Hvis du vil lage en grønnsaksplass i hagen din, må du utarbeide et godt konsept på forhånd slik at prosjektet ditt blir vellykket i årene som kommer. Ulike typer grønnsaker krever ulike mengder næringsstoffer. I tillegg oppstår ofte mangelsymptomer eller sykdommer ved monokulturer eller konstant planting. Derfor er det viktig å vite i hvilken kombinasjon og rekkefølge de forskjellige grønnsakene skal dyrkes i grønnsakslappen.
God planlegging er et grunnleggende krav
Hvis du planlegger å lage en grønnsaksplass i hagen din, bør du begynne å planlegge høsten til vinteren året før. Fremtidige dyrkingsarealer kan allerede forberedes nå. Velg et område i hagen som er lett tilgjengelig og oppfyller de nødvendige forholdene på stedet. I tillegg kan bedet graves opp om høsten, jorda forbedres og eventuelt stabil gjødsel eller kompost innarbeides som næringskilde. Nybegynnere bør begynne i det små og sakte jobbe seg inn i grønnsakskonseptet. Arbeid som kan gjøres på forhånd:
- Befruktning
- Jordforbedring
- Planlegging av plantesekvensen og blandingskultur
- Få frø
- Fordyrkingen av plantene i vinduskarmen begynner i februar
Tips:
Et grønnsaksbed bør ikke overstige en bredde på 1,30 meter, da dette sikrer at området er lett tilgjengelig fra alle kanter. Hvis du er i tvil, er det bedre å lage flere små senger i stedet for én stor.
Location
Nesten alle grønnsaker foretrekker en solrik til delvis skyggefull plassering i hagen. Noen arter tåler også middagssol godt. Samlet sett vil imidlertid en seng som gir skygge noen timer om dagen være optimal.
- solfylt til delvis skyggelagt
- minst fem til seks timer med sol per dag
- En vindskjerm kan være nødvendig i trekkfulle områder
Skap de beste forholdene
To ting er spesielt viktige for at grønnsakene skal vokse veldig bra:
- en god jord
- frø av høy kvalitet
- alternativt ferdigvokste planter fra barnehagen
Gulv
Godt drenert, humusrik hagejord egner seg spesielt godt til grønnsaksplasser. Dersom jorda ikke er optimal, må den tilberedes deretter før dyrking. Hvis du ikke er sikker på kvaliteten på hagejorden din, kan du bestille en jordanalyse for bare noen få euro (sett tilgjengelig i hagesentre eller apotek).
- Gjødsle jord med kompost om høsten
- muligens innlemme sand
- grave opp igjen om våren og løsne jorda
- Fjerning av steiner, røtter og ugress
Hvilke grønnsaker skal dyrkes og når?
Når dyrkingsarealet er bestemt og muligens allerede klargjort, starter det faktiske, kreative hagearbeidet. Utvalget av grønnsaksplanter avhenger av ens egen smak, så en gartner bør vurdere hvilke typer grønnsaker han faktisk ønsker å dyrke. Plantene deles deretter inn i to grupper:
- Grønnsaker med lang veksttid (hovedavling): som poteter, kål, agurker og gulrøtter
- Grønnsaker med kort vekstperiode (før- og etterkultur): som spinat eller bushbønner
For at bedet skal kunne brukes best mulig, kombineres nå hver hovedvekst med en for- og/eller etteravling for å danne en bestemt vekstskifte. Det er viktig å sørge for at ikke bare dyrkingstidene stemmer, men at plantene også «kommer overens» med hverandre. Ikke alle typer grønnsaker kan dyrkes etter hverandre eller sammen i bedet.
Tips:
For ikke å gå glipp av tidspunktet for såing, planting og høsting, bør datoene noteres tidlig i kalenderen.
Kaldramme og høyseng
Dekket bed eller til og med et høybed har vist seg å være ideelt for kultivering av kuldefølsomme salat- og grønnsaksplanter. Her er temperaturene høyere allerede tidlig på våren, da resten av bakken i hagen fortsatt kan være frossen, noe som hindrer frostskader. Ideell for å gi plantene et godt forsprang på uteplantene og for å kunne høste tidlig.
Blandet kultur – hva passer sammen?
I tillegg til riktige stedsforhold og jordegenskaper, må det også tas hensyn til kompatibiliteten til de enkelte grønnsakstypene ved planting av et grønnsaksbed. Her skilles det:
- nøytrale planter: Kan enkelt kombineres med andre planter
- fremme planter: visse kombinasjoner har en positiv effekt
- hemmende planter: kombinasjoner som hindrer hverandres vekst
Hvis du vil lage en grønnsakslapp riktig, bør du sjekke på forhånd hva som passer sammen og ikke. Her er noen kombinasjoner som passer godt sammen og gagner hverandre:
- Gulrøtter med mangold, hvitløk, erter, reddiker, tomater, salsify, løk
- Poteter med bushbønner, kålrabi, pepperrot, karve
- Blomkål med selleri, erter og franske bønner
- Zucchini med løk, løpebønner og basilikum
- Agurker med fennikel, kål, rødbeter, salat, erter
Vekslingsrotasjon
Vekstrotasjon spiller en annen avgjørende rolle i dyrking av grønnsaker. Vekstskifte refererer til rekkefølgen grønnsaksplanter dyrkes etter hverandre i samme bed. Ikke bare kan næringsstoffene i jorda utnyttes optim alt, men sykdommer kan også unngås. Hvis en grønnsakslapp legges riktig ut, vil den inneholde høye nivåer av næringsstoffer den første våren. Det er derfor det er fornuftig å først dyrke grønnsaker som er svært utarmende, noe som betyr at de fjerner store mengder næringsstoffer fra jorda. Den treårige avlingsrotasjonen har vist seg vellykket:
- Første år: Dyrk hovedsakelig tungmatende grønnsaksplanter
- Andre år: Plant middels intensive grønnsaker
- Tredje år: Dyrk grønnsaksplanter med middels til lavt utbytte
Høsten det tredje året blir bedet ferdig høstet og gjødslet igjen med kompost. Komposten kan da råtne godt utover vinteren. Dette betyr at grønnsaksbedet er optim alt forberedt for planting om våren. Nå starter vi igjen med tungspiserne.
Hvilke grønnsaker kan ikke dyrkes etter hverandre?
Planter som tilhører samme plantefamilie må ikke plantes på samme bed året etter. To plantefamilier er spesielt berørt her:
- Chenopodiaceae: mangold, rødbeter, spinat
- Cruciferous grønnsaker (Brassiacaceae): reddiker og reddiker, alle typer kål, kålrot (som neper)
Hvis denne regelen ikke følges, kan det oppstå vedvarende angrep med skadedyr, for eksempel klubbrot.
Firemarksdrift eller fireårig vekstskifte
Hvis du har litt mer plass i hagen din, bør du dele bedet ditt i fire områder eller lage fire forskjellige bed. I firefeltsdrift brukes vekstskiftemodellen på hvert av de fire bedene, hver gang forskjøvet med ett år. Mens et bed har et høyt næringsinnhold og er plantet med næringsrike planter, er det også et bed med middels næringsrike planter og et som er dyrket med lavnæringsrike grønnsaker. Det fjerde bedet ligger brakk i et år eller blir utsatt for grønngjødsel for å regenerere.
- Beet 1 Grønngjødsel: Vekstforholdene for senere avlinger er optimalisert. Grønngjødsel demper også ugress og beskytter mot jorderosjon.
- Seng 2: første år av den treårige avlingsrotasjonen (tunge matere)
- Seng 3: andre år av den treårige avlingsrotasjonen (middels mater)
- Seng 4: tredje år av den treårige avlingsrotasjonen (svake matere)
Vekslingen til planter med svakere forbruk skjer årlig. Etter at næringsstoffene er brukt opp, plantes grønngjødsel i det fjerde året.
Hvilke grønnsaker spiser mye?
Følgende varianter krever spesielt høyt næringsinnhold i jorda. Derfor plantes de på grønnsaksbedet året etter grønngjødsel eller etter gjødsling med kompost, for eksempel:
- kål
- Poteter
- Gulrøtter
Middels næringsrike grønnsaker
I det andre året etterspørres grønnsaker som krever middels næringsinnhold. Disse inkluderer:
- Erter
- Bønner
- Agurker
- fennikel
- purre
- Radish
- Tomater
- Pepper
- Kålrabi
- Løk
Littforbrukende grønnsaker
I det tredje året er det bare lave næringsinnhold i jorda. For å utnytte dette optim alt anbefales følgende planter:
- Salat
- Urter
- karse
Tips:
Tomater, rabarbra, jordbær og asparges kan dyrkes på samme sted i mange år.
Eksempler på to bed med vekselvis beplantning
Senge 1
- 1. År: Blomkål og brokkoli
- 2. År: Jordbær
- 3. År: Jordbær
Beet 2
- 1. År: Kålrabi og savoiekål
- 2. År: kinakål og endive
- 3. År: årlige urter
Beet 3
- 1. År: Poteter
- 2. År: Selleri og tomater
- 3. År: Salat og erter
Konklusjon
Å lage en grønnsakslapp på riktig måte er noen ganger ikke så lett for nybegynnere. Det er best å starte i det små og kun dyrke et lite område, som du planter over tre år med ulike grønnsaksplanter ved bruk av vekstskifte og blandingskultur. Det er best å lage en presis treårsplan helt fra starten, som bør følges strengt i denne tiden. Mer erfarne gartnere kan deretter inkludere en ekstra før- eller etteravling i det andre året.
