karbonader eller brød.
Typiske sykdommer, omsorgsfeil og skadedyr
Bokhvete er ekstremt robust mot både sykdommer og skadedyr. Men hvis været er ugunstig, det vil si for fuktig eller kjølig, kan det bli en betydelig reduksjon i avlingen. Det samme gjelder et ugunstig stedsvalg eller overdreven vanning. Ugress kan også være farlig for bokhvete. Ved klargjøring av bedet bør man passe på at det er fritt for ugress. Alternativt kan det legges mulch mellom planteradene eller legges ut en plantefilm. Disse tiltakene reduserer ugresstrykket og reduserer også innsatsen.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor er bokhveteavlingen så lav?
Bokhvete er ikke en av de høytytende plantene, selv under optimale dyrkingsforhold. Avlingen kan imidlertid reduseres ytterligere hvis sommeren er veldig kjølig eller fuktig.
Må vekstskifte observeres når man dyrker Fagopyrum?
Bokhvete er veldig kompatibel med seg selv og kan derfor enkelt dyrkes på samme areal i flere år. Det eneste viktige er at jorda blir gjødslet og forberedt deretter.
Hva du bør vite om bokhvete i korte trekk
Profil
- Bokhvete er ikke et korn. Den tilhører knottefamilien og er derfor i slekt med rabarbra.
- Den første delen av navnet er avledet fra bøketreet, fordi fruktene av bokhvete ligner bøkenøtter.
- Den viktigste maten som dyrkes er bokhvete, som bare har blitt stadig mer etterspurt igjen de siste tiårene.
- Bokhvete blir mellom 20 og 60 cm høy og har hjerteformede blader.
- Svært lange, fine hårete røtter vokser på hovedroten, som plantene kan holde seg godt med på næringsfattig og tørr jord-
- Bokhvete kan også sås som grønngjødsel; dens raske vekst betyr at den dekker store områder på svært kort tid.
- Bokhvete er også verdsatt av birøktere; den kan brukes til å produsere bokhvetehonning, som har en mørkebrun farge.
Dyrking
- Bokhvete stiller lite krav til jorda, men er veldig følsom for frost, så den kan først sås fra mai.
- Den spirer så veldig raskt innen tre til fem dager og trenger bare omtrent tre måneder før den bærer frukt.
- På gunstige steder kan den derfor sås to ganger på rad.
- De rødhvite blomstene dukker opp fra juli og inneholder mye nektar som tiltrekker seg insekter og bier.
- De danner trekantede frukter med et tykt skall som ikke bør spises.
- Bokhvete høstes på sensommeren når fruktene har blitt brune.
- Dette er imidlertid ofte litt vanskelig fordi de små nøttene er veldig løse og faller raskt ned.
Glutenfri mat
- At bokhvete ikke inneholder gluten har den ulempen at den ikke egner seg til brødbaking.
- På den annen side er det også en verdifull matvare for personer som lider av glutenintoleranse.
- Den selges først og fremst i naturvarebutikker, men nå også i konvensjonelle supermarkeder, hvor den tilbys som skrelt korn, gryn eller mel.
- Bokhvete inneholder mye protein og kan til og med senke høyt blodsukkernivå.
- Det som derimot er bekymringsfullt er fagopyrin, et rødt fargestoff som finnes i fruktskallet. Det kan føre til den såk alte bokhvetesykdommen, som kan gi kløende hudutslett og andre symptomer når de utsettes for sollys. Å konsumere innkjøpte produkter er ufarlig i denne forbindelse, men hjemmedyrket bokhvete bør skrelles før bruk av denne grunn.
