Et potettårn er et potetbed som er lagt ut i lag. Det finnes små versjoner for balkong eller terrasse og XL versjoner for hagen. Det er fascinerende hvor mange poteter du kan få ut av en potet på denne måten. I snitt kan du se frem til 20 poteter per settepotet fra egen økologisk dyrking. Hvis det ikke er en grunn til å bygge et potettårn selv! Før vi setter i gang, en liten teori for å sikre størst mulig utbytte.
Ramming og fartøy
Potettårnet trenger en kant slik at jorda ikke flyter bort over tid. En høy gryte, bøtte eller boks kan brukes til små tårn på balkongen. Karene skal være ca 80 cm høye og ha vannavløp i bunnen. Avhengig av størrelsen på balkongen kan du også bruke gamle bildekk stablet oppå hverandre som kant.
For sengevarianten kan en kant bygges av forskjellige materialer:
- Kinetråd, fint netting
- Screed matte
- Siv eller bambusmatter
- Trekant (film mellom tre og jord hindrer at treverket råtner for raskt; lerkeved egner seg godt)
- Plastmatter
- Steinkonstruksjoner
Bygg
Plasseringen for potettårnet skal være så solrik som mulig. Underlaget er vanligvis vanlig hagejord. Grus er også mulig hvis det er jord under og vannet kan sive inn.
Dra først et rør med en diameter på ca 60 cm og en høyde på 80-100 cm fra det valgte materialet. Dette krever et 1,9 m til 2 m langt stykke netting eller matte. Røret lukkes best med kabelbånd eller wire. Undergrunnen må ikke under noen omstendigheter la regn og vanningsvann samle seg. Plasseringen av rullen må være på bakkenivå og godt forankret.
Hvis du ønsker å sette opp potettårnet ditt på enga, bør du grave opp torva i passende omfang på forhånd. Sett deretter opp kantlisten og plasser gresssonden opp ned igjen. Dette gir potettårnet et stabilt fotfeste også på plenen Stabilitet er viktig, ved behov kan du noen steder forankre sylinderen i bakken med lange bambuspinner eller lignende.
Ved tett folie eller matter bør det være mulig å kutte hull i siden dersom potetplantene ønsker å finne veien dit.
Settepoteter
Heldigvis er det fortsatt et stort utvalg settepoteter tilgjengelig i spesialbutikkene. Disse inkluderer uvanlige gourmetpoteter og nesten glemte gamle potetsorter. Det trengs rundt 30 settepoteter til en plante. Men du kan også bruke vanlige økologiske poteter. Det er en fordel om du begynner å dyrke med ferdigspirede poteter. For å gjøre dette kan du legge settepotetene ved siden av hverandre på litt jord. De trenger da lys og temperaturer på 10 til 15°C for å spire.
Fylling
Potettårn i det åpne feltet:
Hvis du vil være på den sikre siden, begynn å fylle potettårnet ditt først etter ishelgenene. Poteter liker ikke nattefrost.
I områder med fare for voles, anbefales det å fore bunnen av sylinderen med ståltråd eller en solid, perforert film for å hindre at smågnagere kommer inn der.
Halm eller tørket gressklipp legges deretter på toppen. Dette laget kan bli opptil 30 cm høyt. Dette holder deg god og varm og forhindrer gjørmete jord i bunnen av beholderen. Veggene på røret (laget av trådnett) er også foret med halm. Men papp eller avis passer også til dette. Har du en kan du også bruke store rabarbrablader. Materialet skal definitivt forhindre at jorda sildrer ut, men må alltid gi smutthull for de voksende potetplantene.
Neste lag er jord eller en blanding av moden kompost og jord, omtrent 10-15 cm høy. Bruker du vanlig hagejord kan du oppgradere den ved først å strø et tynt lag med hornspon på det respektive strålaget.
Seks til åtte settepoteter legges nå på dette første jordlaget i en avstand på 4 cm fra kanten. Litt jord legges så på toppen. Et lag med halm mellom jordlagene fremmer dannelsen av knoller. Etter halmen ble det lagt jord og ytterligere seks til åtte settepoteter på kanten. Så jord, så halm og igjen jord. Hvis mulig, plasser potetene i hullene fra forrige lag. For de to siste potetlagene legges ikke potetene lenger bare i en ring rundt kanten, men også fire-fem poteter i midten. Fordi disse to lagene senere vil spire urtene sine oppover. Vann til slutt godt. Hvis du vil være på den sikre siden at alle lag får nok vann, kan du vanne hvert lag separat.
Potettårn i en krukke
Ikke fullt så høyt, ikke fullt så mye utbytte, men fascinerende nok til å tilberede noen delikatesser med hjemmedyrkede poteter senere.
Beholderen må ha nok dreneringshull; vannlogging vil fremme råte på alle deler av planten i jorden. Normal pottejord kan brukes som underlag. Blanding med kompost er gunstig. Du starter med et 15 cm høyt jordlag som settepotetene legges på, avstanden mellom dem er ca 8 cm. Legg 10 cm jord på toppen og vent til de første bakteriene blir synlige. Når småplantene er ca 15 cm høye kan du fortsette. Tilsett nå jord igjen til tuppene til den minste grønne fortsatt stikker ut. Dette prinsippet fortsetter. Tårnet bør ikke være høyere enn 80 cm. Hvis du vil, kan du alltids legge til en ny potet når du fyller på. Men selv uten dette tiltaket danner potetplanten stadig nye knuter på bladaksene. Jorda må holdes fuktig. For mye fuktighet eller til og med vannlogging bør unngås.
Tips:
Det finnes også en variant for utålmodige mennesker med lite fritid. Bare legg potetene i en pose med pottejord. En 40 liters pose med jord tømmes bortsett fra litt jord og rulles sammen. Ikke glem å lage ventilasjonshull. Gjem en eller to settepoteter der inne. Nå, i henhold til "piling up-prinsippet", når plantene vokser, rull posen ytterligere opp og fyll den med jord til den er nesten full igjen.
Omsorg
Vedlikeholdsinnsatsen er ikke spesielt stor. Det er bedre å vanne potettårnet grundig en gang i uken fremfor litt hver dag. Til syvende og sist må vannet trenge jevnt og inn i det nederste laget.
Du bør sjekke regelmessig for å se om bakterier vil spire fra sidene og kanskje trenger litt mer plass til å vokse ut. På dette tidspunktet må hull forstørres eller nyklippes.
Sneglebekjempelse er også veldig viktig, for de liker dessverre potetgresset. Det betyr å iverksette egnede tiltak i god tid. Med denne relativt lave vedlikeholdsinnsatsen kan du nå vente i fred til innhøstingen.
Harvest
Avhengig av type potet kan den høstes fra sensommeren til høsten. Det sikre tegnet på riktig høstetidspunkt er den tørre urten. Avhengig av beholderen er det to metoder for høsting. Du begynner forsiktig, og fjerner lag for lag med en spade eller hendene. Fordelen med denne metoden er at potetene er ferske og høstes kort tid før konsum.
Den andre metoden kan være å ganske enkelt åpne mattetårnet igjen. Så faller den sammen og potetene ruller ut. Hvis du kan vente litt lenger med å høste: Etter at urten dør, vil potetene fortsette å vokse i omtrent to uker.
Tips:
Hvis du lar potetene ligge lenger i bakken, kan du forbedre lagringstiden. For over tid blir skallet litt tykkere.
Konklusjon
Hvis det ikke gir glede. Eller for å si det på en annen måte, verken plassmangel eller tid er nå argumenter mot å dyrke egne poteter. Tårnet gjør det mulig! Når man ser det brede utvalget av poteter fra enkelte leverandører, får man uunngåelig lyst til å dyrke poteter selv. Med Bamberger Hörnchen eller Kerklauer Kipfler mot det alltid samme utvalget i supermarkedene!
