Den flate overflaten er selvfølgelig ideell for hager og eiendommer. Noen ganger er imidlertid lokale forhold slik at høydeforskjeller må kompenseres for. Da kommer du som regel ikke unna en jordmur eller en voll. Og festingen og plantingen er avgjørende faktorer her. Her er noen små tips som kan hjelpe deg å gjøre alt riktig.
Byggetillatelse
For å kunne bygge en jordmur kreves det ofte byggetillatelse. Kravene varierer imidlertid fra stat til stat. En fylling eller fylling er i prinsippet også et konstruksjonssystem som under visse omstendigheter kan ha lignende virkning som en bygning. Det avgjørende for evalueringen er størrelsen og spesielt høyden på systemet. I denne sammenheng er det også viktig at foreskrevne avstander til naboeiendommer skal overholdes. Søknad om byggetillatelse skal leveres til ansvarlig kommune eller by. Godkjenningsmyndigheten er alltid bygningsmyndigheten. Søknaden skal vanligvis vedlegges en plan som i detalj viser fyllingens form og dimensjoner.
Tips:
Det er best å spørre din lokale eller kommunale administrasjon på forhånd om det er nødvendig med byggetillatelse og hvilke dokumenter som må fremlegges.
jord
Hvis du ønsker eller trenger å lage en voll, trenger du riktig materiale – og mye av det. Konvensjonell jord er helt tilstrekkelig for dette. Enten tar du den fra din egen eiendom eller får den levert til deg av et firma som har spesialisert seg på det. Mengden som kreves avhenger selvsagt av størrelsen på den planlagte bakken. En ekstremt viktig faktor i denne sammenhengen er tilbøyeligheten. I prinsippet bør det ikke overstige en vinkel på 45 grader, ellers blir skredfaren for stor. Følgende gjelder: jo flatere helningsvinkelen er, jo mer plass kreves det for skråningen. Motsatt betyr dette også at en større mengde jord er nødvendig. Nøyaktig informasjon om mengden er naturlig nok vanskelig da den avhenger av lokale forhold.
Stratifisering og investering
I hovedsak innebærer å lage en skråning å fylle opp jord. Dette kan gjøres enten med trillebår og spade eller med gravemaskin. For større gjenstander vil du neppe kunne unngå å bruke tungt utstyr, ellers ville innsatsen vanligvis ligget utenfor lekfolkets evner. Det er best å velge grove steiner som grunnlag for vollen. Konvensjonell jord legges på toppen. Til slutt anbefales et lag med humus, da skråningen vanligvis er beregnet for planting. Systemet består derfor av tre lag, hvorav det sentrale jordlaget er det klart største. Etter fylling er det viktig å først la jorda synke inn og deretter, ideelt sett, å tampe den ned med en vibrator for å unngå utilsiktet jordtap.
vollmatter
I området av skråningens øvre overflatelag kan såk alte fyllingsmatter være et første skritt mot å stabilisere skråningen. Dette er et stoff laget av kokos som ganske enkelt legges på bakken og festes med trepinner. Tommelfingerregelen er: jo strammere stoffet er, jo bedre festeeffekt. Målet er å konsolidere jorda så godt som mulig i området av den bratte overflaten for å sikre den til buskene og gresset som skal plantes senere kan slå rot. Kokosmattene råtner over tid av seg selv og trenger ikke fjernes separat. De er tilgjengelige i forskjellige størrelser og design fra hageforhandlere og jernvarebutikker.
Fikse tiltak
Hver skråning må sikres for å hindre utglidning på lang sikt. I alle fall kreves det passende feste ved foten av den bratte flaten. I noen tilfeller kan det også være nødvendig å feste sidene. Alle festetiltak har en støttefunksjon. Vegger av alle typer egner seg best til dette - fra murmuren til tørrmuren. Under visse omstendigheter kan det være nødvendig å legge et fundament for veggen. Det er også viktig å installere drenering for å drenere vann i området mellom bunnen av skråningen og veggen. Hvis det er for komplisert å bygge et fundament for deg, kan du også bruke en trepalissade. Denne består av individuelle trestaker som rammes ned i bakken på rad.
Planting
Å plante en jordbank gir ikke bare mening av visuelle årsaker. Det som er enda viktigere er at plantenes røtter holder sammen jorda og på denne måten stabiliserer den. Anleggene tjener også til å sikre sikkerheten til hele systemet. Det første man tenker på i denne sammenhengen er vanligvis gress. Ikke rart: en grønn ås fremstår enkel, men også veldig naturlig. Du bør imidlertid huske på at gresset må klippes regelmessig. Men klipping i en skråning kan være en stor utfordring. Dette lar seg vanskelig gjøre med en vanlig gressklipper. Et alternativ er å bruke ljå, som selvfølgelig er mye mer komplekst og krever mye øvelse. En type plen i en skråning anbefales vanligvis bare hvis helningsvinkelen er relativt liten.
Plantearter
Det er mye lettere å plante busker og bunndekkende stauder enn å plante gress. På den ene siden ser denne kombinasjonen bra ut, og på den annen side sikrer den pålitelig at den skrånende bakken har mer støtte. Når plantenes røtter er godt forankret i bakken, danner de et relativt tett nettverk med sine utallige forlengelser som til en viss grad holder jorden på plass. Følgende plantearter har vist seg å være spesielt egnet:
- Lady's Mantle (Alchemilla mollis)
- Gullnesle (Lamium galeobdolon)
- Storksneb (geranium)
- Fairy Flower (Epimedium)
- Waldsteinia (Waldsteinia ternata)
- Teppe Johannesurt (Hypericum calycinum)
- Ivy (Hedera helix)
- Ysander (Pachysandra)
Teppet johannesurt, eføy og ysander har den store fordelen at de ikke mister bladene selv om vinteren og gir dermed ekstra beskyttelse ovenfra selv når det er et tykt snøteppe. Alle plantearter som er nevnt er også svært lettstelte og robuste. De er også relativt lite krevende og selvfølgelig hardføre. Når du velger planter, er det viktig å vurdere hvilken plassering de foretrekker. Siden jordvegger svært ofte er utsatt for direkte sollys, kan kun planter som krever en solrik plassering brukes.
Plante planter
En skråning er generelt plantet så tett som mulig fra topp til bunn. Det skal imidlertid bemerkes at visse avstander må opprettholdes. Den beste måten å finne ut hvor store disse må være, er å kontakte barnehagen eller fagforhandleren der du kjøper dem. Hvis du tidligere har plantet fyllingsmatter, må det kuttes et hull eller sp alte i matten for plantehullet, ellers ville ikke røttene kunne trenge gjennom det. Det tar selvfølgelig litt tid før plantene er virkelig godt forankret i jorda. Det anbefales derfor å gi jorda et lag med barkdekke de første ukene og månedene. På den ene siden beskytter dette jorda mot uønsket erosjon. På den annen side forhindrer den også overdreven vekst av ugress som konkurrerer med stauder og busker.
Vanndrenering
Knapt noen plante kan takle vannlogging. Drenering av vann er derfor spesielt viktig i en jordvegg. Grøfter på sidene av veggen fylt med småstein kan gi verdifull støtte. Generelt er natursteiner i forskjellige størrelser perfekte for voller. Hvis de plasseres riktig, beskytter de ikke bare enkeltplanter mot fallende vann, men stabiliserer også jorda til en viss grad.
