Ved legging av grus bør det tas hensyn til et par ting slik at området forblir pent å se på og at du ikke ender opp med å jobbe mer med det. Det er alltid lurt, for eksempel å omringe alle områder dekket med grus. Dette er spesielt viktig hvis det er plener i umiddelbar nærhet. Grus på plenen er irriterende. En kant sørger for at grusen blir liggende i bedet der du ønsker det.
Fordel med grus i hagen
Hvis du vil unngå ugress, bør du legge ut hage og luke fleece under grusen. Du skal ikke være gjerrig med disse fleecene og heller bruke de bedre fra fagbutikken. Det er noen virkelig billige i lavprisbutikker, men du vil ikke kunne nyte dem lenge. Den høyere investeringen er verdt det her. Hvis du sprer et skikkelig tykt lag med grus, det vil si mer enn 7 eller 8 cm, kan du utelate fleeceen, for da sørger grusen alene for at ugresset er sjanseløst, i alle fall så lenge det ikke har samlet seg humus på og mellom øvre steiner. Da er ikke en gang ugressfleece lenger til noen nytte.
Tips:
Vi leser og hører igjen og igjen at katter bruker grusflater som toaletter og liker også å grave der og "grave opp" alt. Dette er ofte rapportert, spesielt med svært fin grus. Det eneste som hjelper her er å legge et PVC-gitter og spre grusen over. Det blir selvsagt komplisert med planter i området, så noe må man finne på. Plenbelegningsstein fungerer på lignende måte.
Hvor mye grus per kvadratmeter?
Mange selskaper som tilbyr Kies på Internett har installert en etterspørselskalkulator på sine nettsider. Der kan du legge inn dimensjonene dine, hvor tykt laget skal være og til slutt får du den mengden som kreves. Du bør gi litt handlingsrom, så ikke bestill for lite, for steinene vil komprimere over tid og da kan du fylle dem opp igjen.
www.hornbach.de/cms/de/de/projekte/hofeinfahrt_machen/wege_mauern_anlegen/kiesrechner/kiesrechner.html
Du bør huske på at de ulike grustypene har ulik vekt. Så hvis du finner et sted at noen har brukt så mye grus for en kvadratmeter, kan du bare relatere dette til området deres hvis de bruker samme grus.
- Formel: ønsket areal i m² 0,05=nødvendig grus i kubikkmeter
- En omtrentlig retningslinje: grus har en tetthet på 1,8 t/m². For et 10 cm tykt lag trenger du rundt 180 kg/m²
Legge prydgrus
Å legge prydgrus er ikke vanskelig. Jorda må være godt forberedt slik at ikke ugress kan kjempe seg gjennom nedenfra, ellers er det ganske enkelt. Det vanskeligste er ofte å bestemme seg for en type grus. Utvalget er stort og du kan alltid finne en interessant art du liker. Det er best å få råd fra en ekspert om fordeler og ulemper med variantene.
- Først må bakken prepareres. Planter som er i ønsket område må fjernes. Større busker eller trær kan selvsagt bli stående, men plener, bunndekke og lignende planter er bedre å plante ut. Stabler du opp pyntegrusen rundt dem, blir de for dype. Mange planter får det ikke til.
- Jorden til ønsket område bør graves, godt 5 cm dyp. Det er bra når alt er i vater. Hvis det er en skråning, bør den stige eller falle jevnt.
- Dekk gulvet helt med ugressfleece. Pinner kan brukes til å fikse disse på plass.
- Hvis det er planter på området, må fleeceen kuttes i korsform. Hjørnene må plasseres tett inntil planten, ellers vil det vokse ugress opp av bakken rundt planten.
- Grusen kan deretter spres over området.
Planter for grusområder
Topptrær plantes ofte. De ser bra ut, spesielt hvis du kjøper dem litt større. Det som vanligvis glemmes er at de trenger omsorg og ikke for lite. De er faktisk ikke beregnet på tørre områder. Det finnes bedre planter som krever lite stell og knapt vann, f.eks. B. Fjærgress og skiftegress. De bringer eleganse til anlegget. Om våren er blomsterløk ideelle, men den ville arten. De har den fordelen at de blir vakrere og vakrere med årene, i motsetning til de høyt kultiverte sortene, som ofte bare blomstrer ett år til. Ellers ryllik, lilla hvitløk, oksetunge, prærieskjegggress, kamillefarver, sølvfarget hagemalurt, junkerlilje, affodil, skjeggblomst, sporeblomst, fjærnellike, elfenbenstistel, palmeliljemannskull, gylden spurge, praktlys, gypso-trekk og mange andre passer mer.
Konklusjon
Å legge prydgrus er ikke vanskelig. I dag når du går en tur finner du mange hager som er ferdig utformet med prydgrus. Det er ingen plen lenger, alt er "asf altert". Områdene fremstår ofte kalde og nakne, med bare ett eller to toppetrær som skiller seg ut. Bortsett fra utseendet, hva med mikroklimaet hvis alle rundt dem lager hagene sine på denne måten? Hvor er insekter, fugler, alle de andre små dyrene? Asf altere og stenge hele hagen bare fordi det ikke krever mye arbeid? For pengene du bruker på å lage hagen slik, kan du kjøpe mange planter og plante dem så tett at de dekker bakken slik at ugress ikke lenger kan vokse. Ikke bare ser det mer naturlig ut, det er også betydelig bedre for oss mennesker, dyrene og miljøet. Å dekke enkeltområder med grus er greit, men ikke hele hagen, takk!
