Det er svært forskjellige syn på dammens underlag. Hvis du leser deg inn i dette emnet, kan du fort bli forvirret. Selvsagt ønsker bedrifter å selge substratene sine, men de dyre jordene er ofte ikke så billige. Mange dameiere rapporterer at de ikke har jord i det hele tatt i dammen, bare alt dekket med forskjellige steiner. Selv i plantekurvene legger de kun grus og det kun for å holde plantene på plass slik at de har et anker. Andre er derimot fornøyde med damunderlaget sitt fra en spesialforhandler. Det eneste som sannsynligvis vil hjelpe her er å prøve det ut, fordi hver dam er forskjellig, ganske enkelt på grunn av beliggenheten, omgivelsene og innbyggerne, enten de er ønsket eller ikke.
Dammens substrat
Dammens underlag må fremfor alt være magert. Hvis det kommer for mye næring i dammen, blir plantene glade, men det blir algene også. Hele vannkvaliteten endres, i verste fall kan dammen tippe. Vannet forblir permanent grumsete. Hvis alger sprer seg for mye, bruker de for mye oksygen og kveler dermed alt liv i dammen. Derfor er det viktig å unngå overskudd av næringsstoffer i vannet. Dette gjøres ved å ha nok planter, lite eller ingen fiskebestand og et passende damsubstrat.
- Absolutt mager
- Hvis det er for mange næringsstoffer, vil det oppstå en algeoppblomstring
Trenger du absolutt damsubstrat?
Ifølge damjordprodusenter danner damsubstratet grunnlaget for en stabil dam. Innkjøpt materiale er vanligvis ganske porøst og har et stort overflateareal, som er ideelt for utvikling av mikroorganismer. Disse er igjen nødvendige for en stabil biologisk balanse. Det anbefales å dekke 60 til 70 prosent av bakken med damsubstrat. Imidlertid er mange dameiere og damleverandører og produsenter av den oppfatning at en dam kan klare seg godt uten damjord. Vi fraråder på det sterkeste å bruke damsubstrater for dammer med fisk. Damjord kan brukes til naturlige dammer som er av passende størrelse, men det er ikke absolutt nødvendig. Selv i naturlige dammer anbefales det å blande det kjøpte underlaget for å gjøre det enda magrere.
Du bruker en del damjord og to deler sand eller leire. Damsubstratet bør også dekkes med et lag av sand, grus eller leire. Dette gjør det vanskeligere for jorda å flyte. Enda bedre enn sjenerøst å spre jord i bunnen av dammen er å kun bruke den til plantekurver. I prinsippet kan du også plante vannplanter i grus eller leirgranulat i naturlige dammer. Det anbefales ofte å ikke bruke damjord i fiske- eller koi-dammer. Selv næringsfattig jord inneholder fargestoffer, mineraler, næringsstoffer og andre ting. Disse stoffene endrer vannkvaliteten. Selv fiskeparasitter kan introduseres på denne måten. Fisk liker å rote i bunnen og røre opp damjorda. Resultatet er grumsete vann.
- Produsenter anbefaler damsubstrat, 60 til 70 prosent av jorda
- Mange dameiere bruker ikke damjord
- I så fall, så kraftig "fortynnet"
- 1 del damjord, 2 deler sand eller leire
- Dekk i tillegg damjord med sand, grus eller leire
- Dette gjør oppblåsthet vanskeligere
- Bedre å kun bruke plantekurver med grus eller leirgranulat
- Bruk vanligvis ikke damjord ved utsetting av fisk - for mange næringsstoffer
Selv om det bare brukes grus, er det faktisk nok næringsstoffer. Over tid fylles rommene med sediment. Denne gjørmen som er lagret der har nok næring til plantene i dammen. Over tid danner planterøttene og grusen et solid bånd. Hvis gjørmen blir for mye, kan den fjernes overfladisk. Dammstøvsugere hvor trykket kan reguleres er godt egnet til dette. Sugekraften skal være justerbar. I prinsippet er det nok å gjøre dette en gang i året. Man bør huske på at ved støvsuging suges det også ut små skapninger, plankton og mikroorganismer som er viktige for balansen i dammen. Så du bør ikke støvsuge for ofte. Du kan også overdrive med rengjøring. Less is more her. Problemet med kjøpt damjord er at kvaliteten ikke kan kontrolleres av en lekmann, som er de fleste dameiere. Det finnes så mange forskjellige underlag at ingen lenger kan se gjennom dem. Derfor er det ofte bedre å bare bruke grus eller blande din egen damjord.
Lag ditt eget damunderlag
Hvis du vil bruke damsubstrat, men heller vil bruke mindre penger, kan du blande det selv. Eksperter anbefaler å bruke 1/3 leire og 2/3 sand eller grus fordi dette i stor grad kan unngå fordøyd slam. Denne blandingen er mager og det kan hende du må tilsette litt gjødsel. Men dette er vanligvis ikke tilfelle fordi ytre påvirkninger gjør at nok næringsstoffer kommer inn i en vanlig dam. Silt eller løss kan også brukes i stedet for leire. Leirmineraler hjelper med sakte frigjøring av næringsstoffer. Sand er nøytral til svakt sur, svært næringsfattig og lite s alt. Det er også avgjørende. Det er viktig for alle dammer der fisk planlegges fylt med et lag stein på underlaget.2 til 3 centimeter er nok til at fisken ikke hele tiden kan røre opp bunnen, noe som resulterer i permanent uklarhet i vannet. Bunnen trenger ikke være dekket med jord med mer enn 5 til 10 cm. På planteterrassene bør dette laget være høyere, rundt 15 til 20 cm. Minst jord er nødvendig for skråningsseksjonene.
- Leire og sand
- Leire og grus
- Lukking eller løs som et alternativ til leire
Tips:
Hvis grus tilføres dammen, blir vannet til å begynne med grumsete. Dette kan til og med skje med vasket grus. Når pumpen er slått på, renses vannet igjen. Du kan som regel spare deg selv for arbeidet med å vaske grusen. Hvis det er veldig skittent, kan du bruke hageslangen og i det minste fjerne det grove skitten. Det er også viktig å passe på at grusen er kalkfri.
Frøplass for vannliljer
Vannliljer trives ikke alltid i et grusbed. Noen har litt høyere krav til underlaget sitt. Du kan finne forskjellig informasjon om kravene til vannliljer, ofte svært motstridende. Det sies at de liker leire og tørket torv. Underlaget bør ha en løs og luftig struktur slik at tilstrekkelig oksygen kan nå røttene. Vannliljerøtter trenger rikelig med luft for å hindre dem i å kveles. På den annen side sies det at vannliljer bare liker rent mineralske underlag uten organiske komponenter. Det beste alternativet er sannsynligvis leirjord, som består av 60 til 70 prosent leire og 30 til 40 prosent sand. Jorda skal dekkes med et lag med sand. Elvesand eller akvariesand med en kornstørrelse på 1 til 2 mm egner seg som sand. Ikke bruk sandkassesand, den er for skarp.
For å blomstre trengs mineraler og sporstoffer, derfor bør det brukes noe gjødsel. Men bruk kun de spesielle gjødselkjeglene. Disse presses direkte inn i leirlaget, 3 eller 4 per plante per sesong. Legg alltid vannliljer i en plantekurv slik at de lett kan flyttes eller tas opp av vannet. Kurvene skal være store nok, minst 30 x 30 x 25 cm. Innleggskluter hindrer at jorda blir vasket ut. Ballen skal dekkes med grus i enden.
- Løs og luftig
- Kalkfri eller i det minste lavkalk
- Leireleire laget av 60 prosent leire og 40 prosent sand
- Elvesand er ideell
- Forsyn vannliljer med spesielle gjødselkjegler
Konklusjon
Det er mye debatt om hva som skal inn i en dam. Hver dameier har sine egne erfaringer. Dette er ofte veldig forvirrende for de som er nybegynnere. Alle anbefaler noe forskjellig, utvalget av meninger spenner fra ferdiglagde damunderlag og jord, til grus eller elvestein, til ingen gulvbelegg i det hele tatt. Du kan ikke gi generelle råd om hva som er best. Det avhenger alltid av plasseringen og størrelsen på dammen, vegetasjonen, strømpen, filtersystemet eller hele teknologien og ideene som eieren har. Det er absolutt nyttig å søke råd fra en profesjonell, men du bør også få mye informasjon fra andre dameiere. Du kan dra nytte av deres uhell og gode opplevelser. For små dammer kan det være fornuftig å prøve ut ulike løsninger, dette er verken spesielt dyrt eller veldig arbeidskrevende. Den biologiske balansen fungerer uansett bedre i store dammer, så andre alternativer dukker opp. Gitt størrelsen og mengden som kreves, er det ingen god idé å prøve det ut.
