Speedwell (Veronica) er representert av rundt fire hundre og femti arter over hele verden. Den tilhørte tidligere fikenurt-familien, men har nylig blitt tildelt groblad-familien. I noen tilfeller er den også oppført som en egen familie av speedwell-plantene (Veronicaceae).
Kennetegn ved Speedwell'
Veronica vokser som en årlig til flerårig urt. Nesten alle varianter overvintrer med krypende jordstengler, som gir nedstrakte skudd på ti til tjue centimeter med stigende sidegreiner og stående blomsterstander om våren.
Bladene er plassert motsatt og er delvis dekket med stive hår. Blomstene er i en racemose, svært kortstilket blomsterstand, som oppstår i aksen på bladet og forlenges litt etter blomstring.
De enkelte blomstene er plassert i aksen til et lite bract på korte, oppreiste stengler. Den vanligvis lyse lilla, sjelden hvite, firspissede kronen er sammensatt av fem sammenvoksede kronblader og danner et veldig kort rør ved bunnen.
I perioden juni til august setter speedwell ut utallige av sine fiolette blomster og kan grønne opp brakkområder i løpet av kort tid.
Formidling
Speedwell er spredt over nesten hele Europa og Midtøsten. Det regnes også som hjemmehørende i Nord-Amerika. Den sanne brønnen (V. officinalis) og den eføybladede brønnen (V. hederifolia) er mindre dyrket i hagen fordi de sprer seg vidt og regnes som ugress.
Arter som speedwell (V. spicata), som vokser betydelig høyere og kan nå en høyde på opptil førti centimeter, samt lyngfartsbrønn (V.) dyrkes.dillenii), som skiller seg ut for sine kjøttfulle blader og mørke lilla blomster, men vokser bare som en ettårig. Begge artene finnes imidlertid sjelden i naturen og har derfor blitt satt under artsbeskyttelse.
Dyrking
Veronica trives i nesten alle jordarter. Ulike typer av planten finnes spesielt i plener, i sandheier og furuskog samt på åker. Den foretrekker tørr, kalkfri jord på stort sett åpne steder, selv om delvis skyggefulle steder også er gunstige.
Ehrenpreis er spesielt egnet for å grønne hull eller brakkområder. Slik kan han
- i steinhager,
- i solfylte bakker og
- blant bartrær
bli plantet. Det er imidlertid ikke tilrådelig å plante den i nærheten av plener da den sprer seg raskt og er vanskelig å fjerne fra plenen.
Årlige arter plantes om våren i en avstand på omtrent tjue centimeter. Flerårige arter kan plantes om våren og sommeren og danner vanligvis tette tepper året etter. En rekke arter sår også selv, så spredning av dem kan noen ganger være til sjenanse. Fremfor alt bør jorda være godt drenert og inneholde få næringsstoffer.
De egner seg spesielt godt til dyrking i hagen som bunndekke
- tråden speedwell (V. filiformis),
- germanderen speedwell (V. chamaedrys),
- Alpine Speedwell (V. alpina),
- den bladløse hurtigbrønnen (V. aphylla) og
- Spike speedwell (V. spicata)
Ærespris – Omsorg
Ehrenpreis krever nesten ingen pleie. Bare ettårige arter skal rives opp og komposteres om høsten. De flerårige artene er vanligvis hardføre ned til minus femten grader celsius, så de trenger ikke vinterbeskyttelse. Plantene flytter inn etter vekstsesongen og spirer igjen om våren.
Hvis ville arter sprer seg i hagen, kan dette oppleves som plagsomt. Spesielt den eføybladede speedwellen har en tendens til å spre seg raskt i plenen og på senger. Hvis dette er tilfelle, bør den fjernes omhyggelig ved å trekke den grundig ut med røttene. Dette bør startes tidlig på våren, ellers sprer det seg raskt gjennom selvsåing.
For kultiverte arter i hagen bør man passe på å sikre tilstrekkelig vannavløp. Til dette formålet kan det være nyttig å blande grus i jorda slik at for mye fuktighet ikke får plantene til å råtne.
Bruk
Urten til speedwell inneholder bitterstoffer, tanniner og eteriske oljer. Tidligere ble urten brukt i folkemedisinen som slimløsende middel for sykdommer i luftveiene samt mot gikt, revmatisme og diaré.
